Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

31/01/2009

Å skrelle appelsiner

Filed under: Uncategorized — Invi @ 23:43

En scene fra et liv

Invi er nesten to år yngre, et annet sted og med en annen person.

«Du vet at jeg har mest av alt lyst til å gi deg et realt spark nå, sant?» Jeg ser henne dypt inn i øynene, men jeg vet at mine har et blast, grått skjær. Ikke særlig truende, men kanskje litt psykotisk.
«Dette er faen meg ikke normalt,» sier hun. «Du kjenner ikke dette, ikke like mye som noen andre hadde gjort.»
«Gjør jeg vel,» sier jeg. «Ikke si sånt. Jeg er bare…»
«Sinnsyk? En god skuespiller? Absolutt idiot? Løgner? Gal? Skadet? Funksjonshemmet?»
Den andre armen min skjelver, den hun ikke har satt klørne i. Over meg, høyt over meg, flyr det en måke. Den måka er et av de klareste minnene jeg har. Føttene dens er mørke mot den hvite halen, og de lange fjærene ytterst på vingene er svarte. Vinden holder den oppe, nesten stille henger den der oppe, som om den ble malt på med samme pensel som fjærskyene.

«Jeg er ingen løgner, i hvert fall.» Kommaet er et punktum, jeg må puste skikkelig inn i et skarpt drag. «Du er sterkere enn du ser ut til, forresten, og det sier en del.» Jenta jeg står ovenfor er eldre enn meg, hun slår meg med nesten to år, bare nesten. Hun er større også, både høyere og sånn rent generelt. Hvor musklene hennes kom ifra spurte jeg aldri. Om det var fordi jeg aldri lurte på det eller fordi jeg ikke trodde at jeg ville få et sannferdig svar bør jeg kanskje ikke si noe om.

«Kan jeg…» Tonefallet hennes og hvordan hun ser på meg går meg hus forbi, og det får hun med seg.
«Du skulle jo prøve,» svarer jeg kaldt, så kaldblodig jeg bare kan. Det kalde blodet begynner å renne idet hun strammer grepet.
«Ekkelt.» Øynene hennes blir store, veldig store, men hun slipper ikke. «Si stopp. Si det nå.»
«Nei,» sier jeg. «Det var ikke en del av avtalen. Du skulle se hvor mye jeg tålte. Jeg sa at det heller blir et spørsmål om hvor mye DU tåler.»
«Hvordan…» Grepet hennes strammer seg marginalt, men det har ikke lenger noe å si.
«Tja, du vet, alt blir lettere om du gjør det hver dag.» Smilet mitt er neppe overbevisende på henne, men jeg sverger, om noen hadde sett bare ansiktet mitt og ikke armen eller den skrekkslagne jenta ved siden av meg, hadde de trodd på det.

Hun slipper. Terrasegulvet er varmt og tørt under oss, og har nå fått et preg av påskekrim. Store, mørke, glinsende flekker er spredd utover, mellom oss, som rødehavet.
«Jeg orker ikke å se på mer,» innrømmer hun.
«Hva er forskjellen på å se på meg nå og for syv sekunder siden?» sier jeg. «Det syns ikke lenger, men for meg kjennes det helt likt ut. Sted har ikke noe å si.»
«Unnskyld,» sier hun.
«Ikke si unnskyld,» sier jeg. «Ikke si unnskyld. Det er litt som å helle et glass saft med en flue oppi i vasken, flua bryr seg ikke noe om hva den drukner i.»

«Ryggen din blir rød,» protesterer jeg.
«Hold kjeft og gi meg en klem,» sier hun. Jeg smiler. Det sitter en måke på trappa til naboen, i et tre like ved sitter en gruppe kråker. Måka ber de andre fuglene om å gå til angrep på den svarte søplesekken som etter lukten å dømme inneholder reker og hvitvin fra i går, det er jeg overbevist om.
«Skal du ikke sutre?» sier hun.»
«Du,» sier jeg. «Sånt gjør jeg ikke.»
«Men…» sier hun.
«Jeg trodde det hørtes sånn ut?» sier jeg.
«Nei,» sier hun. «Definitivt ikke. Egentlig burde du bli hallodame, du kan si hva som helst i en saklig, informativ tone.»
«Også kan jeg skrelle appelsiner,» sier jeg.
Hun slipper taket, forsiktig, og holder meg på en armlengdes avstand.
«Det kan du, men akkurat nå skal jeg gjøre det for deg.»

