Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

13/04/2009

Jeg tapte! (Og det gjorde du også)

Filed under: Geekery — Stikkord: — Invi @ 01:47

Tapte hva da, sier du? The game, sier jeg.

Du tapte.Du tapte.

Dagens dose /b/logging.

Reklamer

12/04/2009

Hei.

Filed under: Uncategorized — Invi @ 00:46

Jeg jobber. Jeg drar på besøk. Jeg sitter på togstasjonen i Moss og prøver å sno meg unna en spontan dinner date. Jeg tvinger andre mennesker til å bli ferdig med Script Frenzy. Jeg prøver å overbevise meg selv om å pugge matte. Jeg gaffer mine egne hender til tastaturet. Jeg er utrolig varm akkurat nå. Jeg måtte bare blogge ett eller annet.

Jeg synes at dette blogginnlegget hadde vært mye mindre vulgært med ‘eg’.

02/04/2009

Script Frenzy, dag to – JEG VANT, JEG VANT

Resultat:

Sider: 105, ikke inkludert tittelside.
Antall ord: 20002
Timer brukt: 13
Sanger ferdige:  Alle!
Kommentarer: Akkurat nå husker jeg ikke halvparten av hva jeg har skrevet, starten og slutten på det jeg skrev i dag er helt på trynet og jeg savner hovedpersonene mine så mye at det gjør vondt. Halve Script Frenzy-forumet hater meg, den andre halvdelen planlegger å drepe meg og stjele manuskriptet mitt mens jeg sover, sånn føles det ihvertfall. Om noen trenger en skrivekompis/mentor/sinnsykt menneske som tvinger deg til å skrive er det bare å si ifra. Without further ado, her er resten av manuset i bloggformat: (Og ja, det er smertefullt å kopiere og lime inn 10k ord i porsjoner på 1000 ord og håpe at det funker, og ikke fryser seg)

INT. EN FLYPLASS. DAG.
Et fly lander i bakgrunnen. Flyplassen er mye større enn den
forrige, med flere mennesker. Ut igjennom vinduet kan man
også skimte flere terminaler, og flere fly.

MORGAN
Så… Hvor begynner vi?

De står og venter på bagasjen.

FREDRIKKE
Jeg har ingen anelse i det hele
tatt.

MORGAN
Jaques?

Flere kofferter farer forbi.

JAQUES
Sorry, her er jeg like blank som
dere.

MORGAN
Vi kan jo dra på fengselsbesøk?

Jaques plukker til seg sekken sin. De to andre tok tydelig
vis bagene som håndbagasje.

JAQUES
Har vi noen bedre idéer?

FREDRIKKE
Ingen som er i det hele tatt
logiske, i det minste.

De går mot terminalutgangen.

JAQUES
Da gjør vi det.

MORGAN
Bør vi ikke finne et sted å være
først?

En skygge sniker seg langs veggen.

JAQUES
God idé.

FREDRIKKE
Har vi penger til hotell?

MORGAN
Ikke lenge.

JAQUES
Da er det kanskje bedre om vi
oppholder oss et annet sted.

MORGAN
Som hvor?

Skyggen i bakgrunnen forsvinner inn på dametoalettet.

FREDRIKKE
Det må da være noen her vi kan bo
hos.

JAQUES
Eller et okkupert hus eller noe.

FREDRIKKE
(Ler)
Du kan jo melde deg frivillig som
kokk.

Jaques blir rød.

JAQUES
Vær snill, Fredrikke, det der var
bare frekt.

FREDRIKKE
Kom igjen, nå. Det vi egentlig
trenger først er mat. Jeg tror den
flymaten prøver å rømme.

Hun ser ned på magen sin.

MORGAN
Du er heldig som i det minste fikk
noe å spise!

EKS. EN GATE. DAG.

Gata er bred og full av boder og mennesker. De tre kommer
gående nedover, arm i arm, leende. Flesteparten av butikkene
er kafeer, bokbutikker, platebutikker og klesbutikker. De
går inn i en kafé. Stadig kan man ane en skygge i bakgrunnen
som følger etter. En mann roper etter dem idet de går inn,
men de hører ikke.

INT. EN KAFé. DAG.

Kafeen er dekorert som en klassisk femtitallsdiner.
Hovedfargene går i lys turkis, mintgrønn og vinylrød. Bak
disken står en jente kledd etter anledningen, VANESSA. Hun
vinker til dem.

Morgan, Jaques og Fredrikke går opp til disken.

JAQUES
Greetings!

VANESSA
(Stammer)
Hello! What can I do you for?

MORGAN
Do you have a daily special or
something like that?

VANESSA
(Nølende)
Um, we have… A menu?

Hun peker på en krittavle bak seg.

FREDRIKKE
Yes, but don’t you have anything to
recommend?

Vanessa sier ingenting. Jaques og Morgan rister på hodet.
Fredrikke skakker på hodet og ser på Vanessa.

FREDRIKKE
We…
(Gestikulerer)
Want…
(Gestikulerer mer)

Vanessa ser rart på henne.

JAQUES
Glem det, Fredrikke, det ser ikke
ut til å fungere.

MORGAN
Er engelsken vår SÅ dårlig?

Morgan ser uforstående på Vanessa.

FREDRIKKE
(Til Morgan og Jaques)
Nei, jeg tror det er noe annet som
er problemet.
(Til Vanessa)
What kind of illegal immigrant are
you?

VANESSA
Norwegian.

Jaques ler.

JAQUES
(Til Vanessa)
Jeg trodde det var obligatorisk
engelskopplæring for alle nordmenn.

Merk: Nasjonalitet og språk kan endres fritt.

VANESSA
Unnskyld, jeg blir bare så…
nervøs.

FREDRIKKE
Så hva gjør du HER, da? Kunne du
ikke ha dratt til Sverige eller
noe?

Vanessa kaster skurefilla ned på disken og tar av seg
hanskene.

VANESSA
Alt for nærme hjemme. Dette er mye
lengre… Vekk.

Hun setter på plass et glass hun har vasket.

VANESSA
Her er det ingen som ser på meg.
Noen sinne. Med mindre jeg blir
nødt til å si noe.

Hun sukker og stirrer blankt ut i luften

VANESSA
Men det kan jeg som regel unngå.

MORGAN
(Ler)
Unntatt når vi kommer inn og plager
deg.

VANESSA
(Ler også)
Ja, unntatt da.

JAQUES
Du vet vel ikke om et sted vi kan
være noen dager?

MORGAN
Uten å betale for det?

VANESSA
Dere kan jo bo hjemme hos meg, om
dere vil.

FREDRIKKE
Mener du det?

MORGAN
Er du sikker på at…

Vanessa ler og tørker av hendene på forkleet.

VANESSA
De jeg bor sammen med har dratt på
en toukers tur til Norge. Det sier
seg selv at jeg ikke ble med…

FREDRIKKE
Flott!

INT. LOFTSLEILIGHETEN TIL VANESSA. DAG.

Det er rundt midt på ettermiddagen. Loftsleiligheten er stor
og rotete. Ut igjennom vinduet, et stykke unna, kan man se
sentrum av en by. Leiligheten ligger altså i utkanten av
byen.

JAQUES
Fantastisk!

Han slenger fra seg sekken i sofaen og marsjerer bort til
det store vinduet. Han lener hendene mot det og ser ut.
Morgan ler forsiktig før han følger etter og stiller seg ved
siden av ham.

JAQUES
Flott, hva?

MORGAN
Flott.

Fredrikke kommer gående opp på siden og steller seg mellom
dem. Hun ser ut, hun også, før hun legger en hånd på Morgan
sin skulder. Hun smiler til ham idet han snur hodet mot
henne.

FREDRIKKE
Du, Morgan?

MORGAN
Ja?

FREDRIKKE
Du, altså…

MORGAN
Ja?

FREDRIKKE
Han er der ute.

MORGAN
Hm?

FREDRIKKE
Vennen din, James.

Hun tar et fastere grep om skulderen hans.

FREDRIKKE
Vi kommer til å finne ham, han er
der ute.

Morgan fortsetter å se på henne.

MORGAN
Selvfølgelig er han det.

Vanessa skrur på stereoanlegget. Sangen som spilles er
Mausoleum av Manic Street Preachers.

FREDRIKKE
Du er roligere enn meg.

MORGAN
Det er jeg ikke sikker på.

JAQUES
Du håper ikke, du vet.

MORGAN
Eller så vet jeg bare ikke hva det
er jeg håper på.

Vanessa nynner med på sangen.

JAQUES
Men…

Jaques lener seg med ryggen mot det store vinduet. Vinduet
er så blankpusset at det ser ut som om han lener seg mot
ingenting.

JAQUES
Det er en ting jeg lurer på.

MORGAN
(Med trykk på én)
Én ting?

JAQUES
Hva mener du med det?

MORGAN
Nei, altså…

FREDRIKKE
(Ler)
Jeg tror jeg vet hva han hinter
til.

JAQUES
Hva da?

FREDRIKKE
Tja, hva med at..

Hun setter seg ned i sofaen, med bena i kors. Hun gnir seg
på den ene armen.

JAQUES
Hva?

Morgan setter seg på det ene armlenet til sofaen.

MORGAN
Hvorfor ble du bare med oss,
sånn… Helt plutselig?

FREDRIKKE
(Ler)
Nei, hva tror du?

JAQUES
Så mye som jeg kunne ha tenkt meg å
gni nazistens ansikt i hans eget
spy og tvinge ham til å se seg selv
i speilet…

Morgan ser på ham med store øyne.

JAQUES
… en gang til, så er det nok best
om jeg holder meg ute av landet en
stund.

