Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

30/11/2008

Fight Club, innvoller, Chuck Palahniuk og modernisme

Filed under: Anbefales, Se hva jeg fant! — Stikkord: , , , — Invi @ 18:39

1st RULE: You do not talk about FIGHT CLUB.

2nd RULE: You DO NOT talk about FIGHT CLUB.

3rd RULE: If someone says «stop» or goes limp, taps out the fight is over.

4th RULE: Only two guys to a fight.

5th RULE: One fight at a time.

6th RULE: No shirts, no shoes.

7th RULE: Fights will go on as long as they have to.

8th RULE: If this is your first night at FIGHT CLUB, you HAVE to fight.

De fleste har vel egentlig sett, lest eller hørt om Fight Club. Ikke alle vet at filmen er basert på en bok, eller at det er der fenomenet kommer fra, men boka er altså skrevet av Chuck Palahniuk. I den typiske ‘boka versus filmen – hvor ligger forskjellene?’ vil jeg si at ingen film kan noensinne bli like grafisk voldelig som en av Palahniuks bøker. Mannen er kjent for å få ‘stereotypiske’ machomenn menn til å lese, og det sier egentlig sitt. (Ekstra morsomt blir det når man vet at Chuck Palahniuk er homofil.)

I september i år kom en annen film basert på en av bøkene hans ut, nemlig «Choke«. Boka handler om en mann som betaler for at moren skal få bo på gamlehjem ved å late som om han kveles på diverse resturanter, og så prøve å få så mye som mulig penger ut av de som hjelper ham. Han er ute av stand til å ha et normalt forhold av diverse grunner, og besøker foreninger og gruppemøter for sexavhengige regelmessig fordi det er det letteste stedet å skaffe en one-night stand.

Fight Club og Choke kan høres ut som kontroversielle filmer i seg selv, men det er bare frem til man blir klar over hvilke av Palahniuks bøker som er de neste til å bli filmatisert. To av dem er faktisk i produksjon som filmer i skrivende stund. Først et undergrunnsystem av mennesker som samles for å slåss, så en mann som utnytter alt han kommer over. Hva er vel da historien i de to neste bøkene som snart er å se på kino?

Innvoller, halve ansikter, kokte mennesker og menneskenes natur.

Invisible Monsters har sin egen IMDB-side allerede.  Haunted har blitt tatt opp av en belgisk regissør. Begge filmene satser på å bli den neste som kommer ut, altså får vi kanskje se begge i 2010.

Haunted handler om en gruppe mennesker som skriver seg på en slags koloni for skribenter. I løpet av tre måneder skal de skrive sitt mesterverk. Boka er bygd opp av tre elementer: Hva som skjer med menneskene som er låst inne i gamle teaterlokaler og egentlig skal skrive, en eller flere historier om/av hver enkelt av personene og et dikt som handler om de enkelte, som kommer like før novellene. En av de mest berømte historiene er Guts, som jeg har linket til før. Flere, om ikke alle, av de mindre historiene er på en eller annen måte dypt bevegende, gjerne i samme retning som Guts – altså noe i retning av ‘Oh my goodness, jeg tror magen min kommer til å hoppe ut igjennom ørene’.De andre historiene handler om flere mord, en kokk som blir kokt i en varm kilde, rike mennesker som later som om de er uteliggere, en tolvåring som later som om han er åtti og en trygnesnylter. I tillegg kapper deltagerne av seg diverse lemmer etterhvert som tida går, for å være det mest tragiske offeret. Alt sammen er beskrevet ned til siste, lille, gyselige detalj. og nå skal det bli film.

Invisible Monsters har jeg faktisk ikke lest ferdig ennå, men hovedpersonen er en modell som får skutt av hele underkjeven. Boka hopper hit og dit – som et moteblad, i følge boka selv. Hovedpersonen ender opp med å forlate det gamle livet sitt for å finne et nytt, sammen med diverse andre mennesker, ledet an av en pre-operativ transvestitt. Også her er alt fra branner til mangel på ansikt fantastisk beskrevet. Som hovedpersonen sier: «Birds ate my face.»

Da er det bare å sette i gang å lese, altså. (Om noen trenger bøkene, er det bare å spørre meg eller bror.)

Reklamer

29/11/2008

Hei, verden, nå skal du reddes!

Filed under: Anbefales, Lister, To do — Stikkord: , , , , — Invi @ 18:00

Verden klager over mange ting. De tingene den virkelig har å klage over, blir nesten aldri hørt. De delene av verden er for langt unna hodet til å ha en stemme, for langt unna de klappende armene eller de trampende bena. Man kan kalle dem verdens milt. Andre deler av verden igjen, ganske sentrale deler, kan ses på som blindtarmen – ingen hører på dem, bare på hodet som skriker at det gjør vondt.

