Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

05/05/2009

Sånn bekjemper man fildeling, dere:

Filed under: Anbefales, Bror, politisk — Tags: , , , — Invi @ 20:12

Man legger ut musikken på nett selv.

Ja, hele albumet ligger ute, i høy kvalitet. Lovlig. Fordi de er kule.

– Bror.

Advertisements

03/05/2009

The Soul of Man under Socialism

«With the abolition of private property, then, we shall have true, beautiful, healthy Individualism. Nobody will waste his life in accumulating things, and the symbols for things. One will live. To live is the rarest thing in the world. Most people exist, that is all.» – Oscar Wilde

26/03/2009

Man kan si mye rart om PETA…

Filed under: Mitt liv som veganer, politisk, Vinter — Tags: , , — Invi @ 10:29

Men underskriftskampanjene er fine ting.

10/03/2009

Innvandrere er veldig synlige i gatemiljøet

Filed under: Dagen i dag, politisk — Tags: , , , — Invi @ 19:47

De smiler tilbake, nemlig.

Hittil har jeg ikke funnet et folkeslag dette IKKE funker på. Alt fra svensker til chilenere smiler pent tilbake til meg, så godt som alle sammen. Jeg tror evnen til å bruke ansiktsmusklene avtar for hver generasjon familien har tilbrakt i landet – bare se på botoxmaskene! Case closed.

08/03/2009

Risqué taggelek

Filed under: politisk, Viktig — Tags: , , , , , — Invi @ 23:53

Dette funket fint internt i PACNHC, og jeg har fått oppgaven med å prøve å drasse med andre mennesker.

Her er reglene:

  1. Gå inn på puritytest.net
  2. Ta en av testene.
  3. Skriv et blogginnlegg hvor du inkluderer hvilken av de tre testene du tok, disse reglene og scoren din i prosent.
  4. Tagg et par mennesker, eller alle som føler seg kallet (men ikke press noen til å delta.)
  5. Link gjerne tilbake til dette innlegget, så du ikke får skylden for å være unødvendig pervers.)

(For å følge mine egne regler: Snittresultatet mitt ble ca. 54%. Jeg har tatt alle de tre testene.)

Bakgrunnen for denne taggeleken er altså stort sett politisk. For en stund siden satte vi oss ned og spurte oss selv og hverandre hva vi kunne gjøre for å fremme åpenhet, respekt og toleranse på en måte som ikke har blitt gjort hundre ganger før. De fleste av oss internt mener at svaret er å være overdrevent åpne og ærlige, men det passer ikke for alle. Så kom noen (vel, jeg) på at puritytest.net er en akkurat passe ufarlig greie. Det er massevis av utrolig usaklige spørsmål (Unnskyld meg, men hvordan gjør det meg mer uren å massere andre mennesker eller kysse dem på hånda?) som gjør at uansett hvilken score noen får, så sier det egentlig ikke så VELDIG mye om hva de har bedrevet. Radical honesty uten så veldig mye flaue greier, med andre ord.

Advarsel: Etter litt testing kom vi fram til at samme person kan få forskjellig score på de forskjellige testene. Jeg fikk nettopp 52,5% på 200-spørsmålstesten og den på 500 plasserte meg på 55%.

Alle som leser dette er herved tagget. De som ikke vil delta oppfordres til å få andre til å gjøre det. Eventuelle spørsmål kan mailes til meg på invidia.tempestarii@gmail.com, eller legges igjen i kommentarfeltet.

18/02/2009

Yarr! Alle kriminelle har å melde seg nå!

Filed under: politisk — Tags: , — Invi @ 20:00

Rettere sagt, om du er en fildeler bør du laste opp bilde av deg selv her for å vise de hyggelige menneskene som saksøker The Pirate Bay og hvem som helst de kan få labbene sine på at menneskene de ser på som kunder er dem de burde prøve å gjøre noe med – og via mer effektive metoder enn søksmål.

Fildeling er en fin ting. Selv om du skulle komme til å være imot noen aspekter, bør du allikevel støtte dette, med mindre du LIKER å kjøpe CDer og DVDer som bare kan spilles av på visse typer utstyr, og programmer du bare kan installere x antall ganger før de plutselig ikke er dine lenger.

