Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

28/02/2009

Moonshadow

Filed under: Uncategorized — Invi @ 21:53

Om noen har lyst til å gi meg «The Compleat Moonshadow» (sic) hadde jeg blitt veldig, veldig glad.

Advertisements

Et par innrømmelser klokka fire om morgenen

Filed under: Lister, Rabling og babling, Viktig — Tags: , , — Invi @ 04:38
  • Jeg savner deg. Lurer du på om det er deg jeg snakker om? Om du savner meg savner sikkert jeg deg også, sånne ting funker ofte begge veier.
  • En del av meg sier at jeg burde ha vært litt mer hypokonder. Om de oppdager at det faktisk er noe potensielt livstruende galt med meg på MR/ultralyd/blodprøver, har det pågått så lenge at jeg er så godt som død nå.
  • Nei, det brevet ble aldri sendt.
  • Ja, jeg var kanskje en smule skuffet på et par omrpder, men egentlig mest overrasket på de fleste andre. Positivt overrasket, tror jeg.
  • Du trenger ikke spørre noen om å spørre noen om å spørre noen som å finne ut av noe. Du har nok rett.
  • Ja da, jeg tenker på deg også. Jeg tenker på andre mennesker uligens unaturlig ofte, det er så alt for lett å minne meg på noe sånn jeg er nå.
  • Han har vært i tankene mine hver dag siden han døde. Det blir 765 dager med tanker.
  • Målet mitt er å bli for gammel for ‘forver 27 club’.
  • I går brukte jeg nesten 300,- på fullstendig poengløse ting på nettet. For meg er det mye å bruke på sånt.
  • Jeg ser på Eurovision Song Contest frivillig. Hvert år har vi en online commentary-greie. Det er GØY. Spør meg om å få bli med om du vil, så skal jeg se om vi har plass.
  • Øverst på ønskelista mi står et sted å dra til.
  • Nei, jeg har ikke peiling på hva jeg skal «bli», og av diverse merkelige grunner bryr det meg ikke. Jeg tror det er overmot det heter.
  • Jeg. Har. Ikke. Peiling.
  • Jeg har på meg gamle armybukser som er for trange i livet når jeg sitter, ulltrøye og en gul skjorte fra H&M jeg har lukket igjen med sikkerhetsnåler, fordi alt fra det stedet har obligatorisk utringning til navlen.
  • Ja, det finnes ting jeg ikke sier til så mange. Det er mest for å beskytte dem, men også fordi jeg ikke helt har lyst til å se disse tingene i hvitøyet. De pleier å oppholde seg i utkanten av synsfeltet.
  • Akkura nå hører jeg på Madrugada. Our Time Won’t Live That Long. Det gjorde den ikke. Hvorfor hørte vi aldri på Madrugada?
  • Når jeg skriver «du» er det som oftest addressert til en eller annen person jeg forestiller meg lese akkurat den setningen.
  • Jeg håper at vi kan bli bedre kjent. En del av meg jobber for det, den andre forteller meg at det er umenneskelig av meg å drasse flere mennesker inn i livet mitt akkurat nå.
  • Unnskyld. Der, jeg sa det. Du skylder meg en tilbake.

YAY!

Filed under: Uncategorized — Invi @ 03:47

Serveren er oppe igjen, selv om den står på spinkle ben. Jeg kommer meg inn på bloggen min og paypal og alt mulig annet. Windows har sluttet å mase om at den ikke vil valideres, jeg fant problemet, og jeg vedder på at store deler av skolen min har den samme greia. (Ond latter goes here.) Oh, og jeg er på MSN igjen, og IRC.

Ja, dette er et sånt tulleinnlegg jeg kommer til å slette så fort de som trenger å se det har sett det.

