Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

31/03/2009

Screnzyoppdatering

Filed under: Screnzy — Tags: , , — Invi @ 17:37

Script Frenzy begynner om fem og en halv time, og jeg skal være ferdig med hele greia om 53.5 timer. Sånn, etter planen. Jeg har ingen karakterer og ikke noe ordentlig plott, men jeg har noe jeg må jobbe utifra. Vi har arrangert det internt slik at alle fikk et tilfeldig utvalgt album fra «1001 Albums You Must Hear Before You Die» (randomizer.org) som de skal skrive utifra, som en slags rockeopera. Jeg fikk… The Holy Bible. Bror sier at det faktisk var tilfeldig, men jeg har mine tvil. (Han fikk forresten Bowie’s Hunky Dory, og det VET jeg var tilfeldig, for akkurat det albumet ble valgt ut ved at jeg kastet boka på veggen og så etter hvilket album den ble liggende oppslått på.)

Jeg er med andre ord inne for et par sinnsykt underholdende dager. For de som ikke kjenner til tekstene jeg må klare å få med meg, her er et par eksempler:

Beauty she poisons unfaithful all
Stifled, her touch is leprous and pale
The less she gives the more you need her
No thoughts to forget when we were children

(She Is Suffering)

Do not listen to a word I say
Just listen to what I can keep silent
The only way to gain approval
Is by exploiting the very thing that cheapens me

(This Is Yesterday)

Mr. Lenin – awaken the boy
Mr. Stalin – bi-sexual epoch
Kruschev – self love in his mirrors
Brezhnev – married into group sex
Gorbachev – celibate self importance
Yeltsin – failure is his own impotence

(Revol)

If hospitals cure
Then prisons must bring their pain
Don’t be ashamed to slaughter
The centre of humanity is cruelty

(Archives of Pain)

I love a free country
the stars and stripes and an apple for mommy
conservative say there ain’t no black in the union jack
democrat say there ain’t enough white in the stars and stripes

(IfwhiteAmericatoldthetruthforonedayitsworldwouldfallapart)

Som dere sikkert ser kommer det nok til å bli et rimelig interessant manuskript – og ja, alt skal blogges.

Men – før jeg starter har jeg på følelsen av at jeg må komme med en disclaimer.

Disclaimer: Følgende har blitt skrevet på ekstremt kort tid og med en komplett mangel på et kritisk blikk. Det er kun ment som underholdning, først og fremst med skribenten selv.

30/03/2009

Jeg vet hva du skal gjøre i April! / Script Frenzy

I April skal du skrive et manuskript på 100 sider. Film, TV, scene, radio, tegneserie… Hva som helst. Det skal jeg også, og jeg skal blogge hele greia.

Script Frenzy er ikke for pyser.  Når det er sagt, er det ikke overveldende vanskelig heller. 30 dager, 100 sider. Dette er tredje året konkurransen avholdes, og tredje året jeg skal være med. Arrangementet holdes av samme de folka som står bak NaNoWriMo (National Novel Writing Month, 50.ooo ord, 30 dager.)

Hvert år pleier jeg å ta på meg oppgaven som mentor etter at jeg er ferdig med mitt eget manus (Eller min egen bok, i november). Så langt har ingen jeg har fulgt opp feilet å gjennomføre, så om noen har lyst på hjelp fra en lettere sinnsyk skribent er det bare å sende meg en mail eller legge igjen en kommentar eller noe.

Hjelp med hvordan manuskripter skal formatteres ligger på hjemmesiden, men jeg anbefaler på det sterkeste å bruke Celtx. Det er gratis, lett å bruke og sparer deg massevis av tid med autoformattering, dessuten tar det backup for deg.

Så, over til litt sutring. Det første året måtte man skrive enten for film eller scene, og målet var 20.000 ord. Sånn som reglene er nå, kan man skrive 100 ensiders vitser for en sitcom, hvorav alle består av endeløs dialog (som tar opp utrolig mye plass, bare så det er sagt.) Kort fortalt er det sinnsykt lett å jukse. (Og som om ikke det var nok, er det lov å samarbeide og bare skrive 50 sider hver.) Derfor skal jeg og alle andre PACere sikte på 20.000 ord, ikke masse luft på blanke sider. I tillegg skal vi alle sammen publisere hva det nå enn er vi ender opp med å skrive på nett. Gled dere!