FREDRIKKE
Sånn, bare for sikkerhetsskyld.

JAQUES
(Fniser som ei lita jente)
Ja, bare sånn for sikkerhetsskyld.

Vanessa kommer inn i rommet igjen.

VANESSA
Hvor skal dere?

FREDRIKKE
I fengsel.

JAQUES
Eller i det minste til det.

MORGAN
Field trip. Vet du hvor det er?

Vanessa peker mot vinduet og en stor, bunkeraktig bygning.

EKS. EN PARK. DAG.

Parken er full av statuer og utskjærte busker. Det sitter et
par på et pledd på gresset og spiser lunch. I bakgrunnen er
en rekke klatrestativer for barn. Mellom to store trær har
noen spent opp en line, som de er travelt opptatt med å
prøve å gå på.

Fredrikke og Morgan ler av noe, og skjener ut til hver sin

side. Jaques har hendene stukket dypt i lommene. Han ser
ettertenksom ut, men han smiler.

JAQUES
Dette føles rart.

FREDRIKKE
Veldig.

MORGAN
Virkelig?

Fredrikke ler.

De passerer en gammel mann som ser opp på dem fra ved siden
av en søplekasse.

FREDRIKKE
Morgan, du eier ikke peiling på hva
som er rart.

MORGAN
Gjør jeg vel!
(Pauser)
Gjør jeg vel?

JAQUES
Tja…

De fortsetter å gå etter en kort pause.

FREDRIKKE
(Ler)
Hva er rart, da?

MORGAN
(Bestemt og bastant)
Såpebobler. De er kjemperare.

JAQUES
(Unndertrykker latter)
Jaha?

MORGAN
Og gamle, små damer som betaler med
bare mynter på trikken.

FREDRIKKE
Hvorfor er DE rare?

MORGAN
Jeg skjønner ikke hvordan det er
mulig å få så mye småmynt.

JAQUES
Jeg tror jeg vet hvordan.

MORGAN
Fortell, vær så snill!

INT. EN BANK. DAG.

En gammel dame står foran en skranke. BANKFUNKSJONÆREN ser
ikke særlig snill ut. Han har briller på nesetippen og ser
ned på den lille damen.

JAQUES (V.O.)
Jo, du skjønner det, at de små,
gamle damene går i banken for å ta
ut hele pensjonen.

LITEN, GAMMEL DAME
I små sedler, takk.

Hun gir bankfunksjonæren en sjekk.

BANKFUNKSJONæREN
Var det alt?

LITEN, GAMMEL DAME
Ja, takk. Ha en fin dag!

BANKFUNKSJONÆREN
I lige måde!

Den lille, gamle damen tar pengene og går ut døra. På
utsiden stapper hun sedler ned i klærne sine på tilfeldige
steder.

JAQUES (V.O.)
Den lille, gamle damen har nå
haugevis av små sedler. Hun gjemmer
dem på mange forskjellige steder,
så hun ikke skal bli frastjålet
alle på en gang. Deretter…

INT. EN DAGLIGVAREBUTIKK. DAG.

Den lille, gamle damen står i grønnsaksdisken og ser på
frukt. I en liten moleskine-notatbok skriver hun opp alle
prisene.

JAQUES (V.O.)
Den gamle damen er et snikete dyr.
Hun vet hvor hun skal jakte på
mat…

INT. EN ANNEN DAGLIGVAREBUTIKK. DAG.

Den lille, gamle damen skriver ned prisene på alle slags
typer hermetikk i en annen, større og lysere butikk.

JAQUES (V.O.)
… og hun vet hvor dette kan
gjøres mest mulig ressussparende

EKS. ET MARKED. DAG.

Den lille, gamle damen gestikulerer med en kjøpmann om
prisene på grønnsakene. Hun kan ikke høres, man kan bare se
at hun snakker og skriver ned priser.

JAQUES (V.O.)
… faktisk er det dette hun bruker
mesteparten av tiden og energien
sin på.

INT. ET DAGLIGVAREBUTIKK. DAG.

Den gamle damen er tilbake i dagligvarebutikk nummer en.
Kamera viser close-up av notatblokka hennes. Den har en egen
side for gulrøtter, anordnet i et koordinatsystem. Øverst
står en liste over butikker, nedover står datoer. I rutene
står det oppført priser. Butikken hun er i er denne gangen
den billigste. Hun plukker nøye med seg en bunt gulrøtter og
går til kassen.

JAQUES (V.O.)
Deretter tar den lille, gamle damen
en av sine små sedler og betaler
for den lille mengden små
gulrøtter.

Den lille, gamle damen leverer fra seg en seddel og får en
håndfull mynter tilbake.

INT. EN ANNEN DAGLIGVAREBUTIKK. DAG.

Den lille, gamle damen er tilbake i dagligvarebutikk nummer
to. Notatboken hennes vises igjen, og den viser at her er
mel billigst. Hun tar med seg en pose.

JAQUES (V.O.)
I stedet for å bruke myntene hun
fikk tilbake fra forrige
transaksjon, bruker hun en ny
seddel.

Den lille, gamle damen gir fra seg en ny, liten seddel.

JAQUES (V.O.)
Så langt det er mulig vil ikke den
lille, gamle damen innrømme at hun
ikke har massevis av penger.

EKS. ET MARKED. DAG.

Den lille, gamle damen kjøper en klase bananer av en selger
– med en seddel.

JAQUES (V.O.)
Derfor bruker hun alle sedlene før
hun nedverdiger seg til å bruke
mynter.

INT. EN HELT ANNEN DAGLIGVAREBUTIKK. DAG.

Den lille, gamle damen kjøper en veldig dyr pose sukker med
mynter.

JAQUES (V.O.)
Hun prøver å redusere antall
mennesker som vet at hun egentlig
er gammel og fattig, men som vi
alle vet…

En NERVØS MANN står bak den lille, gamle damen.

NERVøS MANN
Kan du ikke få opp farta? Du har
stått her i ti minutter nå!

JAQUES (V.O.)
Små, gamle damer er veldig synlige
når de gjør sånt.

EKS. EN PARK. DAG.

Jaques folder hendene og strekker armene. Morgan ser på ham
med et undrende uttrykk i øynene.

MORGAN
Små, gamle damer er fortsatt litt
underlige.

JAQUES
Små, gamle damer kommer alltid til
å være underlige.

EKS. FENGSELET. DAG.

Fengselet ser ut som en stor, lav bunkers. Den er av rød
murstein, som er murt i et uvant mønster i forhold til
vanlige hus. Vinduene er små og matte, man kan ikke se inn
igjennom dem. På hver side av fengselet er det høye, grå
betongvegger med piggtråd øvers, luftegårder. Midt på bygget
er et inngangsparti. Mellom Jaques, Morgan og Fredrikke og
fengselet er det et høyt gjerde og mange meter plen og vei.

Morgan og Jaques gåt litt bak Fredrikke, som nærmest jogger
opp til porten.

En skygge lusker i bakgrunnen.

MORGAN
Hvordan kommer vi oss inn?

JAQUES
Dreper en liten, gammel dame som
prøver å betale for en bil med
vekslepenger?

MORGAN
Jeg vil helst ha muligheten til å
komme meg ut igjen.

FREDRIKKE
Vi må besøke noen.

MOGAN
Hvem?

JAQUES
Det må jo være noen her vi kan
påstå at vi kjenner.

EN ELDRE MANN kommer gående. Han stopper utenfor porten.

MORGAN
(Til mannen)
Unnskyld meg-

FREDRIKKE
(Hvisker til Jaques)
Han er VELDIG oppsatt på å finne
den vennen.

EN ELDRE MANN
Ja?

MORGAN
Kan du hjelpe oss litt?

EN ELDRE MANN
Det kan jeg sikkert, om det ikke er
så alt for vanskelig.

Han smiler. Ansiktet hans er rynkete, men for det meste av
smilerynker.

EN ELDRE MANN
Hva er det jeg kan hjelpe dere med?

På benken i bakgrunnen sitter en dame med en pose tørt brød.
Ingne fugler kommer til henne.

MORGAN
Vi trenger noen å besøke.

EN ELDRE MANN
Jaha?

MORGAN
Ja, altså, vi vil så gjerne se
fengselet fra innsiden, og…

Fredrikke avbryter.

FREDRIKKE
Sånn at vi kan intervjue dem om
forholdene i fengselet!

JAQUES
Vi skal sjekke forholdene her, men
uten at styret i fengselet vet om
det…

MORGAN
(Spiller med, overspiller)
Og da må vi jo komme oss inn uten
at det vekker mistanke på noen
måte!

EN ELDRE MANN
Hm, når dere sier det har personen
jeg skal besøke klaget over dårlige
forhold… Hva med et intervju?
Dere kan bli med meg.

MORGAN
Flott!

Den eldre mannen trykker på knappen på porten. EN
INTERCOM-STEMME spraker.

EN INTERCOM-STEMME
Ja, hva kan jeg hjelpe dere med?

EN GAMMEL MANN
Jeg har en avtale for å se kona mi
om ti minutter, registernummer
42637 KO?

EN INTERCOM-STEMME
Ja, den er grei.

Et kamera som sitter på porten beveger seg opp og ned.

EN INTERCOM-STEMME
(Metallisk)
Hvem er de andre?

EN GAMMEL MANN
De er venner av familien, som også
vil komme på besøk, om det er
greit?

EN INTERCOM-STEMME
(Mer metallisk)
De må igjennom en ekstra kontroll,
men det går greit.

Intercom-stemmen klikker og blir borte. Porten åpner seg
brått innover.