27/02/2009

Ting jeg vil kunne:

Filed under: Lister, To do — Tags: , , , , , , — Invi @ 23:41

Jeg sier alltid at det ikke holder å ville ting, man skal gjøre noe med det. På en annen side finnes det ikke mange nok timer i døgnet eller dager i uka, så denne lista inneholder mange ting jeg ikke får gjort så veldig mye med akkurat nå. Egentlig skulle den nok ha vært flere ganger så lang, men jeg velger å starte med de første ti tingene jeg kommer på:

  1. Gjette noens opprinnelse ned til hvor besteforeldrene kom ifra.
    Status: Tja, jeg er ganske god til å kunne se forskjell på mange typer asiater, en god del afrikanere og masse østeuropeere. Bror tvinger meg til å øve på amerikanere. I det minste kan jeg se en tysk-italiensk legering på ti mils avstand.
  2. Skrive en bok på en helg.
    Status: Denne har jeg jobbet mye på, men ikke i det siste. Jeg klarer det greit på fem dager, hvorav to skoledager, og jeg tror jeg kan klare det – har bare ikke gjort det ennå.
  3. Hypnotisere nesten hvem som helst og sette dem i transe.
    Status: Har ikke turt å prøve på lenge. Med mindre sånne kunnskaper rustner kan jeg fortsatt grave rundt i hoder og få noen til å våkne med en mystisk, irriterende for alle andre gledesrus. Om du har planer om å prøve, pass på at du vet hva du ikke vil vite.
  4. Spille nok instrumenter til å ikke trenge å ta tak i et helt musikerensemble hver gang jeg har en idé.
    Status: Her er jeg nok langt unna. Langt, langt unna.
  5. Kunne alle landene i verden i alfabetisk rekkefølge og kunne plassere dem på kartet.
    Status: Verre enn jeg trodde. Puggedelen av hjernen min liker ikke å være syk.
  6. Sy mine egne klær.
    Status: Skjørtene jeg syr er ganske fancy og jeg har laget en del kostymeeffekter. På gjesterommet ligger en nesten ferdig filledukkekappe og venter på å få påsydd hette og hekter. Det er en grei måte å bruke om igjen gamle klær på, men fancy ting som bukser og skjorter og sånt har jeg ikke prøvd meg på ennå.
  7. Få hvem som helst i bakken. Fort.
    Status: Ah, et talent jeg har mistet. Sånn går det når man krymper og blir syk. Ikke det at jeg ikke kan slå fra meg, selvfølgelig, så ikke prøv deg!
  8. Tegne realistiske portretter.
    Status: Det er som regel mulig å se hvem jeg har prøvd å tegne, men jeg tegner alt for lite. Om noen hadde gitt meg et realt spark og en dytt i riktig retning skulle det nok ha gått ganske bra.
  9. Synge. Om ikke spesielt bra så i det minste godt nok til å ikke måtte huke tak i enda en musiker.
    Status: Selv om jeg trener meg opp og lærer stemmekontroll og alt det der kommer jeg uansett hva jeg gjør til å høres ut som en blanding av en lett smurfa Nick Cave og røranlegget i et standard spøkelseshus.
  10. Lage så god veganmat at jeg kan overbevise rovdyr om å legge seriemordertilværelsen på hylla.
    Status: Jeg kan lage god, billig mat og få hvem som helst til å spise den. Heldigvis er jeg langt ifra noe salatmenneske. Problemet er at alt jeg lager er såpass sært at ingen tør gå over i frykt for å måtte ansette meg som privat kokk eller sulte ihjel på syltetøy og salat. (Ew, salat.)

Bare for å torturere meg selv skal jeg prøve å skrive en statusoppdatering på denne lista en gang i måneden.

26/02/2009

MSN hater meg akkurat nå, så dere finner meg her:

Filed under: Dagen i dag — Tags: — Invi @ 17:47

De som ikke henger på forumet er velkomne på chatten om de tør risikere at andre enn meg er der inne. IRC-kanalen er nede fordi serveren har tatt kvelden, Z sier at den er oppe i morgen en gang. Fram til da er alt fra MapleStory til Age of Empires-områdene nede, det samme gjelder Teeworlds-hostene og WoW mock-serveren. Kort sagt: Ingenting internt fungerer, bloggen min hater meg, MSN hater alle og jeg må bruke firefox for å få logget meg på bloggen. PayPal hold på å rane meg for $40 og mobilen min legger på så fort noen prøver å ringe meg.

Det er en dårlig dag for teknologi.

Bli kjent med bror!

Bror roter rundt i tingene mine. Jeg roter rundt i tingene til bror. Før var jamringen min om at han burde pelle seg ut av harddisken min litt mer seriøs, men med årene har det blitt mer og mer normalt at hele kontaktlista mi plutselig har migrert over dammen. Mye av det er at jeg ikke bare har lært meg å sette mer og mer pris på fordelene som mangel på privatliv ovenfor min private bodyguard og entertainer kommer med, men at det gir meg muligheten til å «ta hevn».