08/02/2009

Twilight

Advarsel: Dette kommer til å være for det meste et «jeg er sint»-innlegg. Stikk innom senere, jeg skal prøve å dra frem de positive tingene også.

Here it goes: Jeg lovet en venn av meg å lese alle Twilight-bøkene før jeg uttaler meg om hvor bra eller dårlige de er. Det har jeg ikke gjort ennå, jeg er på kapittel sju i den siste boka, og jeg vet ikke om jeg orker mer.

Twilight-sagaen er mannsjåvinistisk, religiøst, kvinnefiendtlig, dårlig skrevet RÆL.

For å begrunne poengene mine i bakvendt rekkefølge:

4. Dårlig skrevet. Forfatteren bruker konsekvent de samme ordene og vendingene, om jeg ser et tilfelle av overforklart  ‘foreshadowing’  kommer jeg til å kaste boka på vampyrbålet, og hovedpersonene er elendig skrevet. Noen av bikarakterene er bedre, men jeg mistenker at det er fordi de ikke er så veldig godt forklart eller i det hele tatt i nærheten. Jo nærmere du kommer den harde kjerne, jo værre blir det. Bella Swan er en sutrete, stereotypisk, «fikset’ Mary-Sue, som snytt ut av dårlig fanfiction. Edward har sine øyeblikk, men er generelt usammenhengende. Den delen jeg liker best så langt er når han foreslår å røske frikerbarnet ut av den hysteriske Bella. (Så langt har jeg kommet, og noe sier meg at jeg kommer til å slutte å lese der.) Jacob var bedre i starten. Alice kan jeg fortsatt like, mer eller mindre. GRUNNEN til at de ikke er gode karakterer er noe som virker som en sinnsyk mangel på innsikt fra forfatterens side. Kanskje er dette en god ting, i og med at forfatteren ikke klarer å formidle noe som helst klart, inkludert de ikke fullt så heldige aspektene av bøkene.

3. Kvinnefiendtlig. Bella flytter inn hos sin hjelpeløse far, tar seg av huset og blir helt knust når Edward drar – Jacob dukker opp, og som Edward selv sier, ‘fyller tomromet’, noe som hentyder veldig sterkt til at jenter trenger en mann i livet for å være ‘komplette.’ I tillegg kommer ting som Rosalies savn etter barn, som ingen av de mannlige karakterene har, og Alice med sine pyntetendenser, for ikke å snakke om alle fjortisjentene på Bellas skole.

2. Religiøst. Forfatteren er mormoner, og lar ikke bare disse verdiene gjennomsyre hele boka i en slags moralpreken, men gjør også de ‘gode’ vampyrene til religiøse vesener. Man må ikke være religiøs for ikke å drepe. Jeg er veganer og agnostisk tannféateist, mens det store flertall av kristne – og spesielt mormonere, om jeg ikke tar helt feil – er kjøttetere.

1. Mannsjåvinistisk. Jeg har vel allerede dekket ‘kvinnefiendtlig’, dette er langt ifra et gjennomtenkt innlegg, men altså – alle jentene er syltynne og vakre, det er mennene som tar avgjørelser og gjør ting, ingen løfter et øyenbryn over indianerhistoriene, Bella har noen ganske ille komplekser som ikke blir gjort noe med, men heller forhelliget… og jenta er undervektig, i tillegg. (BMI-kalkulator, wahey!)

Det bekymrer meg at det er sånne ting som det her millioner av unge jenter leser. DERFOR er dette et sinnainnlegg – dårlige bøker kan jeg leve med, men dårlige bøker som gjør dumme ting med mange mennesker, DET klarer vi ikke.

Om jeg ville sverte boka så mye jeg kunne hadde jeg pirket mer på ting som elendig, desperat ‘se på meg, jeg kan skrive fancy ord!’-aktig språk, usammenhengende historie med snåle, tilfeldige elementer og masse annet, men det er det ingen grunn til.