Poenget her er at det verden klager mest over, det som høres best, er dette: ‘Jeg kjeder meg!’ Derfor skal jeg hjelpe alle stemmene som roper «Jeg kjeder meg!» sånn at de kan slutte å kjede seg, og deretter gå og lytte til milten sin:

21 ting man kan gjøre:

  1. Starte en blogg eller skrive et blogginnlegg om hva som helst. Her er en ‘random word-generator’ for de som trenger en idé.
  2. Lage og spise mat. Mange gjør det litt for ofte når de kjeder seg, men man må jo ikke spise noe usunt – Hva med å bruke litt tid på å finne et bedre alternativ til det man egentlig hadde planer om å spise?
  3. Danse. Fin måte å bruke tid, få utløp for litt energi og le av seg selv på. De som danser mye, burde prøve en stilart de ikke er vant til i det hele tatt.
  4. Skru på første og beste barnekanal og skrive en anmeldelse av det første programmet du får sett hele av. Jo mer programmet er rettet mot veldig unge barn, jo bedre. Utrolig morsomt å gjøre, og enda morsommere for andre å lese – bare forestill dere en typisk Dagbladet-analyse av Teletubbies.
  5. Rydde. Rydding i seg selv er ofte kjipt, men ikke om man finner på noe gøy med det. Jeg, for eksempel, sorterer klærne mine etter farger og setter opp bøkene i bokhylla etter første bokstav i hovedpersonens navn.
  6. Stalke gamle venner og fiender. Google er en fin ting, det samme er de sosiale nettverkene når det gjelder å finne folk. Finn igjen noen du ikke klarer å slutte å tenke på, eller finn en gammel plage og le av hvor patetiske de har blitt. (Innrøm det, begge deler frister.)
  7. Lag en kalender. Hvorfor skal adventskalendere absolutt bare være før jul? Det er jo massevis av andre ting man kan glede seg til, og alt blir så mye bedre om man forbinder noe positivt med det. Lag en pakkekalender som teller ned til en filmpremiere, eller en kalender med en ‘connect the dots’-oppgave fra fra internett med like mange prikker som det er dager til bursdagen din.
  8. Skriv en utrolig lang, detaljert liste om ett eller annet. Fire ganger har jeg skrevet ‘100 ting jeg elsker’, hva med å prøve noe som f. eks. ’50 ting ingen eller veldig få mennesker vet om meg’?
  9. Kjøp fancy penner og papir og skriv din egen grunnlov! Heng den opp på veggen, og selg kopier om den blir skikkelig kul.
  10. Se på en film som av en eller annen grunn faktisk er gratis. Mange av disse har morsommere bakgrunner enn de som er gratis, men på et ulovlig grunnlag. Jeg foreslår Zeitgeist I og II (Laget for å informere), en film av Ed Wood som f. eks. Glen or Glenda eller Plan 9 From Outer Space (Filmene konkurrerer om å være anerkjent som ‘verdens verste’, så selvføgelig er de store kultklassikere) eller Boy Who Never Slept (Laget med et budsjett på $200). Kan være en idé å skrive analyser av disse filmene også…
  11. Hør på de sangene du ikke vil innrømme at du liker. Du kan påstå at du bare hører på indie prog-punk og steamgrunge-ballader så mye du bare gidder, men jeg vet at du ikke trykker på [X] med én gang
  12. Snakk med deg selv. Dette er et spesielt godt råd til de som føler at tiden går så alt for fort uten at de får utretta noa om de er alene; oppfattelsen vår av tid avhenger mye av om vi selv eller noen i nærheten snakker eller ei. Dessuten kan man risikere å bli bedre kjent med seg selv eller finne en samtalepartner som er enig. (Eller uenig.)
  13. Sjekk om du har noen skjulte talenter. Tegn, mal, strikk, snekre ett eller annet, lag dessert, syng, ri på  kua til naboen, skriv en roman, lag en film, prøv deg på pixel art, plukk fra hverandre en elektrisk gjenstand… Lag en liste over ting du har gjort som du ikke vanligvis gjør, hvor bra det gikk og om du har planer om å gjøre det igjen. (Nei, ‘kua til naboen’ betyr ikke kona hans. Bilen, derimot…)
  14. Gå ut. Om du bor i en by, sett deg på bussen til et sted du ikke har vært, ikke er så ofte eller bare har hørt fæle ting om og sett deg ned der en stund. Se på menneskene, tegn, skriv eller hjelp et tilfeldig menneske for å få kontakt. Om du bor et sted som er litt vel langt fra en by, gå en tur, hils på menneskene som går tur med hunder og barn og ta med et kamera for å ta bilder av pene ting, snåle ting og deg selv.
  15. Bli kjent med et nytt menneske. Kommenter på en tilfeldig blogg, sett deg ned ved siden av noen på bussen, snik deg inn i en IRC-kanal om noe du ikke har peiling på, legg til tilfeldige addresser på MSN, dra på en lokal kulturell ting og snakk med folk der.
  16. Spill spill. Ikke nødvendigvis hjernedøde ting fra 1001spill.no, men for eksempel Interactive Fiction (Anbefaler Suveh Nux, Violet og alt Adam Cadre har laget.), MMORPGs (Ikke nødvendigvis WoW. Prøv noe raskere, gratis og sosialt, som for eksempel MapleStory på en jukseserver) eller sett deg ned og spill igjennom MOTAS (Mystery of Time and Space, en ‘point and click’-legende).
  17. Se på det som pleide å være yndlingsfilmen din for noen år siden, hør på musikken du likte da, les igjennom gamle tekster og skoleoppgaver og dykk ned i gamle chattelogger. Ta på deg klærne du ikke har kastet, og snakk med mennesker du ikke har sett på en god stund.
  18. Sett deg et Stort, Skummelt, Snålt mål og sett i gang med å jobbe mot det. Om du allerede har et, er det sikkert ett eller annet du skulle ha gjort.
  19. Let etter en/et sang, film, bilde, maleri, bok eller hvasomhelst i en sjanger/stilart du ikke liker.
  20. Les en gammel bok. Massevis av fine, gamle bøker ligger ute gratis – som foreksempel alle greiene til Oscar Wilde, men også mer ukjende godbiter som for eksempel en ukjent jentes dagbok og bøker skrevet om slaveriet i USA, av slavene selv.
  21. Gi noen ros. De blir glade, de blir glade i deg og de fortsetter å gjøre hva det nå enn var du roste dem for. Kanskje hadde ikke Hitler bestemt seg for å drepe masse jøder i stedet om noen bare hadde sagt til ham at han var bra nok som kunstmaler. Kanskje hadde verden hatt flere flotte artister og kunstnere om de ikke sluttet fordi de ikke fikk oppmuntring nok.