Kort sagt klarte jeg nettopp å sno meg inn i youtube-accounten til bror.

Jeg har en teori om at hva man legger til som favoritter her og der på sider som youtube og deviantart og blogger og alt det der er representativt for hvem man er som person. Dermed presenterer jeg herved ti tilfeldige videoer fra favorittene til bror, med kommentarer fra min side om hva jeg tror det betyr.


  1. Zeromancer. Vi liker Zeromancer. Makan til undervurderte nordmenn finner man ikke. Av en eller annen grunn er de aldri i norsk presse, men de er et av de norske bandene jeg hører mest om i utlandet. En annen undervurdert nordmann jeg hører lite om i norsk presse men en del om i utlandet er bror. 1-0 til min teori, altså.

  2. David Foster Wallace beviste ordtaket «Det er ikke morsomt med mindre det er litt sant, er det litt sant er det ofte morsomt.» Han døde i fjor høst, selvmord. Jeg anbefaler å lese alt han noen sinne har skrevet. Du kommer til å le, men du vet du ikke burde. Bror liker satire og mennesker som har god observasjonsevne, og det at sånne ofte dør før de burde. «There are NO fat baton twirlers.» Teori: 2-0.

  3. Bror er et ondt menneske. 3-0.

  4. Et universitets versjon av the Time Warp. Tja, bror er rocky-fan og synger like mye på time warp som meg, så jeg tror teorien min gjelder her. (Dessuten ser han skammelig bra ut i klærne til dr. Frank N. Furter. Noen som vil ha bilder?) Forresten, det var veldig lite pukkelrygg på den Riff Raff-en. Wow. 4-0.

  5. En fancy, bil-lignende greie som går med bein? Som en edderkopp? Eh, vel… Hva skal man lese ut av dette? Kan det være at den er helt usaklig? Nei, vent, det er en Burning Man-konstruksjon. Bror er en Burning Man-type, tror han har vært der hvert år siden han var 15. 5-0.

  6. Boy George, mystisk. Genocide Peroxide er en slags intern spøk i PACNHC.
    «Give me fat girls, give me rough boys
    Give me what I dream»
    Men, det gir ingen mening med mindre du er en ‘insider’. 5-1.

  7. Bright Eyes – No One Would Riot for Less. Vi er ikke store Conor Oberst fan, selv om vi var mer positive før. Greia her er at bror og jeg er enige om at tittelen er genial. Dessuten er den delen her fin:
    «From the madness of the governments
    To the vengeance of the sea
    Everything is eclipsed
    By the shape of destiny»
    Det krever litt research å finne ut hvorfor den er relevant, og det er misvisende å si at bror LIKER Bright Eyes, så hver side får et halvt poeng. Min teori – Dumme ting som snakker imot den, 5.5-1.5

  8. Neil O’Connor! 16 Down er en The Flys-sang. Fine bandet, fine sangen, fine mannen. Definitift minst ett poeng på min side, men beklagelig vis er det ikke mange som har hørt om bandet, så sånn sett blir det vanskelig å skjønne noe særlig. La oss kalle det 6.5-2. For de med en viss Flys-kunnskap: Bror sendte meg ‘love and a molotov cocktail’ en gang. I posten. Egentlig bare en anatomisk korrekt modell av et hjerte i plast og en liten flaske med ett eller annet i som jeg aldri har hatt mot eller vilje til å åpne.

  9. The Ark – It Takes a Fool to Remain Sane. Søte svenske ting og galskap, bror liker begge deler, og det gjør jeg også. 7-2.

  10. Bush-administrasjonen i form av franske dukker synger en lettere redigert versjon av ‘We Are the World’, nå kjent som ‘We Fuck The World’. 8-2.

Da håper jeg at de som har spurt hvem bror er har blitt litt klokere, det har ihvertfall jeg blitt (men grunnen til det står ikke her.)

23/02/2009

Item get: Dr. House!

Filed under: (Mini)essays, Dagen i dag, Rabling og babling, Vinter — Tags: , , , — Invi @ 20:21

Kjære tannleger der ute: Ikke få dårlig samvittighet når jeg er redd for dere (Det har skjedd meg en gang), for jeg er enda reddere for vanlige leger. Tannleger har i det minste bedøvelse som standard, vanlige leger er derimot en langt mer skremmende og smertefull affære.

