Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

01/06/2009

Liveshowlogg

Filed under: Anbefales, Bror — Tags: , , , , — Invi @ 00:16

Long time no see, ja? Jeg antar at bror har holdt dere oppdatert, dere som har noe med saken å gjøre.

Without further ado,  her er loggen fra liveshowet bror og jeg hadde i anledning «Wahey, vi får høre igjennom det nye albumet til Placebo!» Kos dere.

<B>
-MERRY MIDNIGHT
-AND
-GO!
<Invi>
-GOGOGO
<B>
-I… Am… In love.
<Invi>
-You know, if this had been released alone, I would’ve played it over and over again a million times.
-Just like I did with the Battle for the Sun and For What it’s Worth.
<B>
-Same.
-We should perhaps state what song we’re talking about-
<Invi>
-Oh yes.
-Hello, guys! This is Invi and B speaking, welcome to the live show
-We’ve both put off listening to Battle for the Sun – the album – until now, just to entertain you guys instead.
<B>
-In other words, you better be damn grateful.
<Invi>
-We’re also going to completely ignore your input and ramble on as usual.
-We were just talking about Kitty Litter.
-Now moving on to Ashtray Heart.
<B>
-I’m loving the background random game-ish music. Like the Tetris interlude in For What It’s Worth.
<Invi>
-And the random… Backgrund spanish?
-The background tune is oddly soothing.
<B>
-I’m betting Stefan wrote that.
<Invi>
-I thought that too, I mean, it’s a lot like the bass lines from Black Market Music.
-It’s a lot like Placebo’s bass lines in general, really.
<B>
-I’m a bit too distracted to pck up lyrics right now, it annoys me
-Odd ending.
<Invi>
-I’m not so sure I liked those last five seconds, but the rest…. Bliss.
-Okay, moving on to the next song, which is the title track.
-…. we’ve heard this so many times by now we know it by heart, but hey, anything for you guys.
<B>
-I actually like the repetitiveness of this.
<Invi>
-Yeah, I don’t get why people have been all «ZOMGWTFBBQ Placebo are doing repetitive things!»
-I mean…
-… you guys, that’s sort of what they do.
-You just haven’t noticed before.
<B>
-Hahah, clever move, Invi.
-For those of you who have turned the side chat off: Fifty people just posted something along the lines of «FUUUU!»
<Invi>
-I, I, I, I, I have stared down the barrel of a gun, gun, gun, gun, gun….
-I’m going to start talking like that.
<B>
-Oh goodness, Invi please don’t, we know what happened the last time you decided to do something like that.
<Invi>
-What? That was FUN!
-Meh, the sound quality of this isn’t too good.
-I can’t wait until I get the LPs.
<B>
-You do realize that giving up FOOD was a seriously foolish move, right?
<Invi>
-Meh, shut up, I gained weight beforehand anyway to get through may.
<B>
-Whatever you say…
-Actually, that’s not true, I usually argue when it comes to about 90% of the things you say.
<Invi>
-I think it’s more like 80&.
–%
<B>
-And thus, dear audience, you know it’s mutual.
-Okay, switching songs.
-Next is… For What It’s Worth.
<Invi>
-Gosh, I remember hearing this for the first time, glued to the BBC One online player.
-That was fun.
<B>
-Government funded channels, I love thee.
<Invi>
-Come on, walk with me…
-I made an outsider friend of mine watch the video for this
-And she said she didn’t like videos with labels trying to add depth to things
-I’m not quite sure what I think about the video for this yet, but Placebo have never really been big on music videos
<B>
-True… They’re not of the epic kind, but they’re still awesome
-Just not in a huge, glorious way
-Like… The video for Pure Morning is awesome.
<Invi>
-Very true.
-I think it’s a good thing that the video for For What it’s Worth isn’t as epic as the song.