Reklamer

Arguing with Ghosts

Filed under: Anbefales — Invi @ 16:37

There are two kinds of people. Those who argue with ghosts, and those who sleep with them.

Om dere har litt ekstra tid anbefaler jeg på det sterkeste å se på resten av videoene fra mannen bak denne.

29/01/2009

Ørevarmere

Filed under: Mimring, Rabling og babling — Invi @ 21:25

Det er -10,7 ute (Yay, varmt!), klokka har endelig passert 22:22 og jeg har på meg et par gigantiske ørevarmere av den typen som ser ut som øreklokker – bare at de er lyseblå og lilla og laget av lang, fluffy fuskepels. Det kjennes litt som å sovne på skogskatten en venn av meg hadde da vi var yngre, bare på begge sider av hodet.

Jeg har funnet min nye tenkehette.

Unnskyldninger, unnskyldninger

Filed under: Rabling og babling, skole — Stikkord: , , — Invi @ 19:03

I morgen er det naturfagprøve. Organisk kjemi og kosthold og sånt, egentlig helt greie ting for en alkymistnerd av en veganer. Det er bare det at jeg må vite alle detaljene før jeg i det hele tatt kan tenke på å faktisk sove. Nei, snart elleve år med skole har ikke lært meg at å kunne alle detaljene ikke bare er unødvendig, men også en veldig dårlig idé, fordi man plutselig skriver BARE detaljer og ikke hovedpoenget.

En annen ting som ikke hjelper er hjernen min, med sine sinnsyke tankerekker. Her er et eksempel fra notatene mine:

– Glukose, fruktose og andre hyggelige ting består av nøyaktig de samme atomene. Seks karbonatomer, tolv hydrogenatomer og seks oksygenatomer.
– Melkesyre har nøyaktig halvparten av alt dette.
– Muskler liker ikke melkesyre, og JEG liker ikke anaerob trening.
– Planter puster med sola og komplekse celler. Elefanter er fine dyr, OG veganere. Jeg må bruke mer elefanter når jeg arumenterer, spesielt ROSA elefanter.
– Rosa er den eneste typen sukkerspinn vi ikke spiste for mye av i går. Hva slags idiot er det som putter moste biller i ting for å farge dem røde?
– Buttonmaskin er kulere enn sukkerspinnmaskin.
– Kåpa mi mangler en knapp, det må fikses.
– Skulle ikke den kommoden males lilla?
– Kanskje jeg skal gå og rydde skapet…
– Hva skal jeg gjøre med de som trenger å komme seg ut av skapet?
– Jeg må finne det nødutgangskiltet.
– Hvordan går det med ham, mon tro?
– Er det ikke en halv million som venter på en mail fra meg nå? Usj. Det får jeg sikkert tid til i helga.
– SEND DE *** PAPIRENE NÅ, ELLERS…
– Faen, jeg glemte middag!

Hver eneste en av disse overgangene er like logiske for meg som ‘hund’ følger ‘valp’, ‘B’ følger ‘A’ og ‘snø’ følger ‘helvete’.

Er det rart at det blir vanskelig å pugge?

«Presenter et politisk parti»

Filed under: politisk, skole — Stikkord: , , — Invi @ 12:18

Av en eller annen merkelig grunn ser jeg ut til å være den eneste personen som bruker pronomenet «vi» i en presentasjon om politiske partier.

Skulle det være objektivt, sa du? Oi da.