Som med alle bøker om lett okkulte temaer, er det massevis av religiøse foreldre og foreldre generelt som lurer på om de bør la barna sine lese dem, av diverse grunner. Vel, jeg vil på min side be alle om å holde Twilight-sagaen unna usikre, for unge jenter og alt og alle med dårlig selvtillitt og et lite kritisk blikk på det skrevne ord. Vent til de har blitt store, skumle litteraturkritikere og feminister før de kommer i nærheten av Stephenie Meyer. Om de på død og liv VIL lese bøkene NÅ (Jeg er egentlig ganske imot å nekte noen noe som helst med mindre det er skadelig, men stol på meg, dette kan faktisk være det), les dem med dem, ikke la dem gjøre det alene.

Ja, jeg skal lese resten. Forvent en mer gjennomtenkt og drøftende gjennomgang da.

29/01/2009

«Presenter et politisk parti»

Filed under: politisk, skole — Tags: , , — Invi @ 12:18

Av en eller annen merkelig grunn ser jeg ut til å være den eneste personen som bruker pronomenet «vi» i en presentasjon om politiske partier.

Skulle det være objektivt, sa du? Oi da.

17/12/2008

Våre venner i utlandet

Filed under: politisk, Se hva jeg fant! — Tags: , , , — Invi @ 20:36

YCLUSA har verdens søteste membership form.

YCLUSA er da altså Young Communist League USA for de som ikke visste det. Man trenger ikke å se langt for å finne ut at de faktisk er en hyggelig og sympatisk gjeng, selv om de ikke på noen måte er perfekte. Bare se på innmeldingsblanketten! Jeg skulle ønske vi hadde en sånn en i Rød Ungdom.

Nærmere bestemt er jeg litt misunnelig på delen kalt «You Are Special», i tillegg til at de spør om et Personal Statement’. De spør etter hyggelige ting som hvilke språk man snakker, talenter man har og andre ting man driver med på fritiden. Smart sett fra en organisasjonsmessig side, man får fort vite hva personen kan brukes til, i tillegg gjør det at det virker mye hyggeligere å bli med. Litt som å  bli tatt inn i varmen før man så mye som møter et medlem.

11/12/2008

Jeg kan ikke bestemme meg for om jeg blir eldre eller ei.

En eller annen gang mens jeg var veldig liten, akkurat over grensa hvor man plutselig begynner å tenke bevisste tanker og snoke rundt i verdenen omkring seg, bestemte jeg meg for at det var dumt å ha fordommer mot andre bare på grunn av hvor gamle de var.

Oppigjennom årene har nok den holdninga hjulpet meg mye, i tillegg til at folk og dyr har hatt en tendens til å legge på et par-tre-fem år til min egentlige alder i sine antagelser. Om man oppfører seg som om det å bli tatt alvorlig og behandlet som en likeverdig er en selvfølge, er det mer sannsynlig at andre faktisk gjør akkurat det. Selvfølgelig har jeg møtt massevis av mennesker som har prøvd seg på å behandle meg som en liten drittunge, men de har blitt svart ved enten å bli motbevist eller behandlet som oldinger.

Omtrent da jeg nettopp hadde passert sju år begynte på noe som senere skulle bli en vane. Uten venner og forelder dro jeg av gårde til relativt tilfeldige steder. Det er massevis av sære, morsomme fritidstilbud for barn à la leirer og samlinger og fåglarna vet hva, og etterhvert hadde jeg vært innom de fleste. Så godt som alltid var jeg yngst, og endte selvfølgelig opp med å bli dratt rundt på av de eldste i området. Man lærer mye rart av sånt. Bror drepte sceneskrekken min da jeg var ti, ved å ganske elegant kaste meg ut på en scene foran et par tusen ukjente med en mikrofon i en hånd og en plysjkosegiraff i den andre, for eksempel. Tracy ga meg, i løpet seks lange netter da jeg var 11, en innføring i hvordan det er å være en sekstenåring med mer bakgrunnshistorie enn Star Trek og Star Wars til sammen. Mange mennesker har jeg aldri møtt igjen, noen har jeg funnet tilbake til – men det var ikke det som var poenget. Poenget er hvordan jeg ser på meg selv.