EN GAMMEL MANN
(Oppriktig bekymret)
Jeg håper virkelig at det går greit
at dere må gjennomsøkes, men det er
nesten ikke mulig å unngå det…

FREDRIKKE
(Plirer med øynene)
Ikke tenk på det, vi er bare glade
for å slippe inn.

INT. ET HVITT ROM. DAG.

Morgan, Jaques og Fredrikke følger etter en vakt. Den gamle
mannen blir stående igjen. Over høyttaleranlegget spilles
«Faster» av Manic Street Preachers. De ledes igjennom en
stereotypisk flyplasskontroll, før de møter den gamle mannen
igjen i et annet rom. De blir deretter tatt med til…

INT. ET BESøKSROM. DAG.

Rommet er veldig sparsomt møblert. Veggene er lys
sitrongule. Midt i rommet står et bord, som er boltet fast
til gulvet. Rundt bordet står dype, myke lenestoler – også
boltet fast til gulvet. Det er ingenting på bordet eller på
veggene. Annet enn døra de kom inn er det bare en dør til,
som er i motsatt ende av rommet. Midt på bordet er en stor,
rød knapp. Liknende knapper er ved siden av begge dørene og
i vinduskarmen.

VAKT
Om noe skjer, trykker en av dere på
knappen. Om dere har mistanke om at
noe kommer til å skje, trykker en
av dere på knappen. Om dere hare en
vag mistanke om at noe kan komme
til å skje, trykker en av dere på
knappen. Er det fortstått?

Morgan nikker. Jaques ser på vakten. Fredrikke ser på den
gamle mannen.

EN ELDRE MANN
Ja, klart og tydelig.

VAKT
De kommer inn med henne nå snart.
Inntil videre får dere bare vente
her.

EN ELDRE MANN
Den er grei.

De setter seg ned i stolene. Den eldre mannen blir stående
ved enden av bordet. Ingen av dem har fått beholde bager
eller vesker. Sekundene tikker av gårde.

Jaques ser på Morgan, som ser på Fredrikke, som ser på
Jaques.

Døren går opp.

En fange, den eldre mannens kone, ANNE, kommer gående inn
igjennom døra. Hun setter seg ned i en stol.

ANNE
Neimen, har du tatt med flere?

EN ELDRE MANN
Ja, jeg møtte disse utenfor porten,
de ville inn… Sa de ville
intervjue en innsatt.

Morgan ser seg om i rommet, før han blir dratt ut av transen
og ser på den eldre mannen, uforstående.

FREDRIKKE
(Kjapt)
Ja, vi har noen spørsmål…

EN ELDRE MANN
Dere får sette igang!

MORGAN
Og spørre hvem?

ANNE
Meg, vel!

MORGAN
(Plutselig blek)
Er DU…

Anne ler. Det samme gjør mannen hennes.

EN ELDRE MANN
Overraskende, sant?

ANNE
Like morsomt hver gang.

MORGAN
Men… Hva skjedde?

ANNE
Jeg vet ikke om unge ører som deres
bør høre dette… Men, forstås-

Hun ser på Jaques og smiler. Jaques ser vekk og ler.

ANNE
– dere virker ikke så veldig
uskyldige, akkurat. Hva sier du?

Hun ser på mannen sin.

EN ELDRE MANN
Sett igang og fortell, du!

ANNE
Tja, hvor skal jeg begynne?

FREDRIKKE
Du kan jo begynne med begynnelsen,
hva som startet det hele.

MORGAN
(Med barnslig entusiasme)
Ja, spar de spennende bitene til
slutten!

ANNE
(Ser opp og til venstre)
Det hele startet med at jeg
bestemte meg for at gode mennesker
ikke eksisterte…
(Hun smiler)
Og ethvert bevis på det motsatte
måtte dø.

INT. EN KIRKE. DAG.

Kirken har et stort glassmaleri som lyser faller inn
igjennom. Ellers er kirken stort sett mørk. EN NONNE feier
gulvet med en gammeldags sopelime. Bortest, i et hjørne,
står en skrifteboks. En yngre utvage av Anne kommer gående
inn igjennom kirkens doble dører. Idet de lukker seg bak
henne står hun først i en smal stripe av lyst, før det blir
så mørkt der at det ser ut som om hun er borte.

Anne går bort til skrifteboksen og setter seg. En veldig
gammel PREST kommer gående og setter seg inn sammen med
henne. Kameraet viser fra utsiden.

PRESTEN
(Oppgitt)
Hva er det du har gjort NÅ, da?

ANNE
(Tilgjort)
Unnskyld, pappa, jeg bare måtte.

PRESTEN
Bare måtte hva da?

ANNE
Jeg bare måtte gjøre noe med det.

PRESTEN
(Lettere utålmodig)
Gjøre noe med hva da?

ANNE
Ikke noe.

PRESTEN
(Lettere irritert)
Ikke noe hva da?

Anne sukker tilgjort og himler med øynene. Kameraet viser
henne, og går deretter over til å viste presten.

ANNE
Han var slem mot meg, pappa!

PRESTEN
Hvem da?

ANNE
Kjæresten min.

PRESTEN
Det tror jeg ikke noe på, den unge
mannen har aldri gjort en vond
gjerning i hele sitt liv!

ANNE
Akkurat, derfor måtte han dø.

ANNE (V.O.)
De sier at kirken dekker over mye
rart, og jeg tror dem.

INT. ET BESØKSROM. DAG.

Jaques sitter foroverlent over bordet, Fredrikke sitter med
bena i kors i stolen sin. Morgan sitter tilbakelent med to
fingre på haka.

MORGAN
Skulle du ikke spare det mest
spennende til slutt?

ANNE
Jo, akkurat. Døde kjærester er
omtrent så kjedelige som de får
blitt, selv når de henger etter
bena fra taket på stabburet og
stirrer dødt på alle de andre døde
tingene.

FREDRIKKE
Så hva er den spennende delen?

ANNE
Ta det med ro, den kommer, om dere
unger bare kunne la meg fortelle…

INT. EN FABRIKKHALL. DAG.

Midt i den lange fabrikkhallen går et samlebånd som to
mennesker i hver ende sveiver igang. Langsmed samlebåndet på
hver side er lange bord. Bak bordene står det flere
mennesker. De aller fleste av dem er kvinner. Noen av dem er
menn, men ingen av dem er fete, og svært få av dem er hvite.

Kamera zoomer inn på en del av menneskemengden, og man kan
se at menneskene monterer noen slags rare deler som består
av flere rør og en slags kjerne. Noen lager esker, noen
monterer rør, noen setter sammen de delene andre har satt
sammen, noen legger disse delene i esker.

Kamera zoomer inn igjen, og denne gangen får man øye på en
ung Anne som står inntil samlebåndet, omtrent midt i rommet.
Ved siden av henne står EN STOR DAME og lager pappesker.
Anne ser rådvill ut.

ANNE (V.O.)
Det var første dag på jobb, og jeg
var langt ifra tilvent jobben,
eller avvent foreldrene mine.

ANNE
Du?

EN STOR DAME
Ja?

ANNE
Hva var det jeg skulle gjøre igjen?

Anne ser fortvilet på samlebåndet og på gummihanskene hun
har på seg.

EN STOR DAME
(Sukker, men smiler)
Det du skal gjøre er å lesse hva
det nå enn er du kan få tak i over
på vårt bord. Prøv å få tak i
dobbelt så mange kasser med deler
som du får tak i kasser med esker,
da blir det omtrent riktig.

Hun peker på eskene.

ANNE
Og det er alt?

EN STOR DAME
Jo flere esker du får tak i for
oss, jo mer tjener vi som står her,
og jo mer penger får du av oss.

Anne tar tak i en kasse med deler og løfter den møysommelig
av transportbåndet. Den er tydelig veldig tung og ikke lett
å håndtere, men hun klarer til slutt å få den med seg.

ANNE
Burde ikke noen mer erfarne stå
her? Om det er så viktig å få tak i
de kassene…

EN STOR DAME
De erfarne damene trengs til å
klare å sette sammen alt du får
tatt til deg. Etterhvert som du
blir bedre får du sjansen til å
klatre oppover i rekka.

Anne ser skjevt på henne mens hun åpner esken. Den
inneholder bare flatpakkede esker.

ANNE
Hvorfor står du her, du som har
jobbet her så lenge?

EN STOR DAME
Fordi jobben min er å lære opp
sånne som deg.

Den store damen smiler og setter et rør inn i et annet rør
med en selvsikker håndbevegelse.

ANNE
Får du ekstra betalt for det?

EN STOR DAME
Nei, jeg taper vel heller mer på
det enn jeg vinner.

Anne fortsetter å se på den store damen.

ANNE
Burde du ikke heller tenke på deg
selv? Eller pleier nykommerne å
betale deg for å ta vare på dem?

Den store damen rister på hodet.

EN STOR DAME
Nei, som jeg sa, jeg tjener
ingenting på det. Heller det
motsatte.

Anne rister fortvilet på hodet.

ANNE
Sånne mennesker som deg finnes
ikke. Alle er griske, ekle kryp.
Kanskje virker de flotte, men
innerst inne er de bare snille
fordi de tjener på det, eller fordi
de er redde for å la være.

EN STOR DAME
Der tar du nok feil, vennen min,
men du har ganske rett –
mesteparten av verden er sånn.

ANNE
Alt eller ingenting. Gråsoner ser
ut til å eksistere –

Hun plukker opp en eske som ikke er helt lik den andre. Hun
åpner den, og den er full av de samme delene som alle de
andre.

ANNE
– men det er feil. De gjør ikke
det. De er bare enda mer løgnfulle
enn sidene.

EN STOR DAME
Og nå sier du at det bare finnes én
side.

ANNE
Det blir som med lys.