27/01/2009

Selvtillit er…

Filed under: Lister — Invi @ 22:54

Selvtillitt er…

  • Å stille det spørsmålet alle andre tenker på
  • Å se opp mens man går nedover gata
  • Mauren i sukkerskåla
  • Å helle krydder i kjelen uten å lese på boksen
  • Følelsen av å vite hva man føler
  • Å telle regndråpene på vinduet på toget uten å starte om igjen og fortelle sidemannen nøyaktig hvor mange det er
  • Rolige åndedrag på eksamen
  • Å fortelle ham/henne at du gjerne hører på dem
  • Å svare ‘ja’ eller ‘nei’, både til andre og til seg selv senere
  • Å ikke tvile på sannheten
  • Forskjellen mellom halvfull og halvtom
  • Å danse for seg selv, ikke for andre
  • Å ta med seg mat på offentlig transport
  • Avgjørelser
  • Å anta at man blir snakket til, ta avgjørelsen at det ikke er noe viktig og late som om man ikke har skjønt det
  • Å kunne være ærlig uten å frykte konsekvensene
  • Å spille RTS
  • Det beste middelet mot mennesker som ikke har det

Vi forelsker oss alle sammen, hele tiden

Filed under: (Mini)essays, Rabling og babling — Invi @ 20:35

«Nei,» tenker du kanskje. «Det er definitivt helt feil. Jeg er IKKE forelska.» eller «Hele tiden? Tja, jeg ER forelska, men bare i én… Blir det ikke litt feil å si ‘forelsker’ i stedet for ‘er forelska’?»

Jo da. Du aner bare ikke hvor mye du forelsker deg.

Vi forelsker oss i mennesker, i følelser, i ting, i situasjoner, i sanger…
«Men det er jo ikke forelskelse, slutt å tulle,» tenker du kanskje, eller «Nå ja, det er jo ikke akkurat sterke forelskelsen,» eller «Gosh, det mennesket har aldri vært forelska.» Var det ikke akkurat det jeg sa at jeg gjør, hele tiden? Og du også.

Husker du hvor glad du var sist gang du endelig fikk tak i noe du har lett lenge etter? Eller snublet over noe fantastisk du ikke visste eksisterte? Sist gang du bestilte noe nytt på restaurant og fikk lyst til å gifte deg med kokken eller kidnappe henne og tvinge henne til et liv i slaveri?

Du forelsker deg i mange flere enn kjæresten din, eller potensielle kjærester. Du forelsker deg jo også i selve forelskelsen også, det har du sikkert funnet ut for lengst. Hvem blir vel ikke forelska i noe så kriblende og fornøyelig? Akkurat.

Husker du sist gang du fikk en ny venn? Ikke et bekjentskap, eller en sånn påtvunget person, men noen man plutselig finner tonen med – er det ikke sånn at du tenker unormalt mye på dem, savner dem når de ikke er der, gleder deg til å snakke med dem igjen, pønsker ut smarte ting å si… Høres kjent ut, ja? Du er kanskje av dem som har misforstått den følelsen og trodd at det var noe annet enn vennskap, ja?

Kjære deg, og resten av verden også: Det er ikke noe galt i å ha et følelsesliv som er litt større enn det en synål har. Farlig kan det kanskje være, men det er verdt det.

23/01/2009

Ting vi skal

Advarsel: Dette blir bittersøtt. Det blir så bittersøtt at du spyr og smaker galle. Det kan hende du vil styre unna.

Dagen mellom søndag og tirsdag er ikke langt unna. I fjor var det dagen mellom fredag og søndag. Året før det igjen visste jeg ikke at det var dagen, dagen mellom torsdag og lørdag før den var der, men jeg hadde en ganske god anelse lenge på forhånd.

Det var ikke før for et par dager siden at jeg fant ut hvilket tall dagen mellom torsdag og lørdag hadde, den gangen for to år siden. Grunnen til det er at i lang tid før, og et godt stykke etter, var verden enda mer flytende enn buddhistene mener at alt er. Tiden fantes enda mindre enn vanlig. Avstander var visket ut. Verden kunne ikke ha vært bedre.

Ingen tenkte på hva som skulle komme, som en del av en stille avtale. En stille avtale ingen av oss tenkte over.