(Nå skal det sies at vanlige sykehusleger har gitt meg tannlegebedøvelse. Ikke med sprøyte, men på sprayflaske. Du vet den litt ekle følelsen av å ikke kunne svelge du får om tannlegen tar litt hardt i med bedøvelsen eller du ender opp med å svelge noe av den? Det blir verre når du får en halv flaske sprøyta ned i halsen.)

En liten advarsel: Dette blir høyt personlig babling om leger og sykdommer og sære systemer og mat. Ta med varme klær og proviant, og det er lov å snu i tide. Too much information, ting du ikke ville vite om noen som helst og utrolig dårlig norsk følger. Grunnen til at jeg skriver dette er å få pekt på et par store feil med helsesystemet, og om jeg er heldig vise noen at de ikke er alene i systemet.

Jeg vet at det er vår. Hvordan kan jeg vite det, med en halvmeter fersk snø ute? Jo, det er tid for den årlige legerunden. Dette er det tredje året på rad denne delen av året har betydd fullstendig meltdown for meg. Hvorfor står jeg ikke på døra til legene og skriker resten av året? Jo, det har seg sånn at det å gå til legen bare gjør meg VERRE.

I papirene mine står det at jeg er jente og tenåring. Det betyr at legene kan fortelle meg at jeg ikke kommer til å bli bedre, men at det kanskje ordner seg av seg selv når jeg nærmer meg tredve, om jeg kommer meg så langt. (Ja, det var et direkte sitat.) Det betyr at de kan kjøre de samme undersøkelsene om igjen de få gangene jeg tør nærme meg et legekontor, uten å vurdere at det kan være en idé å prøve noe nytt. Det betyr at de kan ignorere at jeg bruker flere timer om dagen til å sitte helt stille i et hjørne og tenke at jeg må puste, jeg må puste. Det betyr at de kan la meg hate alt som heter mat, at jeg må gå rundt og være konstant kvalm, at de kan ignorere at jeg kollapser i full offentlighet. Det betyr at de kan komplett overse at det er litt skummelt å våkne til et sterkt, hvitt lys og tenke «Å, faen, hadde katolikkene rett allikevel?» Forresten, du pene, engleaktige damen som fikk liv i meg igjen den dagen på Oslo S: Tusen takk, jeg håper jeg ikke skremte deg for mye. Jeg var ikke helt klar over at sånt kom til å skje med meg på det tidspunktet, jeg vet bedre nå.

Jeg har klart meg igjennom skolen de foregående årene. Faktisk gikk jeg ut av ungdomsskolen med 6ere på begge eksamener, og rundt 5.2 i snitt – og rundt 70 fraværsdager. Søtti. Sju null, 7-0. 70. Er det noe jeg hater, så er det å være hjemme. Selv når skolen min var et fengsel med ståltrapper på utsiden og sprinkler foran vinduene, full av mennesker PRØVDE å like.

Smertene og alle de andre problemene i seg selv er ikke det verste, det er det de forårsaker som er verst. Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Ikke noe av det jeg vil gjøre orker jeg, få av de jeg vil snakke med klarer jeg å ha noe med å gjøre. Det er ikke deres feil, langt ifra, men når man ikke kjenner igjen de få ordene man klarer å presse ut, ikke klarer å resonnere ordentlig, da… går det ikke. Jeg har ikke så dårlig selvtillit at jeg tenker «De liker meg sikkert ikke sånn som jeg er nå», men en stor del av hjernen min hyler «Herre fuglen, Invi, du er så utrolig mye bedre enn det her, egentlig.» En annen stor del av den hyler «Vi skal vel ikke tvinge ENDA flere mennesker til å se på at vi kræsjer med hodet først i veggen både fysisk og psykisk?» Selv de beste blir slitne.

Den største grunnen til at jeg ikke takler gode, gamle venner er at de kjenner meg. Jeg har ikke alltid vært like ille som dette, det kommer snikende, og det går ikke vekk. Uttrykket i øynene på mennesker som ser hva som har skjedd med meg blir utålelig.

Legen min har ikke engang gitt meg smertestillende som virker, som sykehuset sa at jeg burde få. På en annen side er det en stor del av meg som ikke vil ha dem. Jeg, som til tross for alt mulig har holdt meg unna såkalt ‘selvmedisinering’, skal jeg bli morfinavhengig nå? Morfin er ikke annet en den streite kusina til heorin.