-Anyway, next song iiiis..
<B>
-Devil in the Details.
-Oh, I like this, very classic Placebo.
<Invi>
-Perhaps a bit too classic, thus far.
<B>
-I think the album as a whole needs that.
-Lyrics-wise this is AWESOME.
<Invi>
-Chills, yes.
-Quick question, how many of you are listening along?
<B>
-Anyone waiting for the «real» release?
-In that case, MP3 or real CD/LP?
<Invi>
-For those with additional chat turned off: A couple of dozen people are listening along, about the same amount are waiting.
-How many have listened through it beforehand?
-This has a real kick to it, by the way, I like it
-It’s sidetracked, but not too much.
<B>
-I really want to read the lyrics for this, what I’ve picked up so far has been great.
-You can’t see it, of course, but Crumbles has got major goosebumps.
<Invi>
-Awwwwh!
<B>
-Okay, next song
-Bright Lights.
<Invi>
-I like the new drummer.
-This is a tad bit… Killers-esque?
<B>
-Only up until the point where the vocals kicked in.
<Invi>
-The sound image of this is really good, but a bit haunting.
-Which doesn’t have to be a bad thing, of course.
<B>
-You know what I’d like to hear?
<Invi>
-(I forgot to say, only about five people have cheated on us and listened through this beforehand.)
<B>
-A song where Molko sings… all the way through. No frequent breaks, fluid singing.
-This is somewhat close, but not enough.
<Invi>
-Hm, yeah, I think I know what you mean
-I agree, that would be interesting, but it would be less… Molko?
-This song is REALLY cute.
<B>
-Okay, next song up is Speak in Tongues
-Major expectations for this one
-Molkos favorite and all
<Invi>
-Okay, forget what I said, THIS is really cute.
-In a way.
-The melodic backbeat continues, and it’s awesome.
-This is epic in a different way than what our belived reviewer was talking about.
-B, should we tell them our summer plans?
<B>
-Nope.
<Invi>
-Probably for the better….
-I do wonder how they’ll pull this off live, though.
<B>
-I’m sure they’ve found a clever way.
-Pretty moaning!
<Invi>
-I knew you’d like that…
<B>
-Invi!
<Invi>
-Don’t let them have their way!
-Don’t give in to yesterday!
<B>
-Never!
-The problem with these songs is that they’re so complex you really need something with better sound quality than this fan preview.
<Invi>
-Yeah. Listening to it properly the first time will probably feel all new.
<B>
-And… Next song
-The Never-Ending why
<Invi>
-EEP!
-My heartbeat just went to fuck.
<B>
-Invi, darling, it always does.
-«Damn you all to hell»
-Oh
-Invi
-You have a little friend who will like this song a lot
<Invi>
-XYLOPHONE
-Wait, what?
-_I_ like this a lot.
<B>
-Both of you, of course.
-But you’re sort of past this stage.
<Invi>
-That’s what you get for being born into things, I guess.
<B>
-Side chat: Now spammed with a ton of «lucky bastard»s and «poor you!»s.
<Invi>
-B, are all of these our people?
<B>
-Close.
-Anyway. The song.
<Invi>
-I’m going to be playing this song a ton of times.
<B>
-*Snickers*
-Next song-
<Invi>
-Damnit, I wanted to say that
-NEXT SONG: JULIEN
-… is this the right album?
<B>
-It’s…. A froggish techno beat?
<Invi>
-Molko’s voice is, if I may say so, teh sex here.
-But seriously, the beat is scaring me
-Argh, creepy guitar
-I’m seriously creeped out right now.
<B>
-Find a friend in whom you can confide!
-Ah, grammar, how I love thee ❤
<Invi>
-Break? EEP.
-I’m going to have to listen to this quite a few times before my brain can grasp it, I think.
<B>
-Julien, you’re being taken for a ride!
-Hahah, this song, like the last one, does fit very nicely for a little friend of yours.
<Invi>