Så kom dagen mellom torsdag og lørdag. For meg var det dag, for ham var det fortsatt natt. Alle pleier å si ‘Jeg skjønner ikke hva han tenkte på’ om sånne i sånne situasjoner. Ikke jeg. Jeg vet hva han tenkte på. Jeg vet NØYAKTIG hva han tenkte på, og jeg respekterer det.

Alle minnene jeg sitter igjen med er gode. Alle sammen. Det er et ordtak som spør ‘Is it better to have loved and lost or never to have loved at all?’ Bytt ut ‘love’ med en positiv X og du har et ganske bra utgangspunkt. Om noen tar deg med ut på fancy middag, er det mest rasjonelt å være glad for det og benytte anledningen eller sette seg ned og være lei seg når det ikke er mer mat igjen? Akkurat. Hva om man må gå før desserten? Det endrer jo ingenting.

Noen ganger, når jeg trenger det, setter jeg meg ned og tar frem gamle råd. Jeg skriver lister. Lister over ting jeg elsker, lister over sanger, lister over ting som begynner på bokstaven K og har noe med filosofi å gjøre, bruksområder for spisepinner og kleshengere. Når jeg VIRKELIG trenger det setter jeg meg ned og skriver en liste over ting jeg VET kommer til å skje:

  • Noe som er så morsomt at jeg ikke klarer å slutte å le resten av dagen kommer til å skje
  • Jeg kommer til å fascinere et nytt menneske
  • Det finnes massevis av udrukket te der ute som vi skal prøve
  • Sommeren kommer tilbake, og jeg kommer til å sitte ute under et tre og lese Ringenes Herre klokka fire om natta, uten lampe. (Tradisjoner…)
  • Jeg kommer til å skrive en ny bok, og fortape meg helt i min egen verden

Da blir plutselig alt redusert til ‘kan det ikke skje snart?’. I stedet for håpløshet får man forventning. Forventning er en av de sterkeste kreftene vi har. Evnen til å glede oss, se frem til noe. Man trenger ikke å være optimist for å gjøre dette, pessimister kan ha like mye glede av det – greit, selvfølgelig blir ikke alle tingene bra, og det burde ha vært noen negative ting på den lista også, men verden er ikke svart-hvitt.  Den er ikke gråskala engang, den er full av farger – og usynlige farger.

Man skal ikke ta noe for gitt. Ergo bør man gjøre ting, og håpe at andre også gjør ting. Da skjer alt så mye fortere. Et av mine problemer har alltid vært at jeg er så mye raskere, mer bevegelig, hoppende, stupende – og det smitter. Heldigvis. Uheldigvis.

Tilbake til temaet. Jeg vil, men jeg vil ikke. Måten jeg takler ting på er ikke for alle, antar jeg – om du har bedre tid til å takle en og en ting, så er du et veldig heldig menneske på minst én måte, i hvert fall. Du har sikkert massevis av bakdeler, men det er for å være helt ærlig irrelevant. Måten han taklet ting på ble også sett litt rart på. Den var ganske lik min. Til slutt ble det allikevel for mye, og noen ting kan ikke takles på alle måter. Noen ganger må man kanskje endre metoden sin, men måten vi takler ting på henger veldig nøye sammen med personligheten vår.

Han lærte meg mye, veldig mye. Ikke bare hvordan man takler ting, men også hva integritet egentlig betyr. Om du ikke kan leve med deg selv med mindre du gjør noe som gjør at du ikke kan leve med deg selv, er du like langt. Man får bare ett liv, og det er juks å bytte personlighet midt i et sted.

Selvfølgelig, kjære verden, skulle jeg ønske han levde. Selvfølgelig mener jeg ikke at jeg er glad for at mennesker tar selvmord – men noen ganger, i noen situasjoner, for noen mennesker, finnes det ingen annen akseptabel utvei. Det som er feil, kjære katolikker og de fleste andre, er når ikke alle metoder er utprøvd, når det fortsatt er noe uoppgjort og når ikke alle har fått snakket ferdig. Man må akseptere at selv om dette er en vektstang med to ujevne armer, hvor de små tingene veier opp for mye, er det lite man kan gjøre om noen putter et svart hull på den ene skålen.

