Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

08/03/2009

Risqué taggelek

Filed under: politisk, Viktig — Tags: , , , , , — Invi @ 23:53

Dette funket fint internt i PACNHC, og jeg har fått oppgaven med å prøve å drasse med andre mennesker.

Her er reglene:

  1. Gå inn på puritytest.net
  2. Ta en av testene.
  3. Skriv et blogginnlegg hvor du inkluderer hvilken av de tre testene du tok, disse reglene og scoren din i prosent.
  4. Tagg et par mennesker, eller alle som føler seg kallet (men ikke press noen til å delta.)
  5. Link gjerne tilbake til dette innlegget, så du ikke får skylden for å være unødvendig pervers.)

(For å følge mine egne regler: Snittresultatet mitt ble ca. 54%. Jeg har tatt alle de tre testene.)

Bakgrunnen for denne taggeleken er altså stort sett politisk. For en stund siden satte vi oss ned og spurte oss selv og hverandre hva vi kunne gjøre for å fremme åpenhet, respekt og toleranse på en måte som ikke har blitt gjort hundre ganger før. De fleste av oss internt mener at svaret er å være overdrevent åpne og ærlige, men det passer ikke for alle. Så kom noen (vel, jeg) på at puritytest.net er en akkurat passe ufarlig greie. Det er massevis av utrolig usaklige spørsmål (Unnskyld meg, men hvordan gjør det meg mer uren å massere andre mennesker eller kysse dem på hånda?) som gjør at uansett hvilken score noen får, så sier det egentlig ikke så VELDIG mye om hva de har bedrevet. Radical honesty uten så veldig mye flaue greier, med andre ord.

Advarsel: Etter litt testing kom vi fram til at samme person kan få forskjellig score på de forskjellige testene. Jeg fikk nettopp 52,5% på 200-spørsmålstesten og den på 500 plasserte meg på 55%.

Alle som leser dette er herved tagget. De som ikke vil delta oppfordres til å få andre til å gjøre det. Eventuelle spørsmål kan mailes til meg på invidia.tempestarii@gmail.com, eller legges igjen i kommentarfeltet.

28/02/2009

Et par innrømmelser klokka fire om morgenen

Filed under: Lister, Rabling og babling, Viktig — Tags: , , — Invi @ 04:38
  • Jeg savner deg. Lurer du på om det er deg jeg snakker om? Om du savner meg savner sikkert jeg deg også, sånne ting funker ofte begge veier.
  • En del av meg sier at jeg burde ha vært litt mer hypokonder. Om de oppdager at det faktisk er noe potensielt livstruende galt med meg på MR/ultralyd/blodprøver, har det pågått så lenge at jeg er så godt som død nå.
  • Nei, det brevet ble aldri sendt.
  • Ja, jeg var kanskje en smule skuffet på et par omrpder, men egentlig mest overrasket på de fleste andre. Positivt overrasket, tror jeg.
  • Du trenger ikke spørre noen om å spørre noen om å spørre noen som å finne ut av noe. Du har nok rett.
  • Ja da, jeg tenker på deg også. Jeg tenker på andre mennesker uligens unaturlig ofte, det er så alt for lett å minne meg på noe sånn jeg er nå.
  • Han har vært i tankene mine hver dag siden han døde. Det blir 765 dager med tanker.
  • Målet mitt er å bli for gammel for ‘forver 27 club’.
  • I går brukte jeg nesten 300,- på fullstendig poengløse ting på nettet. For meg er det mye å bruke på sånt.
  • Jeg ser på Eurovision Song Contest frivillig. Hvert år har vi en online commentary-greie. Det er GØY. Spør meg om å få bli med om du vil, så skal jeg se om vi har plass.
  • Øverst på ønskelista mi står et sted å dra til.
  • Nei, jeg har ikke peiling på hva jeg skal «bli», og av diverse merkelige grunner bryr det meg ikke. Jeg tror det er overmot det heter.
  • Jeg. Har. Ikke. Peiling.
  • Jeg har på meg gamle armybukser som er for trange i livet når jeg sitter, ulltrøye og en gul skjorte fra H&M jeg har lukket igjen med sikkerhetsnåler, fordi alt fra det stedet har obligatorisk utringning til navlen.
  • Ja, det finnes ting jeg ikke sier til så mange. Det er mest for å beskytte dem, men også fordi jeg ikke helt har lyst til å se disse tingene i hvitøyet. De pleier å oppholde seg i utkanten av synsfeltet.
  • Akkura nå hører jeg på Madrugada. Our Time Won’t Live That Long. Det gjorde den ikke. Hvorfor hørte vi aldri på Madrugada?
  • Når jeg skriver «du» er det som oftest addressert til en eller annen person jeg forestiller meg lese akkurat den setningen.
  • Jeg håper at vi kan bli bedre kjent. En del av meg jobber for det, den andre forteller meg at det er umenneskelig av meg å drasse flere mennesker inn i livet mitt akkurat nå.
  • Unnskyld. Der, jeg sa det. Du skylder meg en tilbake.