Jeg ender sikkert opp med å utvide den lista her, men jeg tenkte at jeg skulle stoppe nå – Word count-en ligger på 1209 ord.

Egentlig skal det godt gjøres å klare å kjede seg. Jeg har ihvertfall aldri lært hvordan.

28/11/2008

Hjernen oppdaterer

Filed under: Hjernen er alene — Stikkord: , , — Invi @ 16:21

Invi vil ikke snakke med meg akkurat nå. Egentlig hadde vel neket planer om å poste mer tifeldige ting hvor jeg får lov til å gi et innspill, men nå nekter da altså min kjære eier (ha ha, hvem eier hvem, sier nå jeg…) å snakke med meg, så jeg bestemte meg for å oppdatere her helt alene.

Til dere som lurer på hvorfor Invi ikke er så veldig glad i meg akkurat nå: Det kan vel hende at jeg kom i skade for å skru av helt og feiltolke diverse signaler. Det gjør jeg vel egentlig ganske ofte, men så langt har jeg da vært såpass snill at det ikke har vært noe problem å klarte seg helt fint uansett. (Mer eller mindre, ihvertfall. Jeg vil helst ikke kommentere på akkurat det der.) Nå skylder hun på meg fordi to uker fulle av prøver er litt mer stress enn syke mennesker kan takle uten konsekvenser. Personlig mener jeg at kreket TRENGTE en dag uten evnen til å tenke særlig langt (Tre sekunder er ikke gullfiskhukommelse, det er syk Invi-hukommelse), det er en effektiv måte å slappe litt av på. At det ikke er mulig å slappe av når selv ikke tre paralgin forte tar vekk smertene, vil jeg heller ikke kommentere.

Her skulle Invi sagt sin mening, men ‘GÅ VEKK, HJERNEN!»-skiltet henger fortsatt oppe.

27/11/2008

Matte

Filed under: Bror, Det filosofiske hjørnet av sirkelen, skole — Stikkord: , , — Invi @ 18:47

Jeg har matteprøve i morgen. Av en eller annen merkelig grunn klarer jeg ikke å tenke på det jeg burde og pugge andregradsligninger og ulikheter til hjernen min friterer seg selv samtidig som jeg av en enda merkeligere grunn ikke kan slutte å tenke på… Matte.

Kanskje er det alle prøvene som har gjort meg hakket galere enn vanlig. Egentlig har jeg ikke nødvendigvis problemer med prøver, jeg pleier å kunne det jeg skal, med unntak av en eller annen idiotisk liten detalj. Frenetisk siste liten-pugging kan telle som en sosial aktivitet. Det er bare når det blir så mange av dem på en gang som bare norsk skole kan klare at ting krøller seg litt. Invi trenger fritid, mye fritid – ellers sier hjernen at det er på tide med time-out, og bestemmer seg for at det er på tide å bli syk. Skikkelig syk.