-Stop making me think <.<
<B>
-You’ll figure it out.
-Julien, you’re a slow-motion suicide!
-I like that.
<Invi>
-I’m thinking «Slow-motion suicide» is a major darling of Molko’s.
<B>
-Yes, and it hasn’t been killed.
-Oh, the irony.
-I’d like to hear more of that violin.
<Invi>
-Next!
-Happy You’re Gone
-Is it just me, or does the acoustic guitar clash a bit here?
<B>
-This sounds like it’s been patched together by a handful of other Placebo songs
-Special K + English Summer Rain + Pure Morning, perhaps
<Invi>
-Yeah…
-Ths album has a lot of mood swings.
<B>
-Just like us!
<Invi>
-It feels a bit like it used to be one long unity, which has been cut up at random points, jumbled and glued together.
<B>
-You know you’re going to have to descramble it.
<Invi>
-I thought we weren’t supposed to be talking about that?
-There’s that violin we were missing!
<B>
-I think there should be a combination of more violin and more Molko singing fluidly.
<Invi>
-Oh, gosh, YES!
-And now… Breathe Underwater
-Hahahahah
-The intro made me laugh,, literally
<B>
-This is really good.
<Invi>
-Breathe underwater, I’m coming up for air
-… ?
<B>
-Invi, no french punctuation!
-This is more symbol-heavy than it sounds.
-It’s the kind of song you could encounter both in a small mosh pit and in an art exhibit.
<Invi>
-In other words, you’ll be blasting it at Burning Man this year.
-I’m thinking…. There are a lot of things you can breathe in.
<B>
-Yes indeed
-You can even do like Molko is telling you and stop breathing!
-So, what’s your impression of the new drummer so far?
<Invi>
-I really liked his part in Battle for the Sun
-I think he’s doing great.
-(Moving to Come Undone)
-Somewhat fresh, but still Placebo.
<B>
-… and he just so happens to be young and hot.
-I wonder how he landed this gig.
<Invi>
-By landing Molko, perhaps.
-But he IS good.
<B>
-I have to admit, the title of this made me think nasty things.
<Invi>
-I like the guitar in this.
<B>
-Yes, me too.
-Crumbles doesn’t, though, apparently.
-(Side chat now yells «FUUU» at Crumbles)
<Invi>
-Who are all these people?
<B>
-Nevermind them.
<Invi>
-… whatever you say
-(20% of the time)
<B>
-Oh, clever you.
<Invi>
-This is another one of the songs I feel I really need to hear in better quality.
<B>
-If you people are up to it, we’ll do a second runthrough, with lyric sheets, once we get the actual album?
-KINGS OF MEDICINE
-Sorry, just had to beat you to it.
<Invi>
-Stupid you.
-HAHAH.
-This made me throw a Placebo-infused giggle.
<B>
-More clapping.
-There are many instances of random clapping, violin and synthesisterish sound on this album.
<Invi>
-I think it adds fluidity to it all
-Which is important, seeing that there is a thematic unity here
-…. which exceeds clappng and violins.
<B>
-I really feel as if I can relate to this song.
<Invi>
-Me too.
-… I think we both know why.
<B>
-Chat: None of your business.
-Unless you already are too well-informed.
<Invi>
-Gasp! The radical radical honesty shut off!
<B>
-… it cut me off early
-«Don’t leave me here» *Snap*
<Invi>
-Same.
-… let’s listen to the last track again.
-By the way, have they changed the beginning of Battle for the Sun?
-I think it sounded somewhat odd
<B>
-Hm, I think you might be right, it could have been a tad more direct now
<Invi>
-We’ll have to look into that.
<B>
-This has more of that spanish-ish flavour.
-okay, let’s compare intros.
<Invi>
-I’d say the drum part in the beginning is a big lower.
<B>
-Yeah, I think that’s it.
-Anyway… I guess that’s it!
<Invi>
-Yep.
-Seems like people want another runthroug, so I guess we’ll see you all next week.