For å fortsette å bruke Tracy som eksempel, så var hun like gammel som jeg er nå da vi møttes. Hun behandlet meg som om jeg var en del av vennegjengen hennes.  Jeg husker hvor bevisst jeg var på ting, og hvor mye jeg satte pris på mennesker som henne. Hvorfor ser jeg nå ned på personen jeg var da? Eller, jeg vet ikke helt om det er det jeg gjør, men jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg måtte en 11 år gammel versjon av meg selv, uten å vite det.

Ironisk nok anser jeg tiden like før jeg fylte 13 som en slags milesten.  Fra den våren og et halvt år utover festet jeg røttene mine dypere i grunnen og fant igjen en del gamle rester som det fortsatt var liv i, samtidig som jeg strakk meg utover mer enn jeg noen sinne hadde gjort før. Jeg var ikke noen bedreviter, akkurat, men jeg visste ting, og jeg var nesten litt for lite redd for å kaste meg ut i debatter.

Det var blant annet da jeg meldte meg inn i RU, for tre og et halvt år siden. Ingen mobiliserte meg, jeg bare meldte meg på sommerleiren helt av meg selv og dro dit. Nybakte trettenåringer som nettopp har kommet seg ut av barneskolen er ikke noe man ser vandrende rundt på Utøya helt alene. Tro meg, jeg leter etter dem hvert år. Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg har aldri deltatt på noen av de typiske ‘La oss lære opp de nye menneskene!’-greiene vi har i organisasjonen. Ikke noen sosialisme på 1, 2, 3; ingen grunnkurs i  marxisme; ikke noe bøllekurs. Det første jeg gjorde var å melde meg på et slags kurs hvor man skulle debattere hvordan et framtidig kommunistisk samfunn skulle bygges opp og nås. Kort sagt var jeg vel antagelig vis et lite mareritt uten kunnskap om partienes bakgrunn, men med en utspekulert tankegang og komplett mangel på kunnskap om hva man kunne og ikke kunne si.

De som tok meg imot da var minst like gamle som jeg er nå, og eldre. (Gjennomsnittsalderen i RU er vel 18, så vidt jeg vet.) Med noen få unntak har jeg altså hatt veldig lite å gjøre med mennesker som er yngre enn meg, og veldig lenge ble det ofte mer trøbbel jo yngre det andre mennesket var. Jeg irriterte meg over at ingen hadde tatt seg av dem på samme måte som jeg hatte blitt ordnet opp.

Jeg liker mennesker og jeg beundrer mange av dem, også flere av de som ikke blir sett på som veldig beundringsverdige. Spesielt alle aktive mennesker som gjør ting uten å tenke over dem eller tvile på gjennomtenkte beslutninger, som gjør det de vil selv om det involverer ting man vanligvis ikke gjør og som kan snakke om hva som helst. Mennesker som klarer å gå for noe, sette seg mål og bare sette igang med å danse på taket, skrive om bibelen til sakprosa eller få mange mennesker til å sambarbeide om noe. Mennesker som går bort til tilfeldige andre mennesker og snakker til dem fordi de vil bli kjent med dem, eller forteller mennesker de ikke kjenner at de tar feil om de påstår ett eller annet absurt. Mennesker som ikke har noe imot å sove i skapet, prøve å få hele togstasjonen til å late som om de er statister i en musikal eller late som om de er katter for en dag eller to. Mennesker som gjør alle disse tingene, og sprer kunnskapen de tilegner seg.

Det har aldri vært mange av dem, det skal jeg ikke påstå, men etterhvert begynte jeg å savne dem mer og mer. Både for min egen skyld, og fordi de rundt meg trengte en oppvåkning. Bror og de andre prøvde å hjelpe meg, og det klarte de også, men de er så langt unna, og de også er slitne. De fantastiske menneskene jeg beundret virket alle slitne, egentlig, selv om man ikke nødvendigvis merket det på hvordan de oppførte seg.