29/03/2009

Hei, du!

Filed under: Eh? — Invi @ 23:20

En gang, kanskje om ikke så veldig lenge, skal jeg legge en hånd på skulderen din og spørre om det er noe du trenger. Du skal svare nei, men at du sier ifra om det er noe – så skal du si ifra.

En gang, kanskje neste uke, skal jeg smile til deg og spørre om ett eller annet dumt. Du skal svare, og vise at du skjønner hva det er jeg driver med.

En gang, kanskje så fort som mulig, skal jeg fortelle deg noe du ikke helt kan forstå. Du skal  prøve allikevel, og så fortelle at du skjønner bedre enn du burde.

En gang, kanskje før asfalten er synlig igjen, skal jeg gå bort til deg og legge armene rundt deg. Du skal stå stille, kanskje nøle et splittet sekund og så lene deg mot meg.

En gang, kanskje før vi egentlig hadde trengt å møtes igjen, skal jeg sette meg ned ved siden av deg, akkurat litt for nærme. Du skal flytte deg enda litt mot meg.

En gang, kanskje før noe særlig rekker å skje, skal jeg  sukke og legge hodet på skulderen din. Du skal smile og hvile hodet ditt mot mitt.

En gang, kanskje før verden løper videre, skal jeg holde deg våken i flere timer lenger enn du egentlig skulle ha vært oppe. Du skal smile og true med å ta igjen en annen gang, men egentlig ikke ha noe annet du heller ville ha gjort i hele verden.

En gang, kanskje før vi helt får gnidd søvnen ut av øynene, skal jeg se på deg og lure på om jeg har rett når jeg tror at du skjønner hva som foregår. Du skal gi meg et hint, et tegn, helst noe som ikke kan feiltolkes.

Jeg skal, tro meg.

Du bare vet det ikke ennå.

28/03/2009

Akkurat … NÅ!

Filed under: Dagen i dag — Tags: , , , , , , , , — Invi @ 00:45

Dette gjør jeg akkurat nå:

  • Skriver blogginnlegg. Duh. Jeg prøver å få tilbake vanen. På onsdag starter Script Frenzy, og skrivemusklene må være passe varme til da. I år skal jeg skrive minst ett filmmanus eller teaterstykke på norsk og legge det ut her fortløpende, gled dere.
  • Prøver å få andre mennesker til å se på Shortbus. Jeg elsker Shortbus.  En eller annnen gang i løpet av fjoråret prøvde jeg  få min lett pripne venninne til å se på den, med argumentet «alt kommer til å virke enklere etterpå». (Hun har det samme problemet som en av hovedpersonene.) Overbevisende som jeg er når jeg vil, bestilte hun den. Et par dager senere står en lykkelig seksten år gammel jente på kjøkkenet hjemme og åpner en brun papirkonvolutt. Moren hennes spør hva det er hun har kjøpt. «En film Invi ba meg om å se,» lyder svaret. De neste ukene blir hun nødt til å takle konstante kommentarer av typen «Hey, det er etter midnatt, masse porno på kabel-TV nå!» og «Vi skal se på Idol nå, men det er vel for kjedelig for deg?» Unnskyld, vennen.
  • Hører på punk covers av forskjellige sanger. Sommeren etter at jeg fylte tretten var de min store kjærlighet. (Fram til jeg dro på RU-sommerleir, of course.) Jeg husker den dagen jeg passerte 200 forskjellige punk covers av sanger jeg normalt sett aldri i verden vile ha hørt på. Me First and the Gimme Gimmes er flotte greier.
  • Lager flyers, men jeg sier ikke hva de er for!
  • Henger rundt på IRC og venter på bror.
  • Henger rundt på P3 java chat og lurer på om jeg nettopp fikk bedre lønn eller ei.
  • Svarer på mail og prøver å ikke sende feil svar til riktig person, eller vice versa.
  • Bedriver vervekampanje for veganisme
  • Smiler av gamle bilder. Jeg er for strikt på personvern til å legge det ut, men det er et polaroidbilde av diverse mennesker, inkludert meg selv. Tidspunktet er en eller annen gang etter for lite søvn, og vi sitter spredd rundt om kring på et knøtlite kjøkken. Det er ut som om vi har på oss uniformer, alle som en er ikledd en alt for stor hettegenser eller -jakke, og lite annet. Ingen har hendene i sine egne lommer. Snåle bildet.
  • Venter på at noen skal logge på MSN. Har du mistanke om at det er deg jeg snakker om, så skader det ikke å dra seg på nett litt oftere, jeg VET du ikke er langt unna PCen!