Hun tar frem et kjede hun har på seg og holder det opp i
lyset. Det har en medaljong på seg, antagelig vis av slipt
glass. En strime av sollys som kommer fra de små vinduene
høyt oppe treffer den, og sender en regnbue av farger ut.

ANNE
Hvitt lys er alt lys. Svart er
ingenting, og heller ikke.

Den store damen sier ingenting. Anne fortsetter å
møysommelig bære pakker.

INT. ET OFFENTLIG TOALETT. DAG.

Anne vasker hendene og ser på seg selv i speilet. Speilet
har en stor sprekk ned langs midten, og toalettet er
generelt veldig møkkete. Den store damen kommer inn og
vasker hendene, hun også.

Anne ser skrått bort på henne. Kamera kutter fra å vise
ansiktet hennes, til å panere over og vise ansiktet hun ser
på – den store damen sitt.

Kamera fyker baklengs ut døra, som smeller igjen. Deretter
høres et langtrukkent skrik fra bak toalettdøra. Anne kommer
gående ut, de hvite hanskene er mørkebrune til blodrøde.

INT. ET BESØKSROM. DAG.

Anne lener seg tilbake i stolen.

ANNE
Også kan dere jo forestille dere
den scenen omigjen en del ganger,
så skjønner dere lett hvordan jeg
havnet her.

FREDRIKKE
Fascinerende.

MORGAN
Ikke sant?

FREDRIKKE
Jeg begynner å skjønne hvorfor du
liker historier så godt.

JAQUES
Men… Hva drepte du henne med?

ANNE
La oss bare si at man får ideer når
man står hele dagen og får
papirkutt av å brette og åpne
esker.

Morgan tenker.

MORGAN
Men hvorfor har du ikke drept
mannen din, for eksempel?

ANNE
Han giftet seg med meg fordi det
gjorde HAM glad.

FREDRIKKE
Hvorfor dreper du ikke oss?

ANNE
Fordi dere er her av en helt annen
grunn enn å besøke meg. Fortell,
nå, det er deres tur – Hva er det
som foregår?

MORGAN
Jeg er på jakt etter en venn av
meg, som skal ha noe med dette
fengselet å gjøre.

ANNE
(Til Jaques)
Og du, hva gjør du her?

JAQUES
Paranoia.

Han smiler så de hvite tennene og det hvite tannkjøttet
lyser sterkt.

ANNE
Og du da, lille venn? Du ser eldre
ut enn de to andre, men så er du jo
tross alt jente. Vi ser fort eldre
ut.

«This Is Yesterday» av Manic Street Preachers tar over for
nyhetene på radioen som står på i bakgrunnen.

Fredrikke sier ingenting.

ANNE
Jeg hører stillheten din.

DEN ELDRE MANNEN
(Fort)
Hva er det vi kan hjelpe dere med?

MORGAN
Egentlig skulle vi bare se etter om
vi kunne finne James – altså,
vennen min – her.

ANNE
(Ler)
James er et veldig vanlig navn i
disse trakter. Du skulle ikke
tilfeldigvis lete etter en James
SMITH?

MORGAN
(Ler med)
Heldigvis ikke.

ANNE
Dere får komme innom igjen om det
er noe dere vil vite. Besøkstidene
mine er faktisk ganske liberale.

DEN ELDRE MANNEN
(Mumler)
Men ikke liberale nok.

EKS. EN PARK. DAG.

De tre er tilbake ute, i parken. De ligger flatt på gresset
og ser opp på skyene. Kamera viser skyene. En av dem ligner
veldig på noen som sniker seg av gårde. Fredrikke nynner på
This Is Yesterday.

Jaques myser med øynene mot lyset.

JAQUES
Jeg tror jeg blir blind.

MORGAN
(Ler)
Nei da, det er nok heller andre
ting du kommer til å bli blind av.

FREDRIKKE
(Fniser ondt)
Morgan, vær snill. Jaques har visst
blitt litt følsom.

MORGAN
Greit, greit… Jeg savner James.

FREDRIKKE
Du trenger å tenke på noe annet.

MORGAN
Som hva da?

FREDRIKKE
Nei, jeg vet ikke… Hva som helst.

Hun strekker seg ut på gresset en stund, før hun vrir seg
over på siden og ser mot ham.

FREDRIKKE
Vi kan jo slå to fluer i en smekk –
Hva er det både du og James liker
eller likte å gjøre på fritida?

MORGAN
(Smiler)
Da vi var yngre pleide vi å finne
på så mange ting som mulig som var
morsomme kun for oss…

Morgan legger den ene hånda under hodet. Den andre lar han
hvile på magen.

FREDRIKKE
Esoterisk humor.

JAQUES
Jaja.

MORGAN
Vi pleide å spraymale blomstene i
hagen til naboen.

FREDRIKKE
Tror du James husker det?

MORGAN
Ja, helt klart.

FREDRIKKE
Hva om vi tar og maler en svær
blomst i feil farge eller noe, tror
du han tar hintet om han ser det?

MORGAN
(Ler)
Ja, det burde han da virkelig, men
hvor skal du få tak i en gigantisk
blomst vi kan male?

Jaques reiser seg opp i sittende stilling og speider utover,
inn mot byen. Blikket hans faller på et vanntårn vist i en
tidligere scene, utsikten fra loftsleiligheten til Vanessa.

INT. LOFTSLEILIGHETEN TIL VANESSA. DAG.

Jaques styrter inn med hodet først. Fredrikke følger leende
etter. Morgan humrer og går elegant inn i rommet, før han
snubler i teppekanten. Vanessa sitter i sofaen, og spretter
opp idet de kommer stormende.

JAQUES
(Andpustent)
Du er et sånt
organisasjonsmenneske-

FREDRIKKE
Vi trenger en god del liter
bannermaling, malerkoster og tau
NÅ.

MORGAN
Vær så snill?

Vanessa smiler og reiser seg opp i en overraskende flytende
bevegelse.

VANESSA
Hva skal dere?

JAQUES
(Fortsatt andpuste)
Vi-

MORGAN
(Gnir seg på kneet)
Skal-

Vanessa ler.

VANESSA
Dere er i overraskende dårlig form
til å være såpass oppspilte
mennesker.

Vanessa roter rundt i en stor kasse. Hun finner etterhvert
frem det de har spurt om.

FREDRIKKE
(Knurrer)
Captain Obvious…

JAQUES
(Tar seg sammen så godt han
kan)
Vi skal male.

VANESSA
Hva skal dere male banner for?
Og… Trenger dere ikke noe å male
PÅ også?

Hun står med en bøtte maling i hendene. Hun veier den opp
mot vekten av det hun har i den andre hånden.

MORGAN
Vanntårnet.

VANESSA
Har dere kommet helt hit for å
protestere mot en stygg bygning? Da
har jeg nyheter for dere, det er
det massevis av mennesker som gjør
allerede.

FREDRIKKE
Vi skal male blomsten.

VANESSA
Det bør være blomsten på vanntårnet
du snakker om nå…

Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Har du lyst til å være med,
kanskje?

Vanessa veier malingsspannet mot kostene og tauene igjen,
denne gangen på en mer tankefull måte.

VANESSA
Ja, gjerne.

FREDRIKKE
Flott!

EKS. VANNTåRNET. DAG.

Vanntårnet er en høy bygning, en av de høyeste i byen.
Kamera zoomer fr aå vise hele til å bare vise en del av
stigen. Jaques klatrer ført oppover den utvendige stigen,
med tauet. Fredrikke følger ham tett, deretter følger Morgan
og Vanessa.

VANESSA
Dette tårnet er kanskje ikke så
ille, utsikten er fantastisk!

MORGAN
(Fornøyd)
Veldig synlig. Veldig, veldig
synlig. Jeg elsker det.

JAQUES
Og jeg som følte meg blind da jeg
så på himmelen her, hva nå når vi
klatrer inn i den?

FREDRIKKE
(Ler)
Det er ikke en himmel om det ikke
er noe å se på. På en annen side er
det jo ikke noen himmel, annet enn
den med alle skyene og sånn.

Kamera zoomer ut og viser hele vanntårnet igjen. De fire
ungdommene heiser seg opp på plattformen som går rundt hele
vanntårnet. Nederst, ved foten av vanntårnet, står en
bitteliten person. Kutt til Jaques, som fester tauet.

JAQUES
Uansett hva dere gjør –

Han drar to ganger i knuten, for å sørge for at den sitter
godt nok fast.

JAQUES
Uansett hva som skjer, pass på at
dere er huket fast i tauet.

Han ser ned. Langt der nede er det ikke noe annet enn grå
betong med et par små planter i kasser. En person sitter
inntil en av de store pillarene. Jaques ser opp på
vanntårnet igjen.

JAQUES
Jeg klatrer opp og tar omrisset.
Dere får begynne å male her nede,
fyll inn alle feltene.

Han spenner bena mot siden på vanntårnet og klatrer oppover,
ved hjelp av tauet. Han har en malingsbøtte hengende over
armen, en pensel står nedi nesten helt til skaftet.

De tre andre maler.

FREDRIKKE
(Skjelver)
Så flott at ingen av oss har
høydeskrekk!

Morgan ler.

MORGAN
Du, redd for høyder? Det hadde jeg
ikke trodd.

FREDRIKKE
Å, nei!
(Hun ler)
Jeg er ikke redd for høyder, det er
ikke derfor jeg skjelver, det er
fordi jeg liker dem.

Morgan ser på henne med et blankt uttrykk et par sekunder,
før han bryter ut i latter og kaster seg mot henne med
malekosten først. Fredrikke får en stor, burgundersvart
flekk midt i panna.

FREDRIKKE
Det der slipper du ikke unna med!