Litt etter litt gikk det opp en ting eller to for meg. Først og fremst ble jeg klar over at det var mitt ansvar å oppdra de som trengte et menneske, og med radical honesty allerede i bakhodet var det ikke noe problem for meg å kaste meg over tilfeldige mennesker. Det viste seg at selv de rundt omkring min egen alder og til og med året under ofte hadde veldig lite imot meg. Ikke det at jeg var redd for at de ikke skulle like meg, men om folk ikke vil ha noe med meg å gjøre så ser jeg ingen grunn til å tvinge dem. Siden jeg allerede hadde for vane å krølle meg opp på bordet, spise toast dyppet i te og synge høyt på offentlige plasser, kom det egentlig bare overraskende på meg da jeg fikk kommentarer som «Haha, dette hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli med på!» mens jeg gjorde helt dagligdagse ting sammen med nye mennesker. Jeg fortsatte som før og oppsøkte nye mennesker, var like glad i å høre på dem snakke hele natta og nikke og stille oppmuntrende spørsmål. Forskjellen var at jeg sakte men sikkert økte andelen mennesker jeg holdt oppe hele natta, og andelen tid jeg snakket selv.

«Make new friends, but keep the old. One is silver, the other is gold.» Om én ting er sant blandt meg og de jeg har møtt, er det dette. Så langt som mulig, ofte litt for langt, har jeg holdt på dette. Man skal ikke holde på gamle venner om de ikke er venner lenger, det håper jeg at jeg har lært nå. Uansett – Jeg holdt fast på de gamle mens jeg kastet meg over nye mennesker. De gode, gamle, beundringsverdige menneskene.

Så, en dag, sa noen noe som fikk et par lamper til å skru seg på i hodet mitt. De anså meg som en av dem. Ja, jeg er av typen som aldri har hatt det som mål å komme seg inn i noen slags gruppe, men dette var annerledes. Jeg hadde ikke skaffet meg innpass, vi var en del av noe sammen. Ja, jeg er vant til å kunne ha det gøy og være en del av nesten hvilket som helst fellesskap, og kanskje var det ikke mye vi hadde til felles i forhold til hvor varierte vi er, men bare det er egentlig en ganske stor greie.

Noen ganger kjennes det som om jeg ikke blir eldre, som om ingenting har skjedd. Så begynner jeg å tenke igjen. Kanskje er jeg ikke eldre, kanskje har jeg ikke forandret meg, men jeg har blitt mer, jeg har vokst og blitt større.

Moralen her er vel denne:  Pass deg for de menneskene du liker, det er en stor sjanse for at de får deg til å gjøre noe med deg selv, uten at du vet det. Du blir ikke mindre ‘deg selv’, langt ifra. Ideen om rollemodeller er ikke død. Livet er litt som å pugge til en prøve, når du blir sliten, lei og kjenner at det begynner å bli for mye, så kanskje det er fordi du kan det. På tide å prøve nye grunner.

Make new friends, but keep the old. One is silver, the other is gold. Hør på speiderne.

10/12/2008

Politisk analyse via online-spill? Jo da, det skal man klare.

Filed under: politisk — Tags: , , — Invi @ 18:04

For å forstå resten av denne posten er det en fordel å ha spilt igjennom Budget Hero en gang eller to.Det tar ikke så veldig lang tid.

Selve spillet er morsomt det, velg forskjellige ‘kort’ å spille som justerer budsjettet. Målet er å ikke ta drepen på USA, betale ned gjeld og oppnå utmerkelser for å klare å gjøre det du lover. Jeg endte opp med å trekke ut alle troppene fra utlandet, gi alle helseforsikring, redusere utenlandsgjelda til $2 trillion og ha et budsjett som ikke kom til å ta kvelden på så lenge programmet regner ut. Gjennomsnittet for alle som har spilt spillet er å ta knekken på landet i 2048 og sittje igen med $6 trillion i gjeld. Akkurat det er ikke så veldig interessant, men poenget er at man kan sammenligne sine egne resultater med folk med forskjellig inntekt, politisk overbevisning, kjønn og alder, blant annet. Her er et lite sammendrag:

De med mindre enn $15,000 i inntekt i året er mest opptatt av helsesektoren, miljøet og å være uavhengige av andre land energimessig. De med en inntekt på over $200,000 er visst rimelig enige, men de vil heller ha et mer kostnadseffektivt styre enn en god helsesektor. 60% av kvinner vil ha troppene hjem nå. 63% av menn sier det samme, og de vil i tillegg  kutte ned militærbudsjettet med 10%. Forskjellen mellom kvinner og menn når det gjelder taktikk/mål er den samme som forskjellen mellom fattig og rik. Sammentreff?

