Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

03/08/2009

«Hva faen driver du med?»-oppdatering

Filed under: Uncategorized — Stikkord: , , , , , — Invi @ 13:45

Jeg blir spurt om hva det er jeg driver med for tiden ganske ofte, spesielt nå i det siste, og jeg har ikke energi til å svare alle med den samme mølja individuelt, så her er en liten oppdatering:

Akkurat nå sitter jeg hjemme i senga mi, som nå står på stua, og stirrer på 300 ml varselstrekantmerket hostesaft. Sånt skjer når man har vært syk siden 14. juli. «Virus,» sa legen min. «Dra hjem, ikke gå noen steder, vask deg på hendene og ikke si noe.» Tror han mente at jeg skulle holde kjeft fordi jeg mistet stemmen på tirsdag og fortsatt ikke har fått den tilbake.

For to dager siden måtte jeg dra hjem fra Utøya en dag tidligere enn planlagt fordi jeg hostet som en gal og hadde prestert å smitte Susanne. Unnskyld, Susanne. Unnskyld, eventuelle andre mennesker jeg muligens har gitt det dumme viruset. (Med andre ord: Unnskyld Slottsfjell, unnskyld alle menneskene påalle  togene jeg har vært på, unnskyld familien min, unnskyld resten av RU, unnskyld…)

Soveromstaket mitt er blått med hvite, fluffy skyer. Veggene mine er lilla. To av de gamle hagestolene våre er flekkvis svarte flekkvis billakkblå. Skapdøra mi skal bli zebra med blomster på, og jeg har en skuff på veggen.

Skriftlig kommunikasjon irriterer meg ofte.

Ett eller annet er rart med stoffskiftet mitt. De tok flere prøver i dag, om en uke får jeg resultatene. Det kan jo bli interessant.

Ja, som bror sa det, jeg «drasser fortsatt rundt på et menneske [jeg] ikke helt vet hva [jeg] skal gjøre med.»

Ja da, jeg kom inn på IB-linja. Om jeg IKKE hadde kommet inn hadde jeg ikke hatt noe lyst til å gå der heller,siden det da måtte ha vært en klasse full av folk med over 5,3 i snitt.

I løpet av sommeren har jeg vært flere netter andre steder enn hjemme.

Et cetera.

Reklamer

22/03/2009

Våpentrening? / Familie

Filed under: Etterpåklokskap, Mimring, Samtaler, Se hva jeg fant! — Stikkord: , , , , — Invi @ 20:29

«Du, veslepus…» Han ler. «Jeg tror ikke det der er helt normalt.»
Jeg stirrer stygt på ham, men må le jeg også. «Hva mener du?» sier jeg. «Jeg trodde ikke normalt var vårt ideale. Scratch that, vi har da vel ikke idealer?»
«Nei, selvfølgelig ikke, men altså…»

«Du har jo familie, hva sier moren din til det der?» Han slutter ikke å le, brystkassa hans hopper opp og ned når ham humrer.
«Kjøkkenknivene kan få lov til å være i hagen så lenge det ikke er de fancy kjøkkenknivene, og om de blir vasket etterpå.» Tonen i stemmen min er skikkelig bedrevitersk, men jeg lar den være det.


«Det var ikke DET jeg mente,» sier han. «Det er vel heller det at du kaster kniver på blink i hagen.»
«Er det ikke bedre enn at jeg kaster kniver på blink andre steder, eller bare kaster kniver på ting?» Egentlig burde jeg snu hodet oppover for å se ansiktet hans ordentlig, men jeg nøyer meg med å flytte øynene.
«Burde du i det hele tatt kaste kniver?»
Jeg ser dumt på ham. «Hvorfor skulle jeg ikke kaste kniver?»
«Du kunne jo komme til å treffe noen, tenk om du skader noen!» Tonen hans er tydelig defensiv, men han har ikke sluttet å le.
«Det er jo derfor jeg har en blink, for å ikke treffe noen andre.»
«Det kan hende du bommer.»
«Jeg er for god til å bomme med så mange meter, så hardt. Det var jo ingen andre i nærheten.»
Han sukker og slipper skuldrene ned. «Greit, greit, så er det ingen fare, men er virkelig knivkasting noe du vil kunne?»
«Alt jeg har sjansen til å lære vil jeg kunne, det vet du jo.»
«Du har vel ikke planer om å bruke den kunnskapen til noe spesielt, har du vel?» Hendene hans er på skuldrene mine nå, nærmere bestemt på kragebena. Et par bilder farer forbi i underbevisstheten min, og de sprer seg til øynene mine. Han ser dem.
«Ikke bekymre deg,» sier jeg, «du vet at jeg har utmerkede moralske antenner.»


«Dessuten gjør jeg det jo ikke for å lære meg å kaste kniver av en eller annen praktisk grunn; jeg gjør det fordi det er gøy.» Hendene hans er nesten skummelt varme.
«Du,» sier han, og trekker det ut. «Neste gang vil jeg være med.»

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.