Hun strekker ut armen og tar igjen ved å male Morgans nese.
Vanessa holder på å kollapse av latter i bakgrunnen.

Imens de ler og fortsetter malingskrigen kutter kamera til å
vise avgrunnen, hvor det nå har samlet seg flere mennesker
om den lille, sorte prikken.

JAQUES
Hei, ikke beveg dere så mye der
nede, jeg bruker dere som motve-

Man kan høre lyden av et tau som ryker, og Jaques henger
plutselig opp-ned foran dem. All malingen som var i bøtta
blir vendt på hodet, sneier Vanessa sine skotupper og faller
videre ned i menneskemengden.

JAQUES
(Fniser)
Ooops.

Morgan, Vanessa og Fredrikke stirrer på ham med store øyne.
Fredrikke og Morgan bryter ut i latter unisont, Vanessa
nøler men begynner til slutt å le, hun også.

MORGAN
Flott publisitet!

FREDRIKKE
Nå blir vi ihvertfall lagt merke
til.

VANESSA
Og vi må bli her oppe helt til alle
går hjem, om vi ikke vil bli tatt
for tungt hærverk… Av noe de
fleste hater.

JAQUES
Da er det bare en ting å gjøre!

VANESSA
Hva da?

MORGAN
Fortsette å male!

Kamera zoomer ut. Det klippes mellom den store blomsten i
forskjellige stadier av ferdig malt. Det har blitt litt
mørkere før de er ferdige, men det er fortsatt mer enn lyst
nok til å se at den tidligere ferskenfargede rosen på
lyseblå bakgrunn nå er så dyprød at den nesten er svart.

Noen nedenifra roper. Ingen hører det. Flere mennesker
nedenifra roper. Morgan og Jaques reagerer svakt, men
overser det. Enda flere mennesker regelrett skriker der
nede. Vanessa ser ned.

VANESSA
Ser ut til at det skal være en
demonstrasjon her. Se hva vi har
satt igang!

MORGAN
Unnskyld, det var ikke meningen å
skaffe deg problemer her du bor,
og…

Noen setter på et mobilt stereoanlegg nede. Sangen som
spilles er «Die in the Summertime» av Manic Street
Preachers. Fredrikke nynner med.

FREDRIKKE
Au!

JAQUES
Hva skjedde?

FREDRIKKE
Jeg sparket borti en rusten spiker.

JAQUES
Ta det med ro, beinet ditt blir
helt igjen.

FREDRIKKE
(Mumler)
Beklageligvis…

VANESSA
(Til Morgan, etter å ha hørt
på de to andre snakke)
Ikke tenk på det, dette er en GOD
ting. Jeg har ikke sett disse
menneskene så engasjerte på
kjempelenge, det er rart å se på.

MORGAN
(Smiler)
Da så.

VANESSA
Dere er litt av en gjeng,
forresten.

JAQUES
Hvordan det?

VANESSA
Nei…

Det knirker i vanntårnet, men ingen legger merke til det.

VANESSA
Dere henger på en måte ikke sammen.
Dere overrasker hele tiden
hverandre, har ikke akkurat
overdrevent mye felles humor eller
noe som helst felles, egentlig,
og…

Hun ser på dem, blikket hennes flakker fra side til side.

JAQUES
Det er fordi vi ikke møttes før for
noen ganske få timer siden.

MORGAN
(Lettere, men ikke veldig,
overrasket)
Jeg trodde du og Fredrikke kjente
hverandre godt?

Knirkingen i bakgrunnen blir tydeligere.

FREDRIKKE
Tuller du? Dette er andre gang jeg
ser fyren!

MORGAN
Når var første gang?

FREDRIKKE
En eller annen gang i fjor, tror
jeg, jeg er ikke helt sikker…

Et par av boltene i vanntårne beveger på seg.

JAQUES
Men det er jeg! Og du tar feil,
lille venn, det er tre ganger.

MORGAN
Fortell!

VANESSA
Det tror jeg ikke vi får tid til.

MORGAN
(Skuffet)
Hvorfor ikke?

VANESSA
Fordi vi er alt for mange meter
over bakken, og under oss er det
mennesker som prøver å velte tårnet
vi står i.

JAQUES
Glem det jeg sa om de tauene.

FREDRIKKE
Vel, om jeg måtte velge en årstid å
dø i, så hadde det blitt sommeren.

Morgan knyter seg løs fra tauet, og løsner de andre også.
Deretter begynner han å klatre nedover stigen, som nå er
skrå.

JAQUES
Kvinner og barn først!

Han følger etter Morgan. Vanessa og Fredrikke ser på
hverandre og ler, før de følger etter.

MORGAN
Dette går jo fint!

JAQUES
Vårt eget skjeve tårn i Pisa!

VANESSA
Det må jo velte en gang, det
også…

Tårnet krenger mer og mer. Lyden nedenifra blir sterkere og
sterkere. Vinkelen på stigen blir flatere og flatere.

VANESSA
Det begynner å bli ganske vanskelig
å klatre, spør dere meg…

Med et knirk bøyer tårnet seg litt til.

MORGAN
Så dumme vi er.

Han stopper opp, og de andre trenger seg innpå ham, ikke
helt klar over hvorfor de plutselig sluttet.

VANESSA
Om du gir opp, kan du hoppe slik at
vi andre kan klatre?

Morgan himler med øynene.

MORGAN
Se nå.

Morgan snur seg rundt, så han nærmest står i bue med ryggen
mot stigen, som nå ligner mer på en trapp. Så setter han seg
ned, og aker nedover. Fredrikke ler.

EKS. FOTEN AV VANNTåRNET. DAG.

De har landet mitt i puljen med mennesker. Borte ved føttene

til tårnkolossen er det tent bål, et rundt hver pillar.
Flammene gjør det rustne jernet sprøtt og mykt, og tårnet
krenger mer og mer. Brannvesenet kommer kjørende, og
menneskemengden flytter seg.

VANESSA
Ettergivende idioter.

JAQUES
Hva sa du?

VANESSA
Ingenting. Eller, jeg sa
«Ettergivende idioter.», og de
teller som ingenting.

Jaques ler.

MORGAN
Hva gjør vi nå?

FREDRIKKE
Håper at nyheten har spredd seg?

MORGAN
Og fram til da?

FREDRIKKE
Nei, jeg vet ikke… Vanessa, hva
mener du at vi bør gjøre?

VANESSA
Gå hjem og spise.

FREDRIKKE
Da gjør vi det.

EKS. EN PARK. DAG.

De går igjennom parken foran fengselet. På veien passerer de
en bro. De stopper for å kaste pinner i elva og se på dem
flyte nedover. Ved elvebredden sitter en uteligger og vasker
føttene sine.

FREDRIKKE
Hva skal du gjøre når du finner
ham, Morgan?

MORGAN
Bli med på hva det nå enn er han
driver med.

JAQUES
Virkelig? Jeg mener, du slo meg
ikke akkurat som en etterdilter.

MORGAN
Jeg er ikke det!

FREDRIKKE
Men…

Hun kaster en pinne slik at den lander oppå pinnen Vanessa
nettopp kastet uti og senker den effektivt.

MORGAN
Han hører på meg, vi kunne
samarbeide, og… Det er alltid
sånn at det er noen andre enn den
typiske «alpha male»
(Han gjør overdrevne
gåseøynebevegelser med
fingrene i lufta)
… som har mye av kontrollen.

JAQUES
(Ler)
Hjernen bak ting.

MORGAN
(Entusiastisk)
Ja, akkurat! Jeg vil ikke være noe
ansikt utad, akkurat, men jeg har
ingenting imot å trekke i
trådene…

Fredrikke kaster en pinne som lander like foran uteliggeren.
Han plukker den ut av vannet og kaster den tilbake så
Fredrikke må dukke for å unngå å få den i hodet. Pinnen
lander i elva og flyter sakte nedover.

VANESSA
Litt som Gepetto etter at Pinocchio
får fri vilje.

MORGAN
Hva mener du?

VANESSA
Jo, selv om Gepetto egentlig ikke
skulle ha hatt noen innflytelse
over Pinocchio, så har han jo det,
fordi han er og har alt hva
Pinocchio egentlig vil oppnå…

MORGAN
Eller tror han egentlig vil oppnå,
alt ettersom.

De fortsetter å gå vekk fra fengselet, idet en
fengselsbetjent kommer løpende mot dem.

JAQUES
Nå blir vi tatt.

Fengselsbetjenten er nærme nok til at man kan se at han
holder i en politikølle.

VANESSA
Farvel, ungdomsår!

Fengselsbetjenten er nærme nok til at man kan se at han er
rød i ansiktet.

FREDRIKKE
Nei da, det er sikkert bare Anna
som vil snakke med oss eller noe…

Fengselsbetjenten er nærme nok til at man kan se det hvite i
øynene hans.

MORGAN
Det finner vi fort ut av.

Fengselsbetjenten er så nærme at han stopper.

FENGSELSBETJENTEN
Hei, dere!

MORGAN
(Gjør stemmen dypere enn den
egentlig er)
Ja, hva er det?

FENGSELSBETJENTEN
Dere var innom før i dag, var dere
ikke?

MORGAN
Jo da –

FREDRIKKE
Men bare på besøk, altså!

Fredrikke får plutselig et langt mer barnslig uttrykk i
ansiktet. Brystkassa hennes hever seg sakte og tydelig opp
og ned, og øynene hennes er sperret vidt opp.

FENGSELSBETJENTEN
Har dere lyst til å komme på besøk
igjen?

JAQUES
(Før noen andre rekker å si
noe, selv om de prøver)
Hvorfor skulle vi vel det?