Den yngre garde er en grønn gjeng, mens oldingene er noen skikkelig kapitalisme- og markedsliberalismeorienterte skrullinger  som tilfeldigvis har budsjetter som kommer til å ta kvelden flere år før alle andre sine. Jo yngre noen er, i gjennomsnitt, jo bedre er de til å ta vare på landet (vel, USA) – gode nyheter, altså, om den trenden fortsetter kommer USA til å klare seg helt til 2058.

Demokratene, uavhengige, ‘andre’ og libertarianere klarer å holde ting gående lengst, demokrantene vinner over de andre med ett år. Republikanere klarer å ta knekken på økonomien enda raskere enn folk som er over åtti år gamle. USA rekker å bli hele seks år eldre om de forstetter å la demokrater styre, og holder republikanerne unna, enn om de velger seg en ny Bush.

Konklusjon: Interessante greier, egentlig, men jeg merker at jeg irriterer meg sterkt over det faktum at amerikanere ikke ser ut til å skjønne at det finnes et ytre venstre forbi de grønne.

06/12/2008

Hæ, veganer? Hva er det? … Går DET an?

Filed under: Lister, Mitt liv som veganer, politisk — Tags: , , — Invi @ 18:58

Jeg må forklare ganske ofte hva en veganer er. Gjerne til helt tilfeldige mennesker, som straks begynner å overøse meg med spørsmål, fordi et hvilkensomhelst avvik fra normalen er en invitasjon til å stille dyptgående personlige spørsmål – gjerne veldig kritiske.

«Jeg er veganer,» sier jeg.
«Vegetarianer?» spør andre.
«Nei, veganer,» sier jeg. «Ikke egg, ikke melk. I tillegg til de vanlige vegetargreiene.»
«Men du spiser fisk?»
«Nei,» sier jeg. «Vegetarianere spiser ikke fisk. De som spiser fisk og sier at de er vegetarianere tar feil, da heter det noe helt annet. Jeg spiser ikke noe annet enn ting som får maten sin fra sola.» (Ja, jeg spiser veldig lite sopp.)
«Så… Ikke kjøtt, ikke melk, ikke egg, ikke… De andre greiene du sier kommer fra dyr. Det går jo ikke an, hva spiser du?»
«Det samme som deg, bare uten de tingene.» Her pleier jeg å se litt skjevt på samtalepartneren.
«Ingenting!»

Kjære mennesker jeg har hatt denne samtalen med: Det er omtrent her jeg begynner å lure på hva det er DU spiser.

«Det meste kan lages uten kjøtt og melk og andre skumle greier,» sier jeg.
«Kan du spise brød?» Personen tenker. «Nei, det kan du jo ikke.»
«Jo, det kan jeg,» sier jeg. «Mange brød. Dessuten lager jeg ofte sånt selv.»
«Men det går jo ikke an,» sier den andre personen. «Man kan ikke lage brød uten melk.»

Bytt ut ‘brød’ med hva som helst annet og ‘melk’ med et passende dyreprodukt. Det er det samme hver gang.

«Jeg kan det,» sier jeg. «Og det kan mange andre også.»
«Men hvorfor?» spør de. «Hvorfor gjør du dette mot deg selv? Er du en sånn dyre… For… Vern… En sånn dyreelsker?»
«Det også,» sier jeg. «Men det er jo ikke bare derfor. Det mer massevis av grunner, dessuten så er jeg allergisk.»
«Allergisk?» spør de.
«Ja. Jeg er allergisk. Jeg tåler det ikke.»
«Men hva skjer med deg om du spiser det? Litt må vel gå greit.»
«Har du sett noen med allergi mot epler etter at de har spist et eple?» sier jeg. «Har du sett hvordan de hovner opp?»
«Ja,» sier mange, eller så har de et bedre eksempel. Alle har jo hørt en skrekkhistorie.
«Jeg hovner opp sånn, bare i hele kroppen. Alle leddene, alt. I tillegg er det som å bli matforgiftet, og det skal ikke mye til. Selv om bare litt kanskje ikke sprer seg i hele kroppen, så går det utover noe.»
«Så du er en sånn veganer fordi du er allergisk, altså?» sier de, lettet over at jeg ikke er en sånn sprø dyreforkjemper som de er så redde for.
«Ikke bare derfor,» sier jeg.