Matte er noe jeg veldig sjeldent har prøvd å lese til dagen før en prøve, men så er det også veldig lite jeg har gjort i matte før. Gjettelek ala «Hei, dette ligner på riktig svar» har fungert overraskende bra, og jeg har vel egentlig en historie med å gjøre andres oppgaver mer enn mine egne. Kanskje er det rett og slett sånn jeg lærer, det skulle ikke forundre meg. Nå, derimot, har jeg klart å være syk helt i starten av et kapittel (Ja, i selve kapittelet. Man kan se det i boka, sidene er blanke og varme.) og dermed har jeg klart å lære alle de avanserte greiene, men ikke de søte, små ‘sånn funker det!’-tingene.

Så, vi gjør oppgaver. Svaret blir riktig, det, men jeg blir ikke enig med hjernen om vi bruker riktig fremgangsmåte.
«Nei,» sier hjernen. «Andregradslikning, det er tingen. Alltid.»
«Jo da,» sier jeg. «Men det her kunne jo ha blitt gjort så utrolig mye lettere, og…»
«Invi,» sier hjernen. «Man kan ikke tegne smilende ansikter oppå fortegnslinjer.»
«Har jeg ikke bevis hvordan det fungerer?» sier jeg. «Med mindre det dumme smilet ikke når helt ned, selvfølgelig, men det ser man jo. Se, her er munnvikene!»
«Du, det der er nullpunkter.»
«Det her er tull, dette kan jeg uansett. To pluss to, derimot…»
Hjernen sukker. «Problemet ditt er visst bare reelt når det er for få faktorer, ekser og potenser.»
«Hold kjeft og lær meg hvordan jeg på magisk vis fant X her.»
«Invi, vennen, det tror jeg kanskje var broren din sin skyld.»

Matte i seg selv er en fin ting. Matematikk. Ordet skal egentlig forkortes «mate.». Matte er egentlig bare logikk, akkurat som filosofi, og de samme menneskene gjorde begge deler. Det er jo en fin tanke. Kanskje jeg blir litt (enda) mer filosofisk av å dele på bokstaver?

26/11/2008

Kjære dere som spiller bloggbingo med bloggen min:

Filed under: Det filosofiske hjørnet av sirkelen — Stikkord: , , , — Invi @ 18:30

Her er neste punkt dere kan krysse av.

For de som ikke har nevneverdig lyst til å klikke, linken fører til en hel side uten annet innhold enn dette (Som egentlig er mer enn nok):

The Riddle of Epicurus
(Earliest known statement of the Problem of Evil)

If God is willing to prevent evil, but is not able to
Then He is not omnipotent.

If He is able, but not willing
Then He is malevolent.

If He is both able and willing
Then whence cometh evil?

If He is neither able nor willing
Then why call Him God?

Dette er altså den eldste skriften man kan finne som omhandler problemet «Men hvor i huleste heita kom ondskapen fra, om Gud er så god og alt det der?»

Bare fordi jeg er hyggelig i dag, og fordi ikke alle liker old modern english, skal jeg oversette:

Epicurus’ gåte
(Tidligste kjente stadfestelse av problemet ondskap)

Om Gud er villig til å forhindre ondskap, men ikke har evnen
Er han ikke allmektig

Om han har evnen, men ikke viljen
Er han mannevond

Om han har evnen og viljen
Hvor kommer da ondskapen fra?

Hvis han har hverken evnen eller viljen
Hvorfor kalle Ham Gud?

25/11/2008

Sliten.

Filed under: Anbefales, Dagen i dag, Rabling og babling, skole, To do — Invi @ 16:54

Onsdag: Prøvde å øve til geografiprøva, feilet stygt.

Torsdag: Brukte deler av klasseturen til Oslo og hele bussturen hjem på å pugge isbretyper og andre ting vi ikke måtte kunne.

Fredag: «Oi da,» sa hjernen. «Vi har visst lekser i fag også, ikke bare prøver og framføringer å øve til.»

Søndag: Brukte hele dagen på å gjøre ferdig samfunnsfagen, bare for å finne ut at powerpointen min tok kvelden dagen etter.

Mandag: Gymteori er helt forferdelige ting å lære. Spesielt for noen som ikke hadde klart å presse seg igjennom en halv treningsøkt av noe slag.

Tirsdag: Må. Lese. Til. Franskprøve.

Onsdag OG torsdag går vel med til å lære meg selv… Vent, hva er det vi har hatt i matte nå? Ett eller annet med brøker og potenser.

Til sammen har vi vel prøve i 150 læreboksider neste uke, men før det er det da heldigvis helg. Alle andre er ute av huset i tillegg, så min store plan involverer egentlig bare å se på så mange filmer som mulig, lese The Picture of Dorian Gray om igjen og spise hummus sammen med katta.

Veldig uinteressant innlegg, ja, men akkurat nå er jeg et veldig uinteressant menneske. Klikk her, så slipper du å risikere å sovne på en stund. Ikke sant, Jette? (Nei, ingen skummel film eller lyd eller noe sånt, jeg lover.)