FENGSELSBETJENTEN
Fordi folk spør etter dere.

Fengselsbetjenten ser bedende på dem, så bedende som en mann
med alt for stor bart kan se på noen.

JAQUES
Kan dere ikke hamle opp med dem
selv?

FENGSELSBETJENTEN
(Skamfult)
Nei, det kan vi ikke.

JAQUES
Da så.

FENGSELSBETJENTEN
Vi kan betale dere!

JAQUES
Nå snakker vi.

INT. ET BESØKSROM. DAG.

De er tilbake i besøksrommet, denne gangen sammen med
Vanessa. Hun ser seg usikkert omkring. De tre andre sitter
verdensvante i hver sin stol.

MORGAN
Jeg lurer på hva det er Anna vil
oss.

FREDRIKKE
Kanskje hun ble ensom og bestemte
seg for å sette igang opptøyer for
å se oss igjen.

MORGAN
Ja, kanskje det.

JAQUES
Eller kanskje hun har lyst til å
hjelpe oss.

MORGAN
Ja, kanskje det… også.

FREDRIKKE
Det hadde vært veldig rart om de
innsatte her ikke visste noe, jeg
mener…

JAQUES
Med mindre denne James er tett i
toppen eller ikke i området burde
de ha fått med seg at noen prøver å
sprenge dem tilbake til
steinalderen.

Radioen står fortsatt på. Den setter i å spille «The Intense
Humming of Evil» av Manic Street Preachers. Fredrikke nynner
med.

FREDRIKKE
Det er nok mye ondt her.

MORGAN
Det er mye ondt over alt.

FREDRIKKE
Men det bør være en spesielt stor
konsentrasjon her.

MORGAN
Litt som i alle lands storting,
mener du?

FREDRIKKE
(Ler)
Nei, så ille er det da vel ikke…
(Pauser)
Her.

En vakt stikker hodet inn igjennom dørsprekken.

VAKT
Dere kjenner rutinene?

JAQUES
Ja da, ja da. Røde knapper, noen
som helst mistanke, ikke spis den
grønne, dissende biten. Gå vekk.

Vakten smetter tilbake ut døra, som smekker forsvarlig på
plass.

De tre ser på hverandre, en god stund. Fredrikke fortsetter
nynne, Morgan blir med.

Den andre døren glir opp, og inn kommer noen kledd i
vaktuniform. Han lukker døren forsvarlig bak seg, før han
går og setter seg i en av lenestolene.

FREDRIKKE
Vi trenger ikke en ekstravakt,
ellers takk.

JAQUES
Nei, vi klarer oss helt fint selv.

Vakten har glitrende, grønne øyne.

VANESSA
Jeg har ikke vært her før, men
(Nøler)
Jeg føler meg trygg nok, med disse
menneskene i nærheten.

Vakten ser på Morgan. Noe av det rødlig blonde håret stikker
ut under hatten.

MORGAN
(Nesten stum)
Altså…

VAKTLIGNENDE MENNESKE
Kjenner du meg ikke igjen?

MORGAN
Du kødder.

Vakten smiler og tar av seg lua, og buster til håret.

MORGAN
James, din tulling, din imbesile
ape, bondeknøl av en idiot, kronen
på utedassen!

JAMES
Hysj da, tenk om noen kommer og
tror at det er jeg som roper! Vi
høres tross alt ganske like ut.

MORGAN
Vær så snill og fortell meg at du
jobber her.

James gliser.

JAMES
På en måte.

MORGAN
På en måte?

JAMES
På en måte.

MORGAN
Denne blir du nødt til å forklare,
kompis.

JAMES
Virkelig?

Han sukker.

JAMES
Ja ja, det får gå. Har dere andre
også tid til å høre på?

Fredrikke nikker oppmerksomt. Jaques blunker sløvt. Vanessa
har knærne helt oppunder haka og ser på James med noe som
kan være en blanding av beundring og ærefrykt, ispedd litt
humor.

JAMES
Altså, jeg måtte jo finne en måte å
få gjort dette på. Unnskyld,
forresten, Morgan, men jeg kunne
ikke la deg få tak i meg… For..

MORGAN
Hm?

JAMES
Glem det for nå, hva, det er en del
av historien.

MORGAN
Greit.

JAMES
Jo, altså…

EKS. ET POSTKONTOR. DAG.

James står utenfor et postkontor. Han har et brev i hånda.
Han snur det og ser på returaddressen, det er addressert til
Morgan. Han putter det i postkassa og går.

JAMES (V.O.)
Det var da det begynte. Det var da
jeg bestemte meg for at jeg skulle
inn, koste hva det koste ville.

INT. ET SUPPEKJøKKEN. DAG.

James står med hårnett på og et gammelt forkle. Rundt
omkring står det bord og stoler som ikke matcher. Over alt
sitter det slitne mennesker og spiser en slags overkokt
guffe.

JAMES (V.O.)
Jeg lette overalt etter et sted jeg
kunne gjøre noe OG bli tatt.

Kamera vrir seg til å vise James bakfra. Han har et tydelig
omriss av en kniv på baklomma.

En SLITEN MANN kommer bort til ham med en bolle.

SLITEN MANN
Du kan vel ikke gi meg en porsjon
til, kan du vel?

JAMES (V.O.)
Beklagelig vis hadde jeg valgt meg
det aller fattigste strøket i hele
byen. Selv om jeg hadde drept noen
der, hadde ingen reagert…

SLITEN MANN
Vær så snill?

JAMES
Beklager, men det har jeg ikke lov
til, da får jeg ikke lov til å
jobbe her mer.

SLITEN MANN
Hvorfor vil du jobbe her?

JAMES
For å finne noen jeg kan drepe.

Den slitne mannen ler godt.

SLITEN MANN
Sånne som deg trenger vi flere av
her, gutt, langt flere, du får opp
stemningen. Jeg føler meg mettere
allerede.

JAMES (V.O.)
Å drepe en uteligger er som å drepe
noens lille, bortkomne valp. Det
går bare ikke, så jeg bevegde meg
videre.

INT. EN SKOLE. DAG.

James står midt i en stor kantinesal full av ungdommer i
tenårene. Han skuer utover og trekker på munnvikene idet
blikket hans flakker forbi noen av tenåringsklikkene.

JAMES (V.O.)
Tenåringer er ofte jævlige greier,
det vet alle.

James holder i en stor mopp som er solid plantet i ei bøtte.
Han vrir prøvende på den før han løfter den ut av bøtta og
klasker den ned på gulvet. En gjennomsnittlig, anonym
tenåring snubler i moppen og går på trynet. En SPORTSIDIOT
reagerer.

SPORTSIDIOT
Hei, du! Om du ble med og spilte
litt ball kunne det hende at du
visste hvor føttene dine var… Å,
nei, det er sant, du kom ikke med
på laget!

JAMES (V.O.)
Nå skal det sies at det de kommer
opp med sjelden er gjennomtenkt nok
til å være spesielt sårende.

James dynker moppen igjen etter å ha stablet tenåringen på
bena og rettet på brillene hans. Han klasker deretter den
våte enden rett i ansiktet på sportsidioten.

JAMES (V.O.)
Heller ikke det å drepe en tenåring
gikk.

En REKTOR kommer gående inn i kantina, gisper overdrevent og
løper bort til James.

JAMES (V.O.)
Dessuten klarer de å ta livet av
seg selv i hopetall uansett. Er det
ikke designer drugs og anoreksi, er
det regelrett selvmord.

Rektoren gir James en ørefik og James snur seg og går ut av
kantina.

INT. ET UNIVERSITET. DAG.

James sitter i en lesesal med en ekstremt tykk bok foran
seg. Rundt omkring sitter andre mennesker med tilsvarende
tykke bøker. Hans er den eneste det er klipt to runde hull i
tvers igjennom. Han åpner den såvidt, og på innsiden er et
hulrom med en pistol i. Han smiler.

JAMES (V.O.)
Jeg bestemte meg for å finne et
sted hvor det var smarte drittunger
i stedet, som jeg kanskje kunne
holde ansvarlig for det de drev
med.

En ung ARISTOKRAT setter seg ned ved siden av James. Han har
vannkjemmet hår og brun dress. Skoene hans er så nypussede
at man kan se hodet hans speile seg i det.

ARISTOKRATEN
Du!

JAMES
Ja?

ARISTOKRATEN
Hva mener du om kognitiv
hukommelse?

JAMES
At du ikke har en.

JAMES (V.O.)
Selvfølgelig tok jeg meg friheten
til å være litt frekk tilbake, men
bare slik at han skulle bli
provosert.

En annen arisokrat, ARISTOKRATKLONE #2, kommer gående.

ARISTOKRATKLONE #2
Jeg mener at det er sterkt
undervurdert i barnas sammenheng,
men overvurdert for mennesker av
vårt kaliber.

JAMES (V.O.)
Selvfølgelig kunne jeg ha drept en
av dem og blitt ferdig med det, men
jeg mener at jeg ikke har rett til
å drepe noen som ikke vet hva de
sier. Da kan de neppe vite hva de
gjør, heller.

James tar et tak i begge aristokraters nakker, og skaller
hodene mot hverandre. Bevegelsen produserer en merkelig, hul
lyd.

INT. EN STOR BANKETTSAL. KVELD.

James er kledd opp i smoking. Han har på seg massevis av
smykker, som glitrer på en overbevistende måte.

JAMES (V.O.)
Liv som aldri hadde fått utrettet
noe uansett teller ikke, men med
unviersitetsstudenter kan man aldri
vite, plutselig blir det folk av
dem.