Bare de gode minnene er igjen. Dagen som dukker opp mellom to dager her og der er en slags snål gråsone. Tiden leger ikke noen sår i det hele tatt, for den finnes ikke. Såret, derimot, er ekte, men kanskje ikke der dere hadde forventet det. Kjøp den peneste blomsten dere finner og ta den med hjem. Se på kronbladene. Jeg lover dere, de er ikke akkurat plettfrie.)

«Det er en løgn, at man bestemmer over sitt eget liv. Det er massevis av ting som er ute av ens kontroll. Allikevel er det én ting alle levende mennesker bestemmer over, helt frem til de dør, og det er hvorvidt de vil fortsette å leve.»

Jeg har bare gode minner igjen. Det samme gjelder alle de andre. Om det er best sånn eller ei, det var ikke min beslutning.

Om tre dager skal jeg le og gråte samtidig, drikke irish chai og hvile et tungt hode mot en lett pute av minnedun.

(Dette var visst ikke blant de letteste tingene jeg har skrevet. Derfor håper jeg inderlig at om noen dere er glad i en dag tar sitt eget liv, husker dere at det er lov å huske alle de gode tingene. Huske, og aldri glemme.)

Mystisk mangel på bilder i bloggen

Filed under: Rabling og babling — Invi @ 20:09

Bilder i blogger er fint. Bilder er en flott måte å si noe på. Bilder kan si mer enn tusen ord. Jeg liker å ta bilder, og kameraet mitt liker det også. Dessuten er internett fullt av bilder. Allikevel er det ingen her. Hvorfor det?

De tusen ordene er mer fristende.

På den andre siden er jeg ikke akkurat en superblogger akkurat nå, of natural causes, så det kan jo hende at jeg må tømme kameraet for bilder av ting som er pene selv om de ikke burde være det, ting som lyser selv om de ikke burde lyse og ting man gjorde selv om man ikke burde gjøre det.

Forresten så er det tre dager igjen til dagen mellom søndag og mandag.

21/01/2009

Det er fem dager til dagen mellom søndag og tirsdag

Filed under: Uncategorized — Invi @ 19:48

Etter det blir det nok mer livlig her igjen. Akkurat nå danser jeg med spøkelsene.

19/01/2009

Oi da.

Filed under: Uncategorized — Invi @ 15:56

Der forsvant det noen dager.

Igjen.

13/01/2009

Mimikk

Filed under: Uncategorized — Stikkord: — Invi @ 20:46

You say you don’t know what I want you to say
I say I don’t know what I want to hear
You say you don’t believe me
I say my words are sincere

Because, because, just because
My words are blue on green
Because, because, just because
They’re previously unseen

You say you don’t know what to tell me
I say it doesn’t matter
You say you know it’s not black and white
I say it’s definitely not the latter

Because, because, just because
We have no idea
Because, because, just because
There is no Ave Maria

You say you don’t know what I’m saying
I say that neither do I
You say you don’t get it
I say I have no reply

(Utkast skrevet på to minutter. Don’t judge!)

Jeg betatester.

Filed under: Dagen i dag, Rabling og babling — Invi @ 19:54

Jepp, jeg betatester. HVA det er jeg betatester får dere vite når det er ute av beta. Jeg velger å se på det som en litt snål og diskutabel måte å jobbe som frivillig på.

11/01/2009

Hvor ble dagen av?

Filed under: Uncategorized — Invi @ 21:27

Dette har vi gjort i dag:

  • Spist frokost
  • Kranglet med .rar-arkiver
  • Spilt A Vampyre Story
  • Snakket med et par mennesker
  • ????
  • PROFI- Eh, jeg mener, JEG HAR JO ENGELSKPRØVE I MORGEN, AAAH!

10/01/2009

Jeg ser på Earthlings

Filed under: Anbefales, Mitt liv som veganer — Invi @ 22:04

Her er første del, de andre finnes i spillelista.

Takk for tipset, Karina!

Older Posts »

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.