24/11/2008

Ting man ikke bør kombinere:

Filed under: Dagen i dag, Lister, Rabling og babling, skole — Stikkord: , , — Invi @ 09:33

En liten liste:

  • Tre timers søvn, paralgin forte og framføringer (Resultat: Time Warp i hodet og stamming fra et annet solsystem)
  • Invi og kake tidlig om morgenen (JEGERVÅKEN.)
  • Gamle dikt og unge mennesker (Enten får man poesinerder eller sovende mennesker.)
  • Gamle mennesker og unge dikt (Med mindre man har lyst til å høre masse om hvor mye bedre alt var før, eller ‘se på meg, jeg er ung!’-dikt skrevet av middelaldrende, halvskallede, langhårede eks-hippier.)
  • The Picture of Dorian Gray og katta mi (Han SPISTE den. Prøvde, ihvertfall.)
  • Israel og Palestina. (Litt som olje og vann, bare at man ikke får majones om man kombinerer dem med egg. Man får brekte armer.)
  • Invi, Jette og isete vei (AU. Pluss litt fugledans, fra Invi sin side.)
  • Time Warp og ustabilt underlag. (Let’s do the time warp agAIIIIIIII! -dunk-)
  • Engelsktime og humør til å gjøre ett eller annet kødd (Dum bloggpost.)
  • Sara og masse prøver (PMS fra en annen verden.)
  • Penn og papir (De har hengt sammen for lenge, og resultatet er som regel slemt.)
  • Putin og Mandag (Vet ikke helt hvorfor, men det kan neppe bli bra.)
  • WoW-gamere og skolearbeid. (Man kan ikke lvl-e i gym. Man får ikke exp. på oppgaver. What’s the point, then?)
  • FrP og politikk. (Den er vel relativt opplagt, er den ikke?)
  • Lærere og sprittusj. (Er det bare meg, eller MÅ de bare skrive på whiteboarden med de? Jeg vedder på at det er med vilje.)
  • Mennesker som vil ha makt, og makt. (Egentlig burde vi gjøre som i Haikerens Guide til Galaksen, og la en tilfeldig mann og katten hans styre.)
  • Kulepenn og Invi. (Morsomme hender.)
  • Invi og rollespill. (Etnisk rensing. Skal man leke ekstrem, så skal man leke ekstrem. Ja, det er en dårlig idé å leke noe som helst med meg.)
  • Jettegryte og stubbe. (Nei, man blir ikke sterkere av å sparke den 35.000 ganger.)
  • Bror og webkamera. (DO THE SMUSTLE. Kanskje burde det heller være ‘Invi og The Sims 2’… Men det var da en fin måte å få gjort oppvaska på. Bare ikke legg søpla på gulvet igjen.)
  • Miss Mahan og sprittusj. (MWAHAHA. Skulle bare se om du legger merke til å bli nevnt. Nok en gang er det vel JEG som ikke bør få sprittusjen.)
  • Jette, Invi og whiteboarden i klasserommet. (Men den ble jo SØT, da.)
  • Gym og Invi. (Men… Jeg er nok ikke den eneste som har det sånn.)
  • Gammel hårfarge og metall. (Nei da, det går bra det, bare prøv. Moro å få etset vekk håret, Ida?)
  • Dårlig tid og gamle flash drives. (Jeg HADDE god tid i går, men så…)
  • Manikkedokka og psykosedyret. (Uansett hvor morsomme de er sammen på scenen.)

For å balansere ut det her må jeg vel skrive en lang, seriøs avhandling senere i dag.

Et bilde sier mer enn 1,000 ord; en graf enda mer!

Filed under: politisk — Stikkord: , , — Invi @ 08:22

Søylediagrammene på forsiden til denne siden er fascinerende.

(Dear Americans and other, similar people: Please take five minutes out of your day to skim through the graphs. It’s not that hard, physically – Click the link and scroll down as you watch the pretty, little graphs. It might not be quite so easy emotionally, though.)

23/11/2008

Basket case’s prayer, part one

Filed under: Bror, Se hva jeg fant! — Stikkord: , , — Invi @ 21:22

Invi skulle være flink og gjøre skoleting. Invi skulle bare lete etter en gammel flashdrive fordi den kanskje, muligens, inneholdt noe relevant. Invi endte selvfølgelig opp med å lese igjennom alle de gamle filene. Tre til fire år gamle, faktisk. Se hva Invi fant:

Basket case’s prayer, part one (Minst tre år gammel, tror jeg. Sikkert litt mer.)

If I stumble, if I fall
Will you catch me?
No direction, no «destiny call»
Will you waste your night to calm me?
Never live and always die
Will you soothe my nerves tonight?
Fucked-up memories based on a lie
Will you forget what I said in delirium?
Heading for my final border
Will you join in on my ride?
Childhood memories and screeching guilt
Will forever in me hide
Long nights spent and short days wasted
Will you listen to what I say?
Upside down and backward thinking
Will you make it go away?
Never found the hidden meaning
Will you tell me the bottom line?
Chronicles of independence came crashing down with you
Will you take it’s place?
Dancing to my own rhythm, walking to the beat of your heart
Will you go with us, beneath the stars?
We’re not lost souls, we’re just the sidekicks
Will you help us fight the wars?
I’m not lost, I’m not hiding

I just can’t figure

Please explain

There’s an ocean between us

I’m not the one with a boat

Ikke skrevet av meg, nei, langt ifra. Det er lov å spørre hvem det var, for de nysgjerrige.