Bare så det er helt på det rene, her er en liste over grunnene til at jeg er veganer:

  1. Jeg er allergisk. Ikke bare er det vondt og forferdelig, men jeg begynner å puste rart og hjertet mitt oppfører seg som om det skal ta kvelden. Det er faktisk farlig for meg.
  2. Dyr er ikke til for at vi skal utnytte dem, og det er egentlig ganske uakseptabelt å spise dem om man ikke må – og man må ikke. Jeg liker å ha god samvittighet mens jeg hilser på både firbeinte og tobeinte, og de liker deg bedre om du ikke lukter som lik.
  3. Animalske produkter inneholder massevis av metta fett, i tillegg til alt fra bakterier man ikke skal ha i seg til parasitter. Dessuten er det faktisk ikke sunt med for mye proteiner, det er bevist at det kan utgjøre en større fare for cellene i kroppen, og dermed får man lettere kreft.
  4. Kroppen har lettere for å utnytte næringsstoffene om de kommer fra forskjellige kilder og ikke er most sammen i en eneste smørje, som i melk. Fordøyelsen liker det bedre om den ikke må angripe maten med batterisyre for å få den til å gå fra hverandre. Dessuten har fiber har en bedre effekt om den slipper akkurat det.
  5. Meieriprodukter gjør at du produserer masse slim. Jeg har astma allerede og en tendens til å ha kronisk bronkitt, jeg har ikke planer om å pøse på med masse slim i lungene. (Et tips – Ingen sangere bør noen sinne få i seg meieriprodukter med mindre de vil høres ut som om de er 70 år gamle whiskyvrak i forhold til hvor bra de egentlig kunne ha vært.)
  6. Verden er en spis alt du orker-buffet. Når jeg sier at jeg aldri slutter å spise, så mener jeg det. Jeg lever på en diett av all den hjemmelagede maten jeg klarer å lage og snike unna andre mennesker som vil ha, i tillegg til frukt, grønnsaker og STORE mengder nøtter og potetgull. (Og nei, all maten min er ikke sær helsemat, den inneholder ofte massevis av stivelse og fett.) Hadde en ikke-veganer gjort det samme, hadde de nok lagt kraftig på seg. (Alle jenter er redde for å si hva de veier, så for å bryte den trenden – Jeg er 176 cm høy og veier vel… 67 kilo? 65? En BMI på rundt 21,5, altså. På det meste veide jeg vel femten kilo mer og var ti centimeter lavere… Begynte på magisk vis å vokse i høyden igjen da jeg gikk over til å være fulltidsveganer. Nevnte jeg at jeg er syk, sitter stille mesteparten av dagen og aldri trener?)

Den lista kunne vært utrolig mye lenger, men siden hvert eneste av punktene er en god nok grunn i seg selv, tenkte jeg at det fikk være nok. Egentlig hadde jeg planer om å skrive en liste over typiske argumenter for at det er en dårlig idé å være veganer, og skrive motargumenter, men det får bli en annen gang, om jeg gidder. Jeg ser det egentlig som helt unødvendig, siden jeg er sunnere enn mer eller mindre alle jeg kjenner, ikke har noen mangelsykdommer og ikke kan se noen grunn for hvorfor noen skulle argumentere for noe annet.

    24/11/2008

    Et bilde sier mer enn 1,000 ord; en graf enda mer!

    Filed under: politisk — Tags: , , — Invi @ 08:22

    Søylediagrammene på forsiden til denne siden er fascinerende.

    (Dear Americans and other, similar people: Please take five minutes out of your day to skim through the graphs. It’s not that hard, physically – Click the link and scroll down as you watch the pretty, little graphs. It might not be quite so easy emotionally, though.)

    Blogg på WordPress.com.