For de nysgjerrige, her er det de faktisk HAR gjort de siste årene: Et par blodprøver, og et par mindre hyggelige besøk til et par sykehus som begge to bestemte seg for å stappe masse gummislange med kamera ned i stakkars magesekken min. Her er greia: Mennesker som har så vondt et sted at de ikke klarer å stå oppreist, eller ligge, eller puste, vil ikke ha nevne område pumpet opp. Mennesker som meg. En annen ting som er, om jeg tør påpeke det, en jævlig dårlig idé var å halvveis dope ned og bedøve, og deretter holde nede mennesker, for deretter å stappe ting ned i halsen på dem. Den typen behandling er det neppe noen som takler uten problemer, spesielt ikke de av oss som er følsomme når det gjelder sånt av diverse grunner. Blåmerkene jeg hadde på armene holdt seg i rundt fem uker, tror jeg, fem fingre og en håndflate, og svelgerefleksen sitter ikke helt der den skal ennå, et år senere. Jeg kan ikke huske å ha vært gladere for å besvime.

Det er alt de har gjort. Tatt meg inn over natta, spyttet meg ut igjen, sendt meg på volvat, ignorert at jeg eksisterer. Det finnes sikkert et hundretalls ting de kunne ha prøvd, men det har de ikke gjort, og sterke lille meg har gitt etter og ikke sagt noe. Etter å ha regelrett tryglet (bokstavelig talt, jeg sa ‘vær så snill’) fastlegen min om å finne på ett eller annet, og han sa nei, var det ikke noe annet jeg kunne forventes å gjøre, realistisk sett. Kanskje for andre, men ikke for meg, der jeg satt med knærne oppunder haka og tenkte ‘pust’. ‘Pust’. ‘En gang til’. Ja, jeg skulle ønske jeg hadde gjort mer, skreket og kranglet og andre ting, men jeg prøvde jo, og de knuste meg. som sagt kjenner jeg ikke igjen meg selv.

Om jeg ikke hadde et visst håp og en viss tro på at dette kan bli bedre, hadde jeg aldri i verden skrevet dette. Hvorfor blir det annerledes i år? Jeg har anskaffet min helt egen private dr. House.

Han er faren til en god venn av meg, og litt for langt unna til at jeg kan troppe opp på kontoret hans. Derimot foreslo han at jeg skulle skrive ned alle symptomene jeg har, alt jeg har vært igjennom av legeundersøkelser og hva jeg tror kan være problemet. Den hyggelige mannen har ikke bare lest nøye igjennom et par tettskrevne sider, men fått massevis av kolleger til å gjøre det samme, og kom meg et forslag. Et forslag som passer på alle punkter. Så, i morgen skal jeg dytte borti legen min og ikke gå noen steder før jeg vet at jeg kommer til å bli testet. Den delen av meg som står på barrikadene og skriker når noe er urettferdig har begynt å hviske om NPE, norsk pasientskadeerstatning – ting som dette burde ikke skje, ikke med noen. Resten hyler opprømt over at verden kanskje blir utrolig mye lettere. Denne gangen skal de ikke få lov til å fortelle meg at det ikke er noe de kan gjøre. Ikke igjen. Det klarer jeg ikke, derfor får de ikke lov. Familien min har har hatt sit down-protest på legekontor før for å få hjelp, så jeg vet det funker, bare man orker.

Usj, jeg savner å leve.

Du får beklage alle feil og irriterende ting her, jeg orker ikke å lese over og hukommelsen min er begrenset til tre sekunder av gangen. En million (eller minst et par dusin) halvferdige eller kvartferdige innlegg ligger pent og ser på meg, og jeg hadde drept for å kunne skrive dem. Dette innlegget mangler massevis av ting jeg mener burde være der, men det kan jeg ta en annen gang. Når jeg har blitt bedre.

20/02/2009

Stjel denne boka. Nå.

Filed under: Anbefales — Invi @ 05:14

Den ber om det!

18/02/2009

Yarr! Alle kriminelle har å melde seg nå!

Filed under: politisk — Tags: , — Invi @ 20:00

Rettere sagt, om du er en fildeler bør du laste opp bilde av deg selv her for å vise de hyggelige menneskene som saksøker The Pirate Bay og hvem som helst de kan få labbene sine på at menneskene de ser på som kunder er dem de burde prøve å gjøre noe med – og via mer effektive metoder enn søksmål.