Hvor lenge har du lett etter denne, bror? Men hvor er de andre delene?

Tid

Filed under: Tidsklemma — Stikkord: , , — Invi @ 18:18

Tid finnes ikke. Tid er bare en måleenhet på atomer som svinger, planeter som snurrer og ting som beveger på seg generelt.

Allikevel er det noe jeg har alt for lite av, spesielt akkurat nå.

Tidens klagesang. Sant, bror?

22/11/2008

Se hva jeg fant!

Filed under: Anbefales, Rabling og babling, Se hva jeg fant! — Stikkord: , , , , , — Invi @ 16:25

Tegnefilmversjonen av Oscar Wildes klassiker ‘The Happy Prince’! (Den originale novellen finnes for eksempel her, for sammenligning.) Samlingen av fortellinger ‘A House of Pomegranates’ må ta mye av skylda for at jeg alltid har likt Oscar Wilde, engelsk og granatepler helt siden jeg var liten. Alle bør vokse opp med ‘The Complete Stories, Plays and Poems of Oscar Wilde’ i huset. (De som ikke har det, kan ta seg en tur hit og finne alle tekstene hans gratis.)

The Happy Prince er en rettmessig klassiker som alle bør ha lest en eller annen gang, helst i så ung alder som mulig. Kanskje kunne slike ting ha hjulpet til med å ta knekken på fordommer så tidlig som mulig. Dessuten er det rett og slett en fantastisk historie.

Oscar Wilde døde kanskje for over 100 år siden (108, for å være veldig geeky og nøyaktig), men det er lett å bevise at han er evig aktuell. For eksempel kommer et av stykkene hans ut på film til neste år. A Woman of No Importance har blitt kritisert for å være et av hans svakeste stykker, men historien slår en hvilkensomhelst Hollywood-historie uten å blunke. The Picture of Dorian Gray har blitt til 19 (Ja, NITTEN) forskjellige filmer fra forskjellige steder og årtier, sju av dem produsert etter årtusenskiftet. An Ideal Husband har «bare» blitt fimatisert tre ganger, samme som The Importance of Being Ernest.

I tillegg til bøkene, historiene og manuskriptene kommer selvfølgelig diverse tekster og essays, blant annet ‘The Soul of Man Under Socialism‘, som er absolutt fantastisk skrevet og et kjærkomment avbrekk fra alle de praktiske tekstene som omhandler en annen verden (Som forøvrig er mulig, må bare nevne det.).

Fine, snåle, homofile, eksentriske mannen.

21/11/2008

Vinter på utsiden, vinter på innsiden

Filed under: Rabling og babling, Vinter — Stikkord: , , , , , — Invi @ 21:50

Våren er den eneste årstiden jeg aldri oppgir som min favoritt når jeg av en eller annen merkelig grunn blir spurt om hvilken som er den superlativeste. Vinteren står høyt på både elsk- og hatlista mi, derfor tenkte jeg at det kunne være en god idé å skrive en pro/con-liste. Vi starter med det positive:

Ting som gjør at vinteren er helt fantastisk:

  1. Vinteren er og blir vakker. Eksempler: Masse stjerner å sitte i vinduskarmen og se på til alle døgnets tider (Altså de jeg ikke bruker til å sove eller være ute av huset.) Fine nysnøen kommer og dekker over alle de stygge (Unnskyld, jeg mente mindre pene) tingene. Snåle, blå lyset som trenger vekk alle andre farger og får meg til å tro at jeg endelig har vandret inn i et svart-hvittfotografi som noen har justert litt feil i GIMP/Photoshop (Pick your poison.)
  2. Fridager. Både jul- og vinterferie befinner seg vel innenfor vinterens hyggelige rammer, påskeferien pleier å være i den ikke like fordelaktige delen.
  3. NaNo. Ja, November teller som vinter her, siden det alltid er nok snø på Halloween til at trick- or treaterne må vasse. NaNoWriMo, også kjent som ‘mennesker som bestemmer seg for å skrive en roman på en måned av en eller annen litt sinnsyk grunn’, har skylda for at jeg fant ut at jeg kan skrive utrolig mye på kort tid. I år var tredje året jeg var med, og jeg var ferdig med alle 50.000 ord på dag 5. Skriving generelt bør vel også nevnes her.
  4. Mennesker. Kanskje litt usaklig å ha med de her, men av en eller annen grunn pleier jeg å bli godt kjend med nye mennesker om vinteren, en vane jeg er veldig glad i. Dessuten så hadde nok disse menneskene blitt lettere fornærmet om jeg ikke nevnte dem.
  5. Sære, små tradisjoner. Om vinteren er det masse som skal feires, spesielt i området rundt jul og nyttår. Som veganer med en ikke fullt så stor familie er de fleste typiske juletradisjonene utelukkede (Mat, snørrunger og fulle grandonkler, mener jeg), men jeg har mine egne. Disse involverer ufornuftige sovemønstre, filmmaraton, massevis av te og en ‘oppvåkningstur’ like før skolen starter for å tvinge meg selv tilbake i vanlig modus.