27/02/2009

Ting jeg vil kunne:

Filed under: Lister, To do — Tags: , , , , , , — Invi @ 23:41

Jeg sier alltid at det ikke holder å ville ting, man skal gjøre noe med det. På en annen side finnes det ikke mange nok timer i døgnet eller dager i uka, så denne lista inneholder mange ting jeg ikke får gjort så veldig mye med akkurat nå. Egentlig skulle den nok ha vært flere ganger så lang, men jeg velger å starte med de første ti tingene jeg kommer på:

  1. Gjette noens opprinnelse ned til hvor besteforeldrene kom ifra.
    Status: Tja, jeg er ganske god til å kunne se forskjell på mange typer asiater, en god del afrikanere og masse østeuropeere. Bror tvinger meg til å øve på amerikanere. I det minste kan jeg se en tysk-italiensk legering på ti mils avstand.
  2. Skrive en bok på en helg.
    Status: Denne har jeg jobbet mye på, men ikke i det siste. Jeg klarer det greit på fem dager, hvorav to skoledager, og jeg tror jeg kan klare det – har bare ikke gjort det ennå.
  3. Hypnotisere nesten hvem som helst og sette dem i transe.
    Status: Har ikke turt å prøve på lenge. Med mindre sånne kunnskaper rustner kan jeg fortsatt grave rundt i hoder og få noen til å våkne med en mystisk, irriterende for alle andre gledesrus. Om du har planer om å prøve, pass på at du vet hva du ikke vil vite.
  4. Spille nok instrumenter til å ikke trenge å ta tak i et helt musikerensemble hver gang jeg har en idé.
    Status: Her er jeg nok langt unna. Langt, langt unna.
  5. Kunne alle landene i verden i alfabetisk rekkefølge og kunne plassere dem på kartet.
    Status: Verre enn jeg trodde. Puggedelen av hjernen min liker ikke å være syk.
  6. Sy mine egne klær.
    Status: Skjørtene jeg syr er ganske fancy og jeg har laget en del kostymeeffekter. På gjesterommet ligger en nesten ferdig filledukkekappe og venter på å få påsydd hette og hekter. Det er en grei måte å bruke om igjen gamle klær på, men fancy ting som bukser og skjorter og sånt har jeg ikke prøvd meg på ennå.
  7. Få hvem som helst i bakken. Fort.
    Status: Ah, et talent jeg har mistet. Sånn går det når man krymper og blir syk. Ikke det at jeg ikke kan slå fra meg, selvfølgelig, så ikke prøv deg!
  8. Tegne realistiske portretter.
    Status: Det er som regel mulig å se hvem jeg har prøvd å tegne, men jeg tegner alt for lite. Om noen hadde gitt meg et realt spark og en dytt i riktig retning skulle det nok ha gått ganske bra.
  9. Synge. Om ikke spesielt bra så i det minste godt nok til å ikke måtte huke tak i enda en musiker.
    Status: Selv om jeg trener meg opp og lærer stemmekontroll og alt det der kommer jeg uansett hva jeg gjør til å høres ut som en blanding av en lett smurfa Nick Cave og røranlegget i et standard spøkelseshus.
  10. Lage så god veganmat at jeg kan overbevise rovdyr om å legge seriemordertilværelsen på hylla.
    Status: Jeg kan lage god, billig mat og få hvem som helst til å spise den. Heldigvis er jeg langt ifra noe salatmenneske. Problemet er at alt jeg lager er såpass sært at ingen tør gå over i frykt for å måtte ansette meg som privat kokk eller sulte ihjel på syltetøy og salat. (Ew, salat.)

Bare for å torturere meg selv skal jeg prøve å skrive en statusoppdatering på denne lista en gang i måneden.

06/12/2008

Kor e alle helter hen?