17/02/2009

Vennligst ikke…

Filed under: Mitt liv som veganer, Viktig — Tags: , , — Invi @ 19:49
Stjålet fra itsnature.org.

Bilde stjålet fra itsnature.org.

Jeg prøver å holde meg unna preacy-attituden mange veganere har. Som regel holder jeg elegant kjeft, med mindre noen inviterer til debatt, men enkelte ting irriterer meg grenseløst. Derfor har jeg bestemt meg for å la denne selen få si et par ord:

Hei, du der! Sånne som deg spiser sånne som meg. Spesielt karrierekvinner og barn, de er fæle. De betaler andre sånne som deg for å stikke spyd igjennom hodet på sånne som meg. Hva som skjer etter det vet jeg ikke helt, men jeg vet hva resultatet er – små, runde piller i esker som det står «Selolje – Omega 3» på. Jeg har ikke funnet ut hvorfor mange av dere gjør sånt. Hva med å spise litt bedre, i stedet for å prøve å gjøre opp for den paprikaløse grandiosaen du hadde til middag ved å ta kosttilskudd som ikke nødvendigvis har noe som helst for seg?

Det var det DEN selen hadde å si, altså. Hyggelig med besøk.

Edit: Aldri si noe negativt uten å tilby et bedre alternativ. Her er mitt forslag: Lag mat med raps- og linfrøolje. Få i deg et par teskjeer per dag, og spis grønnsakene dine. Oi, der var omega 3 og omega 6 dekket. (Du kan jo også prøve å spise hudkrem. Masse linolsyre der, ofte.)

27/12/2008

Fuck nyttårsløfter, i år bør verden innfri noen av mine nyttårsØNSKER. Ellers.

Filed under: Rabling og babling, Viktig, Vinter — Invi @ 20:50

Her er de, altså, min nye tradisjon – nyttårsønsker (Rangert i synkende grad av sjanse for innfrielse):

For 2009 ønsker jeg…

  • At tiåret endelig skal ebbe ut (Veldig sannsynlig, med mindre noen påstår at det ikke begynner før i 2011 eller 2013.)
  • At minst ett band jeg er glad i skal gi ut en ny skive (Tja, det har da vært ett hvert år til nå…)
  • At jeg skal få skrevet minst to bøker i løpet av året (Humla suser, barn gråter og Invi skriver. Sånn er verden.)
  • At Rødt skal få inn minst en person på stortinget (Finanskrisa og overmot, dere, fin kombinasjon!)
  • At minst en person jeg kjenner skal gi opp og bli veganer (Jeg SKAL hjernevaske noen.)
  • At noen lager mat til meg (Jeg prøver å hinte til at det skjer ganske sjelden her…)
  • At bror skal la være å høre på meg og gjøre ett eller annet idiotisk med livet mitt (Det kommer til å skje, jeg kan like gjerne ønske det velkommen. Grunnen til at det er så langt ned på lista er at det muligens allerede har skjedd.)
  • At jeg skal finne igjen noen jeg enten har lett etter eller ikke visste at jeg savnet (Det pleier å skje, men jeg vil ikke være… Overly confident.)
  • At jeg får et år fritt for død og fordervelse i omgangskretsen (Haha.)
  • At Karina endelig klarer å skrive ferdig en hel bok (HAHAHAHAHA! … Neida.)
  • At jeg på mystisk vis klarer å ta det valget som får det mest konstruktive og varierte resultatet og være fornøyd med det (Meh. Wish me luck.)
  • At griser skal lære seg å fly andre steder enn på platecovere (Og foran øynene mine, men ingen andre siden)
  • At de dumme legene skal være snille og si ‘Oi, men det her kan vi fikse!’ (HAHAHAHAAAHAAAHAAAA.)

Selvfølgelig er det ganske mye mer, men i år skal jeg være litt beskjeden. (HAAAAAAAAAAAA.)