Ting som gjør at vinteren ikke fortjener førsteplassen på ‘Topp 4 årstider’:

  1. Kulda. Jeg står opp halv seks hver morgen, og går hjemmefra en time senere. Etterhvert kommer det til å bli mindre enn -15 grader på den tida av døgnet. I tillegg er det mørkt, 30-60 cm nysnø og vind. Før jeg rekker å komme meg hjem igjen er det nok en gang mørkt og kaldt. Selv sola ser kald og blå ut.
  2. Mørket. Ja, jeg vet at jeg sa masse fine ting om mørket, og mørket har sine fordeler, men døgnrytmen min er på utur fra før av. Det hjelper ikke at to uker plutselig passerer som en eneste lang natt og jeg våkner på andre siden og plunker dumpt opp mot sola.
  3. Julemat. I flere uker må jeg gå rundt og desperat unngå masse skumle, potensielt dødelige ting som folk blir enda mer dødelig fornærmet om jeg ikke spiser. Alle steder lukter enten døde dyr med ekstra fett eller kake. Eller begge deler, selvfølgelig. I tillegg er det klin umulig å få tak i bra veganmat i juleperioden, i motsetning til resten av året da det bare er umulig. Dumme mennesker bytter ut middagen min med pepperkaker og det som verre er.
  4. Snø. Snøen er pen omtrent 1/4 av tiden den er der. Resten av tiden bruker den på å være et eneste stort, lysebrunt eller grått hav av ekle greier. Selv når den er pen og fersk er den et lite helvete å ha med å gjøre, å vasse er både tungt, kaldt og vått. Snø, som vi alle vet, holder seg dessuten ikke som snø, den blir til is. Er det en ting jeg ikke liker, så er det is. Mange kilometer om dagen på is, enten med et lag av ubrøyta snø over, uten noe som helst slags form av grus eller salt for å gjøre den mindre glatt eller med et slags patetisk forsøk på å gjøre den litt bedre å gå på. Alle som har sett meg gå noe som helst sted om vinteren har antageligvis enten tenkt at jeg burde prøve meg som linedanser, virkelig IKKE burde prøve meg som linedanser eller hadde hatt seriøse problemer om politiet ba meg bevise at jeg er edru. Det ser nemlig ikke helt smart ut å hvine høyt, gå så sakte fremover at det nesten går baklengs og veive febrilsk med armene, men det er da sånn jeg kommer meg fremover.
  5. Kulturtørke. Alt av konsertsaler, kinoer, TV-kanaler og butikker er fulle av juleting. Selv utenom selve jula er det helt umulig å finne noe man ville ha tatt i med ildtank. Alle steder er fulle av sånne stereotypiske feelgood-juleting uten noe som helst slags hjerneføde, som egentlig ikke gjør noe annet enn å irritere vettet av alle og enhver. Lageret mitt av substituttfilmer er ikke stort nok for et helvinters maraton, selv ikke når jeg sper på med bøker, musikk, kunst og katta mi.

Har jeg blitt noe klokere på hva jeg mener om vinteren nå? Nei, ikke i det hele tatt.

Bare for å jevne det ut enda mer: Her er en sang (tilsynelatende) MOT vinteren, og en sang FOR.

December is for Cynics – The Matches – Fine bandet. Ja, faktisk. Epitaph records har gjort en fin jobb med å plukke ut nye band i løpet av de siste årene. Disse gutta har et song vault på nett med MASSEVIS (og det mener jeg virkelig, flere dusin) av sanger liggende ute på nett. Gratis å laste ned.

Fairytale of New York – The Pogues med Kirsty MacColl – Kjempefin, og ikke stappfull av bibel, Geldof, Beatles eller for mye upbeat-greier til å ikke egne seg med julete julestemningmennesker i nærheten.

20/11/2008

Farger uten kunstner i den andre enden

Filed under: Rabling og babling — Stikkord: , — Invi @ 04:18

Jeg tviler på at jeg er den eneste som har lurt på hva slags syk ting det er man driver med, foran speilet klokka kvart på fem om morgenen, med en boks full av snåle, fargerike, seige greier.

19/11/2008

Lykken er te og en internettkobling som funker.

Filed under: Dagen i dag, Rabling og babling — Stikkord: , , , — Invi @ 20:18

Midlertidig, ihvertfall – Jeg tror ikke at hverken te eller koblinga mi er særlig permanente.