26/03/2009

Man kan si mye rart om PETA…

Filed under: Mitt liv som veganer, politisk, Vinter — Tags: , , — Invi @ 10:29

Men underskriftskampanjene er fine ting.

25/03/2009

There’s no party like the communist party

Filed under: Anbefales — Tags: , , , , , , — Invi @ 16:56

Ah, fantastisk. Bedre lydkvalitet live, men for dere som er teite nok til å ikke være med og feire toårsdagen til Rødt, her er en filmet versjon.

22/03/2009

The Game

Filed under: Anbefales — Tags: , , — Invi @ 20:57

En rask anbefaling.

Våpentrening? / Familie

Filed under: Etterpåklokskap, Mimring, Samtaler, Se hva jeg fant! — Tags: , , , , — Invi @ 20:29

«Du, veslepus…» Han ler. «Jeg tror ikke det der er helt normalt.»
Jeg stirrer stygt på ham, men må le jeg også. «Hva mener du?» sier jeg. «Jeg trodde ikke normalt var vårt ideale. Scratch that, vi har da vel ikke idealer?»
«Nei, selvfølgelig ikke, men altså…»

«Du har jo familie, hva sier moren din til det der?» Han slutter ikke å le, brystkassa hans hopper opp og ned når ham humrer.
«Kjøkkenknivene kan få lov til å være i hagen så lenge det ikke er de fancy kjøkkenknivene, og om de blir vasket etterpå.» Tonen i stemmen min er skikkelig bedrevitersk, men jeg lar den være det.


«Det var ikke DET jeg mente,» sier han. «Det er vel heller det at du kaster kniver på blink i hagen.»
«Er det ikke bedre enn at jeg kaster kniver på blink andre steder, eller bare kaster kniver på ting?» Egentlig burde jeg snu hodet oppover for å se ansiktet hans ordentlig, men jeg nøyer meg med å flytte øynene.
«Burde du i det hele tatt kaste kniver?»
Jeg ser dumt på ham. «Hvorfor skulle jeg ikke kaste kniver?»
«Du kunne jo komme til å treffe noen, tenk om du skader noen!» Tonen hans er tydelig defensiv, men han har ikke sluttet å le.
«Det er jo derfor jeg har en blink, for å ikke treffe noen andre.»
«Det kan hende du bommer.»
«Jeg er for god til å bomme med så mange meter, så hardt. Det var jo ingen andre i nærheten.»
Han sukker og slipper skuldrene ned. «Greit, greit, så er det ingen fare, men er virkelig knivkasting noe du vil kunne?»
«Alt jeg har sjansen til å lære vil jeg kunne, det vet du jo.»
«Du har vel ikke planer om å bruke den kunnskapen til noe spesielt, har du vel?» Hendene hans er på skuldrene mine nå, nærmere bestemt på kragebena. Et par bilder farer forbi i underbevisstheten min, og de sprer seg til øynene mine. Han ser dem.
«Ikke bekymre deg,» sier jeg, «du vet at jeg har utmerkede moralske antenner.»


«Dessuten gjør jeg det jo ikke for å lære meg å kaste kniver av en eller annen praktisk grunn; jeg gjør det fordi det er gøy.» Hendene hans er nesten skummelt varme.
«Du,» sier han, og trekker det ut. «Neste gang vil jeg være med.»