James bærer med seg et stort fat fullt av stablede
champagneglass rundt omkring i en menneskemengde. Alle
menneskene er glamorøst kledd, de beveger seg med små
bevegelser og snakker lavt og høflig. I taket over dem alle
henger en lysekrone på størrelse med en liten campingvogn,
av rent smijern og glass.

JAMES (V.O.)
Noen som ikke gjør noe for seg,
derimot, er de ikke fullt så sterke
sidespillerne til mennesker med
kjedelige karrierer.

James går bort til en lett middelaldrende dame, VERTEN.
iført en ferskefarget kjole som ser ut som om den var sydd
til et ball for sekstenåringer.

VERTEN
Har dere sørget for at absolutt
alle får det de skal ha?

JAMES
Ja.

VERTEN
Alle?

JAMES
Ja.

VERTEN
Absolutt alle?

JAMES
Ja.

VERTEN
Alle har et champagneglass i høyre
hånd?

JAMES
Ja.

VERTEN
Og ett eller annet spiselig i den
andre?

JAMES
Ja.

JAMES (V.O.)
Jeg antok at det samme gjaldt for
damen som nettopp hadde forsvunnet
inn på badet med verten sin
ektemann.

VERTEN
Og det kommer ikke til å forandre
seg?

JAMES
Nei.

VERTEN
Flott.

James gårt bort til siden av rommet. To enorme tau holder
lysekronen forankret. Han legger en hånd på knuta.

JAMES (V.O.)
Men så kom jeg på at det tross alt
ikke var disse menneskene som var
problemet, det var ektefellene
deres, og de var alle som en enten
på jobb eller inne på et
unisextoalett med en eller annen,
så…

INT. EN BøRSBYGNING. DAG.

Støynivået er høyt. Rommet er fullt av aksjemeglere som
løper hit og dit.

JAMES (V.O.)
Så mye penger, så liten tid. Det
henger ikke sammen.

James står midt i rommet. Han har på seg en lang frakk, og i
den ene hånden holder han en fjernkontroll.

JAMES (V.O.)
Men, det gikk etterhvert opp for
meg at de fleste andre der inne var
like fattige som meg. De hadde ikke
egne penger å investere, så de
solgte sjela si for å få tjene
penger for andre.

James lusker ut av bygget og ut på gata. Der har han av seg
beltet med påmonterte våpen og slenger det i en
søplecontainer. Idet han lusker vekk kommer noen og plukker
det opp.

INT. EN VELDIG HøY BYGNING. DAG.

James står i en heis som seg ut til å være dekket av gull
innvendig. Han trykker på den aller øverste knappen og lener
seg mot veggen. Et par etasjer fra toppen kommer en liten,
ung gutt inn med en tralle. Han er neppe mer enn seksten,
søtten år gammel.

JAMES
Skal den der opp til øverste
etasje?

GUTTEN
Ja.

JAMES
Jeg skal opp dit, vil du at jeg
skal ta den med for deg?

Guttn nøler, før han nikker ivrig.

GUTTEN
Vær så snill. Om det ikke er så alt
for mye bry…

Han rødmer så til og med ørene hans får en dyp sjattering av
purpur.

James tar over tralla mens gutten går av et par etasjer
under første. Han plystrer blidt mens han dytter den ut av
heisen og bort til den eneste døra i den overdådige gangen.
Han banker på.

JAMES
Room service!

Diverse lyder kan høres innenifra. Noen skrur opp lyden på
P.C.P. av Manic Street Preachers. Deretter glir døra opp.
Innenfor står en tyggegummityggende tenåringsjente.

JAMES
Hvor er faren din?

TENåRINGSJENTE
Like her inne.

JAMES
Kan jeg få snakke med ham?

TENÅRINGSJENTE
Ja, seff.

JAMES
Alene?

TENÅRINGSJENTE
Jeg får ikke lov til å gå noen
steder, pappa sier det er farlig.

JAMES
Du får lov av meg nå. Jeg lover,
han kommer ikke til å ha noe imot
det.

TENÅRINGSJENTE
(Trekker på skuldrene)
Greit, det er din jobb som står på
spill, ikke min.

Hun går inn i heisen, som lukker seg. James går inn i
toppsuiten og lukker døra etter seg. En halvpåkledd,
halvskallet BUSINESSMANN stikker frem hodet fra døra.

JAMES
Room service, du bestilte…

Han ser ned på rullebordet, som har sølvkuper og håndklær.

JAMES
… hummer?

JAMES (V.O.)
Hummer, ja, det var det det var.

Businessmannen åpner et vindu.

BUSINESSMANN
Det lukter så rart av sjømat, men
ja, takk. Du kan sette den her.

Han viser mot et bord ved vinduet, som han går mot selv.

BUSINESSMANN
Så du datteren min, forresten?

James rister på hodet.

BUSINESSMANN
Vel vel, hun er nok her oppe et
sted…

Han får et tenkende drag over ansiktet. James setter fra seg
maten.

JAMES (V.O.)
Om jeg bare hadde dyttet ham ut
hadde det blitt sett på som
selvmord, sånt skjer blant sånne
som ham hver dag, så jeg måtte ta
meg en aldri så liten kunstnerisk
frihet.

EKS. ET HøYT BYGG. DAG.

En tenåringsjente står og ser forferdet på asfalten foran
seg. Ved siden av henne står James. Hun tygger fortsatt
tyggegummi.

TENÅRINGSJENTE
Du.

JAMES
Ja?

TENÅRINGSJENTE
Det var du som skulle levere den
hummeren der…

Hun peker vagt mot noe bak kameraet.

JAMES
Ja.

TENÅRINGSJENTE
Hva skjedde med pappa?

JAMES
Vel, jeg kunne ikke koke ham i
live, så…

INT. ET BESØKSROM. DAG.

James spenner fingrene mot hverandre og smiler. Morgan
stirrer på ham med ansikt som er vanskelig å tolke.

MORGAN
Og nå sitter du her på livstid?

JAMES
En eller annen fyr ved navn Harry
sitter her på livstid. James er i
Sverige og studerer språk.

MORGAN
(Smiler)
Mener du at…
(Smiler mer)
Du er…

JAMES
Her under alias, ja.

Ansiktet til Morgan sprekker opp i et vanvittig flir.

JAMES
Du trodde vel ikke at jeg hadde
planer om å være her for all
overskuelig fremtid, eller
eventuelt leve som lovløs om jeg
kom meg ut?

MORGAN
Du fikk meg nesten til å lure,
men…

JAQUES
Rent ut av nysgjerrighet, hvordan
hadde du planer om å komme deg ut
herifra?

JAMES
Planen var å bryte ned hele greia
fra innsiden. Smugle inn
sprengstoff eller noe… Men alt
ble tatt fra meg, og mine halvveis
medsammensvorne klarte å få seg
selv bura inn også.

James sukker irritert.

JAQUES
Så…

JAMES
Jeg trenger litt hjelp med å komme
meg ut.

JAQUES
Hva gjør vi?

JAMES
Jeg har ikke peiling.

MORGAN
Å.

VANESSA
Jo, det har vi.

MORGAN
Har vi?

VANESSA
Ja, men det involverer en viss
mengde risiko.

MORGAN
Høres greit ut.

EKS. EN PARK. DAG.

Fire mennesker ligger på ryggen på gresset.

JAQUES
Dette er flott.

Jaques strekker armene mot himmelen og tegner konturene av
en sky med den ene pekefingeren.

VANESSA
Helt fantastisk.

Vanessa ligger på magen og ser på de andre.

FREDRIKKE
Solnedganger er fantastiske greier.

Fredrikke har gått fra å sitte med bena i kors til å ligge,
og har bena i en vridd posisjon deretter.

JAQUES
Helt enig.

FREDRIKKE
Vanessa?

VANESSA
Ja?

FREDRIKKE
Du er den eneste som ikke har
fortalt en historie ennå.

VANESSA
Hva vil dere høre om?

Vanessa støtter seg opp på en albue for å se på de to andre
som snakker.

FREDRIKKE
Mens vi venter kan vi jo få
sannheten om hva du driver med her
borte.

VANESSA
Jeg troddere dere kom fram til noe
ganske nærme, i det minste, for
ikke så veldig lenge siden…

Vanessa smiler, en type ekte smil som ikke har blitt sett
før.

FREDRIKKE
Kom igjen, nå, fortell.

VANESSA
(Sukker)
Greit, greit.

INT. ET BARNEROM. DAG.

En liten jente, en ung versjon av Vanessa, sitter på gulvet
midt i en haug med klosser. Hun fekter fornøyd med armene og
smiler. Inn igjennom den åpne døra kommer en annen baby
krabbende.

På veggene er det små bilder av kjønnsnøytrale
tegnefigurdyr. En spesielt stor, grønn badeand er malt på
veggen like ved senga. Klossene rett foran Vanessa ligger
med vokstavene P, C og P opp.

VANESSA (V.O.)
Nå som jeg har fått med meg en del
tilfeldige ting om dere, er det
kanskje på tide at dere får vite
noe om meg…

Vanessa tar opp en kloss og stabler den oppå en liten haug
andre klosser. Den andre ungen, antagelig vis litt yngre enn
henne, kommer bort og river ned tårnet.

VANESSA (V.O.)
Jeg er fargeblind. Ikke bare
fargeblind når det gjelder rødt og
grønt, men på alle farger. Verden
er grå for meg.

Ungen som ødela tårnet tar tak i en kloss og slår til
Vanessa i hodet med den.

VANESSA (V.O.)
Smart for min alder, så jeg på
absolutt alle andre som babyer.
Selv om de var eldre enn meg, eller
foreldrene mine.