    17/12/2008

    Dagens dose antipsykologi

    Filed under: Rabling og babling, Viktig — Tags: , , — Invi @ 18:57

    Jeg har gode nyheter til deg, verden: Noen ting er faktisk bullshit, selv om mange er med på det.

    Nei, jeg skal ikke snakke om organisert religion, FRP eller Facebook. Heller ikke hadde jeg planer om å nevne Freud og hans stedfortredere i hverdagen så alt for mye. Kjønnsroller får bare en kort introduksjon, og jeg er ikke sikker på hvor mye plass gruppementalitet egentlig fortjener.

    Hvorvidt vi alle har et innebygt moralsk kompass eller ei har heller ikke noe med saken å gjøre. Jeg skal snakke om ordtak.

    I løpet av livet må vi alle ta valg. Mange kan kanskje si at alle sammen var opplagte, eller at de aldri egentlig har måttet velge, men det er neppe sant. Det å ikke gjøre noe er det største valget som er, fordi du lar andre få kontrollen.  Av erfaring vet jeg at det er lettere å leve med å ha gjort noe enn å ha latt være, men selv det har jo unntak – Dreper du noen, for eksempel, er det som oftest mye verre enn å ikke gjøre det, med mindre det å ikke gjøre det hadde ført til at noen andre døde i stedet. Kompliserte greier.

    Det jeg hadde planer om å sette fokus på var mentaliteten med at man ikke skal angre på noe, men at man skal være glad for alle erfaringer man får og bruke dem til å bygge seg videre, i stedet for å sitte igjen i fortiden.

    Problemet er at de som påstår å virkelig kunne stå inne for dette, de som ofte blir sett opp til på grunn av det, enten er fulle av dritt, uinteressante mennesker eller løgnere. Hvorfor? sier verden – Jo, la meg forklare, nå.

    Nei, man skal ikke leve livet sitt i fortiden, det hjelper ingen, men der stopper det. Man må angre på ting, det må man bare. Man kan ikke bare si at «Hei, nå har jeg lært at det var en dårlig idé å såre noen på den måten, det får jeg vel ikke gjøre igjen.» Det blir for følelseskaldt, og man ender opp med å ikke tenke særlig over det, man gjør det igjen. Dessuten er det ikke alt vi angrer på som ikke kan gjøres noe med, mange ganger gjør anger at vi ordner opp i saker og ting og deretter ikke har noe å angre på i det hele tatt. Anger er en sterk følelse, og det er en viktig følelse. Katolikkene har et poeng der, feilsteget er at det ikke er noen gud vi trenger tilgivelse fra. Det er de det gikk utover, det vi gjorde, om det er andre eller oss selv. Oftest er det oss selv valgene våre går utover, nemlig.

    Nei, det er ikke godt å angre på ting, det er ikke det. På en annen side, om man ikke gjør det, er vi i en mye mer utsatt posisjon.

    Da har vi forklart hvorfor de muligens er fulle av dritt. Hvordan kan det ha seg at de muligens er uinteressante opplevelser?  Jo, som sagt, vi tar alle valg. Valg som kunne fått vilt forskjellige konsekvenser. Det er naturlig å lure på hva som kunne ha skjedd om vi tok et annet valg, og det skal godt gjøres å klare å la være. Klarer man det, skal man være ganske… Ja, uinteressant.

    Hvorfor er de muligens løgnere? Enten sier de at de står for noe de ikke står for for å få respekt og virke som ‘friere’ mennesker, eller så forteller de seg selv ting som ikke er sant. Mange, mange mennesker bruker fornektelse som en måte å takle ting på, i stedet for å ta en titt på dem. Fornektelse er på mange måter det motsatte av anger, og det er kanskje den mest selvdestruktive tingen det går an å foreta seg.

    Nei, jeg mener ikke at alle bør stå igjen i fortida, men jeg mener at den må være med oss. Minnene våre er det som gjør oss til hvem vi er, hvordan vi reagerer på ting, hva vi liker og viktigst av alt hvordan vi kommer til å ta valgene våre i framtida. Vi må ikke la angeren ta overhånd, men vi må bruke den til å finne fred med oss selv og valgene våre. Fornektelse ender bare med en hel haug opphopede følelser som ikke har noe for seg.

    Har noen gjettet at jeg står ovenfor et stort valg ennå? Ikke det? Vel, det kommer nok mye om det etterhvert, men først trengte jeg et oppgjør med min egen tenkemåte.

    Blogg på WordPress.com.