21/03/2009

Hva gjør man for å glemme en svenske?

Filed under: Anbefales, Hjernen er alene, Mimring — Invi @ 23:31

Man tyr til danskene.

Sånt blir det lite blogging av

Filed under: Dagen i dag — Tags: , — Invi @ 18:20

Hver fredag pleier jeg å kollapse på sofaen i sekstida. Som regel klarer noen å riste liv i meg, men i dag våknet jeg klokka ti og oppdaget at jeg hadde fire ubesvarte anrop, ti nye meldinger og rundt et dusin blinkende tabs på MSN.

Fredagen min ble visst borte.

Når det er sagt, i stedet for å henge rundt her bør dere alle sammen lese denne bloggen. Mari, Ingeborg og Magni, alle fra RU, er i Palestina og blogger som gale om det.

17/03/2009

Oslo S / To setninger

Filed under: Mimring — Tags: , , , — Invi @ 22:19

[Denne hendelsen er et par år gammel, men like aktuell i år som de foregående]

Klokka er etter halv fire og før fem. Telefonen har akkurat tatt kvelden etter langvarig batterimisbruk. Det er fortsatt tid igjen før jeg skal noe sted da problemer banker på døra. De har stått der lenge, og jeg har sett på dem igjennom vinduet. Med paralgin forte og ingefær har jeg prvd å få de til å ta noen skritt unna, men det går opp for meg at det var til ingen nytte, og nå banker de med en sterk, hard neve. Før jeg vet ordet har det har de slått lufta ut av meg, og idet all energien min fokuseres på å trekke pusten, tar det meste av hjernen kvelden. Like før jeg forsvinner helt rekker jeg å tenke følgende:

«Oi, nå dør jeg, det hadde jeg ikke trodd.»

Nå har det seg sånn at jeg forteller denne historien, dermed må det jo være noe her som ikke stemmer.

Øynene mine sperrer seg selv opp på vidt gap før jeg rekker å tenke noe særlig. Følsomme som de er fra før av er det skarpe lyset ekstra irriterende, det trekker meg ut av dvalen som om jeg var en propp i et badekar. Alt jeg kan se er hvitt, blendende hvitt, og lyst. Så får jeg øye på et ansikt der oppe, det også er omkranset av noe hvitt, og noe svart. Det er ikke hår, det er et tøystykke av noe slag. Tannhjulene i hodet mitt tikker sakte på plass og ordet «nonne» dukker opp et sted innerst under hjernebarken. Deretter former setning nummer to seg.

«Katolikkene kan sikkert tilgi meg for å ha vært ateist, men hva med alle de andre?»

Ansiktet høyt der oppe er ikke bare ansikt, det er også en kropp, med en arm. Armen rekkes ut mot meg og jeg tar tak i den ,den trekker meg opp i stående stilling. Jeg ser meg rundt. Langs to vegger er en endeløs rekke dører. Jeg lurer på hvor de fører, og om jeg allerede har hilst på perleporten, da jeg oppdager at det faktisk står en god del håndvasker borte i et hjørne, med speil bak. Man må jo være ren før man kommer inn, resonnerer jeg, på et eller anne gebrokkent billedspråk inne i hodet. Jeg vasker meg møysommelig på hendene mens den ikke så veldig store damen holder meg i en oppreist stilling. Så stavrer vi av gårde. Alt blir litt borte for meg igjen, det er ikke så lett å fly eller gå eller hva det nå enn er jeg gjør. Deretter blir jeg plassert pent ned på ett eller annet, alt er tåkete og ansiktet forsvinner.

En lyd når igjennom til meg, og det er lyden av lungene mine som puster. Det går opp for meg at jeg faktisk må få de til å puste selv, fordi jeg har en knyttet rustningneve i magen. Noe inne i meg resonnerer at noe er feil, man skal ikke ha vondt i himmelen, derfor må jeg være i helvete – men det er da vel ikke nonner i helvete?