Noen ganger (Spesielt når jeg møter nye mennesker, eller når noen av de gamle ringer meg sent om kvelden og har kommet på en eller annen genial idé) ender vi opp med å snakke om hva Forever 27-club hadde drevet med om de aldri ble døde legender. Etter nok av diverse syke idéer som gjerne involverer Janis Joplin som nykristen og Hendrix i reklamer for annt hair loss-reklamer utvider vi gjerne spekteret til folk som døde mens de var unge, først og fremst de som aldri nådde 27, eller de som gikk bare et år over – Bradley Nowell (fra Sublime), Nick Drake (Bror er flink til å begynne å snakke om ham) og selvfølgelig Sid Vicious. Etter å ha snakket om Nowell som mulig forkjemper for dyrenes rettigheter og Sid Vicious i tannkremreklamer, ender vi alltid  med å snakke om hva som skjedde med de som aldri døde.

Vanligvis blir vi i dette stadiet av samtalen først enige om en ting: Mange av de som overlevde hadde vært mye større om de døde den gang da, og ikke hadde klamret seg fast. Såklart er det noen som har vokst også, med årene (Robert Smith, vi ser deg!).  Hva hadde skjedd om Joe Strummer tok kvelden back then, i stedet for Sid? Hadde Sex Pistols vs. The Clash-debatten vært annerledes da? Hadde de søte menneskene med Buzzcocks-pins fått lov til å si noe, og hadde å-herregud-glem-nå-de-da-de-har-ingenting-med-saken-å-gjøre-menneskene ikke vært like sta? En ting er sikkert, jeg kommer neppe til å prøve å blogge den diskusjonen, siden den vanligvis tar rundt fem timer, med et gjennomsnitt på fem deltagere med forskjellige meninger og en mengde andre mennesker som må blande seg. (Nei, jeg har ikke planer om å prøve å klassifisere meg selv engang.)

Blant de vi ofte nevner i kategorien «Tenk om en av dem hadde dødd, da, dere, da hadde vi hatt nye trykk av de gamle skivene nå…» er The Flys.  Nei, ikke nittitallsbandet som hadde én hit som var med i en eller annen film. Vi snakker om gutta som på 70-tallet gjenoppsto i nytt navn, etter å tidligere ha hett «Midnight Circus» (Som pleier å være lettere gjenkjennelig for mange, fordi et av medlemmene døde av en overdose.). I 1977 ble de tatt inn av EMI og dro rundt som opening act for Buzzcocks, og etterhvert flere andre store band. I løpet av tre år ga de vel ut et utall singler, EPer og album og hadde faktisk ganske mye å si innen miljøet. Det eneste problemet, popularitetsmessig sett, var at ingen døde i ’80, da bandet ble oppløst.

I stedet spredde medlemmene seg, fra Storbritannia og utover, og lot de neste generasjonene sitte igjen irritert over en mangel på CDer. Men – Her for en stund siden ringte bror meg. Han lo, og han lo hysterisk. (Dagen før hadde vi hatt en lengre diskusjon om gamle sanger som burde bli tatt opp igjen, og ergo startet om igjen, for ørtende gang, hele diskusjonen jeg har snakka om her.

«Invi,» sa han. «Jeg hvor alle de gamle heltene er hen!» (Norskamerikaner som han er vet han nesten mer om Jan Eggum enn det jeg gjør, noe som egentlig ikke skal så mye til – men allikevel.)
«Hvor da?» spurte jeg, i en ‘Hva er det NÅ da’-mine.
«De er på internett, hvor de prøver å finne seg selv!»

Litt senere hadde han forklart hva han mente. Her er MySpace-sida til The Flys og til Neil O’Connor,  pluss mannens YouTube-profil. Bror er viden kjent for å finne snåle ting på internett, men dette hadde ingen av oss tenkt på, av en eller merkelig grunn. Bror fant ikke mannen før han veldig vennlig og pent rettet på bror, da han kom i fare for å legge ut feil tekst til Love and a Molotov Cocktail et sted. Derfor kan man dra følgende konklusjon: Om alle de andre gamle legendene hadde overlevd, hadde nok de også endt opp i Canada, travelt opptatt med å google seg selv. Hjelp en levende død legende, legg ut all den gamle musikken du har her og der sånn at de sniker seg frem i lyset igjen!

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.