Fildeling er en fin ting. Selv om du skulle komme til å være imot noen aspekter, bør du allikevel støtte dette, med mindre du LIKER å kjøpe CDer og DVDer som bare kan spilles av på visse typer utstyr, og programmer du bare kan installere x antall ganger før de plutselig ikke er dine lenger.

17/02/2009

Vennligst ikke…

Filed under: Mitt liv som veganer, Viktig — Tags: , , — Invi @ 19:49
Stjålet fra itsnature.org.

Bilde stjålet fra itsnature.org.

Jeg prøver å holde meg unna preacy-attituden mange veganere har. Som regel holder jeg elegant kjeft, med mindre noen inviterer til debatt, men enkelte ting irriterer meg grenseløst. Derfor har jeg bestemt meg for å la denne selen få si et par ord:

Hei, du der! Sånne som deg spiser sånne som meg. Spesielt karrierekvinner og barn, de er fæle. De betaler andre sånne som deg for å stikke spyd igjennom hodet på sånne som meg. Hva som skjer etter det vet jeg ikke helt, men jeg vet hva resultatet er – små, runde piller i esker som det står «Selolje – Omega 3» på. Jeg har ikke funnet ut hvorfor mange av dere gjør sånt. Hva med å spise litt bedre, i stedet for å prøve å gjøre opp for den paprikaløse grandiosaen du hadde til middag ved å ta kosttilskudd som ikke nødvendigvis har noe som helst for seg?

Det var det DEN selen hadde å si, altså. Hyggelig med besøk.

Edit: Aldri si noe negativt uten å tilby et bedre alternativ. Her er mitt forslag: Lag mat med raps- og linfrøolje. Få i deg et par teskjeer per dag, og spis grønnsakene dine. Oi, der var omega 3 og omega 6 dekket. (Du kan jo også prøve å spise hudkrem. Masse linolsyre der, ofte.)

16/02/2009

Kjøkkengulvet

Filed under: Uncategorized — Tags: , — Invi @ 21:56

Meg: Du, gulvet har blitt enda… Snålere. *dytter på en del av vinylgulvet, gulvet gir etter.*

Damen: Kanskje vi har vannlekkasje, eller mer råte, eller…

Meg: Wow, det har spredd seg helt hit! *dytter på en del av gulvet en meter unna*

Damen: Oi. *henter kniv, prøver å skjære flenke i gulvet, lykkes halvveis, prøver på nytt et annet sted* Vått her, ja.

Meg: Uæh, har vi lik under gulvet?

Damen: Nei, det er visst ikke vått allikevel. Bare kaldt. Har vi skifergulv?

Meg: Det lager plastikklyd. Hør. *trommer på gulvet under gulvet med fingrene* Hva er under her, mon tro?

Slik går nu dagan, om mammaen min og meg er alene hjemme. Nå blir det nytt kjøkkengulv!

Nøkkelen til et bedre liv

Filed under: Uncategorized — Invi @ 20:46

Mer rollespill.

Jeg er overbevist. Av meg selv. Noe sier meg at jeg neppe overbeviser MANGE andre, men de som føler seg enige: Ta med et stort ullteppe eller to og en sleiv og møt meg i slottsparken.

15/02/2009

Gjett hva jeg har gjort i dag?

Filed under: Dagen i dag — Invi @ 22:28

I HELE dag?

Og mens du holder på, gjett hvem som fant igjen massevis av gamle spill på loftet?

Ni timer Fable: The Lost Chapters senere går det opp for meg at det er søndag, og ergo mandag i morgen. Engelskprøve og andre ting og stå opp til ufornuftige tider. (Om seks timer kler jeg på meg.)

Admit it:

Filed under: Uncategorized — Invi @ 00:25

Justice and vengeance is the same thing when on a personal level, and really… in general.

14/02/2009

You’re always foreign to SOMEONE.

Filed under: Rabling og babling — Invi @ 23:15

Det er sant, flesteparten av verdensbefolkningen ser på deg som utlending.

Jeg klarer ikke uttale ‘utlending’, og sier ‘utledning’ i stedet. Alle er ledninger, liksom. Eller noe.

Peace.

Older Posts »

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.