Kjære religiøse mennesker: Himmel og helvete er å finne i østbanehallen.

[Og kjære alle sammen: Ja, det er lov å le av denne historien, men det hadde vært hyggelig om dere ga meg en klem etterpå. Forresten motbeviser dette at alle blir religiøse når de er i ferd med å dø. Jeg måtte se håndfaste bevis først, og jeg ble kurert ganske fort igjen etter at det gikk opp for meg at jeg ikke hadde dødd uansett.]

10/03/2009

Innvandrere er veldig synlige i gatemiljøet

Filed under: Dagen i dag, politisk — Tags: , , , — Invi @ 19:47

De smiler tilbake, nemlig.

Hittil har jeg ikke funnet et folkeslag dette IKKE funker på. Alt fra svensker til chilenere smiler pent tilbake til meg, så godt som alle sammen. Jeg tror evnen til å bruke ansiktsmusklene avtar for hver generasjon familien har tilbrakt i landet – bare se på botoxmaskene! Case closed.

09/03/2009

Here’s how to test if religion is real:

Filed under: Uncategorized — Invi @ 23:46

If religion is real, then we should forget all about it. If some god comes back and reminds us, it’s real.

Et par spørsmål

Hvor ble det av deg?
Did you mention me in your confession?
Fant du ut hvem det var som hadde ringt deg den dagen?
Prøvde du å få tak i oss?
Husker du meg?
Where did you leave the book?
Hvorfor?
You do realize I wont think of you as a loser, right?

Her er en håndfull spørsmål jeg tror jeg vil ha svar på, eller i det minste hadde syntes det var litt interessant å vite. Vet du svaret, kan du jo sende meg en mail. (invidia.tempestarii SNÅLT TEGN gmail ANNET TEGN com. Bytt ut de snåle tegnene, jeg vil ikke at en eller annen bot skal stjele e-mailadressa mi. Bruk hushmail om du ikke vil røpe hvem du er)

08/03/2009

Risqué taggelek

Filed under: politisk, Viktig — Tags: , , , , , — Invi @ 23:53

Dette funket fint internt i PACNHC, og jeg har fått oppgaven med å prøve å drasse med andre mennesker.

Her er reglene:

  1. Gå inn på puritytest.net
  2. Ta en av testene.
  3. Skriv et blogginnlegg hvor du inkluderer hvilken av de tre testene du tok, disse reglene og scoren din i prosent.
  4. Tagg et par mennesker, eller alle som føler seg kallet (men ikke press noen til å delta.)
  5. Link gjerne tilbake til dette innlegget, så du ikke får skylden for å være unødvendig pervers.)

(For å følge mine egne regler: Snittresultatet mitt ble ca. 54%. Jeg har tatt alle de tre testene.)

Bakgrunnen for denne taggeleken er altså stort sett politisk. For en stund siden satte vi oss ned og spurte oss selv og hverandre hva vi kunne gjøre for å fremme åpenhet, respekt og toleranse på en måte som ikke har blitt gjort hundre ganger før. De fleste av oss internt mener at svaret er å være overdrevent åpne og ærlige, men det passer ikke for alle. Så kom noen (vel, jeg) på at puritytest.net er en akkurat passe ufarlig greie. Det er massevis av utrolig usaklige spørsmål (Unnskyld meg, men hvordan gjør det meg mer uren å massere andre mennesker eller kysse dem på hånda?) som gjør at uansett hvilken score noen får, så sier det egentlig ikke så VELDIG mye om hva de har bedrevet. Radical honesty uten så veldig mye flaue greier, med andre ord.

Advarsel: Etter litt testing kom vi fram til at samme person kan få forskjellig score på de forskjellige testene. Jeg fikk nettopp 52,5% på 200-spørsmålstesten og den på 500 plasserte meg på 55%.

Alle som leser dette er herved tagget. De som ikke vil delta oppfordres til å få andre til å gjøre det. Eventuelle spørsmål kan mailes til meg på invidia.tempestarii@gmail.com, eller legges igjen i kommentarfeltet.

Older Posts »

Blogg på WordPress.com.