Bærbar PC, sier de. Laptop. Jo da. Følgende ting gjør akkurat nå at jeg ikke kan reise meg:

  • PCen trenger strøm. Ergo er jeg plugget fast i veggen.
  • Dumme trådløse nettverket hater meg, så jeg har en tjue meter lang blå kabel i stua.
  • Kameraet mitt er fullt av bilder jeg må slette og laste inn, så det er koblet i.
  • Telefonen min maser irritert om at noe må oppdateres, så den henger og dingler i en USB-port den også.
  • Brukte noen andres kamera til å filme noe med, og det laster rett opp til yousendit, så… Tre USB-porter brukt så langt. Bare en igjen. Jeg savner den andre, døde, PCen min.
  • Port nummer fire lader opp en Mp3-spiller.
  • Hodetelefonene mine er plugget inn.
  • En gammel mikrofon av typen som egentlig hører til på scener fungerer som skype-mikrofon.

Åtte kabler, altså. Og meg, i en sånn hyggelig, firkanta og dyp stol. Sammen med tre puter, to pledd og en og en halv katt. (En på tastaturet, en som prøver å klore i stykker beinet mitt fordi han ikke får plass.)

Kanskje burde jeg bare sove her i natt, vet ikke om jeg har ork til å prøve å komme meg løs. Må stå opp senest kvart på fem i morgen, må møte opp på skolen kvart over seks – og da snakker vi om seks om MORGENEN, ja. Om noen uker har jeg vel problemer med å komme meg opp til kvart på fem om ettermiddagen også.

Mest for min egen skyld, her er en liste over hva jeg må få gjort den neste uka:

I dag: Lese til geografiprøve på fredag.
I morgen: FAKTISK lese til geografiprøve på fredag.
På fredag: Tvinge meg selv til å gjøre ferdig prosjekt i samfunnsfag som skal presenteres på mandag. Ende opp med å ikke gjøre det, tvinge meg selv til å gjøre ferdig engelskprosjekt som skal fremføres samme dag i stedet, pluss de hersens franskleksene.
Lørdag: Faktisk få gjort noe, innimellom. Kanskje.  Stirre stygt på matteboka og mumle irritert om ukjente, potenser og x’er.
Søndag: Frike ut fordi jeg ikke har fått gjort noe. Kjefte på powerpoint, gi opp, bruke openoffice i stedet. Bruke alt for lang tid på å tegne egne bakgrunner. Frike ut litt til; lese dikt, notater og GYM samtidig. Bli sliten bare av å se på gymboka.
Mandag: Jukse og pugge gym utenat. Prøve å skrive fransknotater, ende opp med å lese om morsomme grammatikkfeil.
Tirsdag: Ringe en franskmann, lure på om det er andre ‘Vil du bli millionær?’-triks man kan bruke.
Onsdag: Stirre på naturfagbok og mattebok, tvinge hjerne til å ikke tenke at jeg har tid på torsdag.
Torsdag: Frenetisk lese igjennom ting jeg har gått slipp av, og gjøre lekser som må gjøres som vi GARANTERT kommer til å få i løpet av uka.
Fredag:  Kollapse, og våkne en gang i løpet av søndag og oppdage at folk er hjemme igjen.

17/11/2008

Hjemmelaget fornøyelsespark

Filed under: Dagen i dag, Rabling og babling — Invi @ 06:57

Klokka er snart åtte. Jeg har vært oppe i to og en halv time, våken i snart tre, etter å ha sovnet i halv to/to-tida. Fuglene vet hva det var som holdt meg våken.

Da har jeg i det minste noe å skylde på. Helt siden jeg våknet i dag har jeg hatt en sånn morsom fornemmelse. Eller, mer som en slags ‘Hei, der er hånda mi, og jeg flyr!’-greie i hjernen eller magen et sted. Egentlig er det nesten litt behagelig å halvsjangle rundt  og være på tur med hodet først ned i et stup hver gang jeg lukker øynene, og langt ite på havet i gummibåt år jeg holder de åpne, hadde det ikke vært for et par ting vi alle vet: Fritt fall og skumle båtturer har sine bivirkninger. Svimle hjerner tenker rart, og det er litt vanskelig å treffe tastene riktig. Gymtimen senere i dag virker fint lite fristende akkurat nå, det samme gjør vel egentlig alle de andre timene – to timer samfunnsfag, trippeltime i engelsk, midttime, to timer gym og to timer fransk helt til slutt der.

Fram til det motsatte er bevist er planen min å helt overse at man er syk, og skylde på alle andre faktorer. Sykehuset er så nærme at jeg kan se det, og det funker egentlig som fin motivasjon for å holde seg på bena.

Mandager er snåle dyr.  Soundtrack: «I don’t like mondays», Geldof/Boomtown Rats. Ta det helt med ro, jeg skal ikke skyte halve skolen for den saks skyld.

Older Posts »

Blogg på WordPress.com.