Vanessa blir sittende og se på ungen, skeptisk til hva den
driver med, før hun pent tar klossen fra den andre og setter
den på toppen av et nytt, lite tårn.

VANESSA
Nei.

BABY
A?

VANESSA
Nei!

BABY
A?

VANESSA
NEI!

BABY
AA!

VANESSA
Nei.

Vanessa tar til seg alle klossene og putter dem pent opp i
en bøtte. Så reiser hun seg opp og går mot døra.

VANESSA
Kom.

Den andre følger lydig etter. De går igjennom en stue, og
inn på et kjøkken.

INT. ET KJØKKEN. DAG.

Kjøkkenet er eksepsjonelt rotete. De fleste skapene står på
vidt gap. Over alt ligger det avisutklipp og emballasje fra
gammel mat, som har ligget der så lenge at den har
permanente bretter og en del mugg.

VANESSA (V.O.)
Da jeg var liten, lærte jeg meg
fort at alt kunne smakes på, bare
man holdt seg til små nok doser.

VANESSA
Der.

Vanessa peker mot nærmeste åpne skap. Det er fullt av
kjemikalier.

VANESSA (V.O.)
Det var også sånn jeg lærte meg at
man egentlig ikke trenger å være
særlig imponerende for å få andre
til å adlyde.

Den andre ungen setter i å spise av det første og beste den
kommer over. Vanessa ser på en stund, før hun tar fra barnet
det det spiser på.

VANESSA
Nok.

Babyen skriker, først fordi den vil ha tilbake det den ble
fratatt, så fordi den har en fontene av skum stående ut
igjennom munnen.

VANESSA (V.O.)
Så lærte jeg meg at jeg kunne
eksperimentere på andre.

EKS. EN PARK. DAG.

Fredrikke snur seg mot henne.

FREDRIKKE
Ikke så verst.

JAQUES
En god start på en god karriére.

VANESSA
Jeg må innrømme at jeg er ganske
fornøyd med meg selv når det
gjelder det der, ja.

Hun ruller over på ryggen og strekker seg ut. Det er
skumring. Fengselet er ikke langt unna, porten kan lett ses
bak henne. Kamera skifter fokus fra Vanessa til porten til
fengselet og tilbake igjen. Så åpner porten seg og noen
kommer spurtende ut.

FREDRIKKE
Morgan!

Den fjerte skikkelsen i gresset reiser seg og vinker.

JAMES
Morgan, herover!

Morgan løper forbi dem. Han har på seg en vaktuniform, og
håret hans har en mye rødere farge enn det hadde før på
dagen. De reiser seg opp og løper etter.

MORGAN
Idiot, skulle ikke du gjemme deg?

JAMES
Ingen vits!

De spurter hele veien tilbake til Vanessas loftsleilighet,
løper inn og kollapser på sofaen, leende.

FREDRIKKE
Morgan, hvordan gikk det?

MORGAN
De bet på det, de trodde jeg var
James!

FREDRIKKE
Det vet vi jo, siden vi fikk med
oss James ut. Gosh, du er så dum
noen ganger.

Fredrikke himler med øynene.

MORGAN
Jeg mener på jobb, jeg fikk
tilgangen til vanntanken, og…

Han er så oppspilt at han hopper opp og ned, selv om han er
tydelig sliten.

VANESSA
(Hviner)
Fungerte det? Virkelig? Fungerte
det?

MORGAN
(Ler)
De serverte knekkebrød til middag,
go figure.

VANESSA
(Drømmende)
To hundre hardbarka kriminelle…
Unisont…

MORGAN
Det kan ikke ha vært mange som
overlevde.

VANESSA
Nei, ifølge mine beregninger ble
det vel åtte ganger dødlig dose per
snute.

FREDRIKKE
All moroa med å dø av røyking, på
bare få minutter!

Fredrikke biter seg i leppa for å få puste. De slutter å le
for en stakket stund og ser på hverandre.

JAQUES
Men… Hva gjør vi nå?

JAMES
(Fortsatt smilende)
Er du dum?

JAQUES
(Lett defensivt men leende)
Hva mener du?

JAMES
Vi gjør det en gang til, vel!

De går tilbake til å le kraftig.

Kamera trekker seg unna den leende gjengen. Det forsvinner
baklengs ut det store vinduet og viser deretter leiligheten
fra utsiden. Det zoomer videre ut, horisontalt, og snart er
vinduet bare en lysende prikk. Fengselet dukker opp i syne,
og kamera panorer rundt.

01/04/2009

Script Frenzy – Dag én

Filed under: Eh?, Geekery, Rabling og babling, Screnzy — Stikkord: , , , , — Invi @ 20:26

Resultat så langt:

Sider: 51/56, inkludert tittelside. (51 i OpenOffice, 56 i Word og i PDFen.)
Antall ord: 10197
Timer: 7.
Sanger ferdige: Seks og en halv.
Kommentarer: Dette gikk egentlig ganske mye som jeg trodde. Ja, det tar lengre tid å skrive for film enn det tar å skrive en roman når det kommer til antall ord. Derimot er det mye raskere handlingsmessig. Rent plotmessig klarer jeg meg ganske bra, men ting går ikke fort nok. Karakterene er greie nok, de, men trenger å utvikle seg mer. Dette er selvfølgelig tatt i betraktning av at jeg ikke forberedte meg i det hele tatt, og bare har brukt sju timer på alt så langt. Vanligvis hadde jeg nok gitt meg selv en skikkelig kaldvask for å skrive noe som dette. Konklusjon: Jeg burde skrive Bollywoodfilmer, de er mye lengre.

Her er det jeg har så langt: (Formatteringa er helt på trynet, beklager, men det er fordi wordpress ikke pleier å ta filmmanuskripter og jeg har virkelig ikke tid til å krangle med den. Bare så det er helt klart – Ja, jeg vet hvordan formatet egentlig skal være, og det er IKKE sånn som dette.)

Så Langt Og Kanskje Alltid Uten Tittel

Av

Invidia Tempestarii

Basert på diverse virkelige hendelser, The Holy Bible og en alt for livlig fantasi

INT. ET SOVEROM. DAG.

En ung mann, MORGAN, kanskje rundt tjue år gammel, sitter på
en kontorstol ved et skrivebord. Rommet har et vindu som
vender ut mot et bylandskap. De fleste hus kan sees
ovenifra. I et hjørne av rommet står en uoppredd seng.
Utover gulvet ligger det slengt massevis av bøker og en del
løse ark. Hele den ene kortveggen er dekket av en stor
bokhylle, som Morgan sitter og ser på. På skrivebordet, ved
siden av en gammel PC-skjerm, står et lite stereoanlegg. I
bakgrunnen spilles Yes av Manic Street Preachers. Morgan
reiser seg opp og går bort til bokhylla idet MORGANS MOR
stormer inn i rommet.

MORGANS MOR
Morgan, vennen, kan du ta med deg
handlelista og gå en runde, tror
du?

Morgan plukker med seg en liten bok fra hylla før han tar
lappen moren holder i og går ut av rommet.

INT. EN LANG GANG. DAG.

På veggene henger lampetter i krystall. Gulvet er dekket av
et tykt, rødt teppe. Morgan går med lange skritt og lut
rygg. På veggene på begge sider er det bilder av gamle
monarker fra rundt omkring i hele verden. Idet han passerer
et maleri av Elvis smiler han svakt. Døra i enden av gangen
smeller tungt, som døra til et bomberom, idet han går ut.

EKS. EN HANDLEGATE. DAG.

Sola står lavt på himmelen, og det er tydelig veldig tidlig.
Få mennesker er ute. Et par av bodene står oppe allerede.
Morgan kikker ned på handlelista. Den består av et
sammensurium av mat og tilfeldige gjenstander. EN GAMMEL
SELGER, en mann, reiser seg opp og vinker til Morgan. Morgan
stopper opp og går bort til mannen. Den gamle selgeren
holder i en actionfigur, en soldat. Han fekter med den mot
Morgan.

DEN GAMLE SELGEREN
Hei, du! Kjøp denne til din lille
søster, hva? Flott dukke,
samlerobjekt, koster to hundre
dollar på eBay.

MORGAN
Jeg tror sånne ting slutter å være
samlerobjekter når man tar dem ut
av pakka og begynner å fekte med
dem.

DEN GAMLE SELGEREN
Nei da, slettes ikke, dessuten kan
hun jo leke med den.

MORGAN
(Nølende)
Jeg har ingen lillesøster, og
dessuten tror jeg nok at hun hadde
foretrukket noe litt mindre…
stygt.

DEN GAMLE SELGEREN
Se her!

Den gamle selgeren river hjelmen av dukkens hode, og tar av
den den lange, grønne frakken.

DEN GAMLE SELGEREN
Nå er den dame!

Morgan ler og tar dukken fra den gamle mannen. Han studerer
den nøye fra alle kanter. Deretter tar han opp handlelisten
og ser på den.

MORGAN
Det står vel egentlig ingenting her
om at jeg skal kjøpe en stygg
dukke, men på ett eller annet vis
skulle jeg visst få tak i noe å
stake opp vasken med… Plumbo
eller stykk dukke, det går vel for
det samme?

Han roter rundt i lommene etter en håndfull mynter og gir
dem til den gamle selgeren.

MORGAN
Ha en god dag!

DEN GAMLE SELGEREN
Ha et godt liv.

MORGAN
(Mumler)
Jeg tviler.

Morgan fortsetter å gå nedover gata. Kameraet følger ham
tett, og alt i bakgrunnen glir forbi. Idet han går forbi en
ung jente, kanskje 18, FREDRIKKE, skifter fokus til henne og
Morgan fortsetter å gå. Den unge jenta følger ham med
øynene. Morgans fottrinn slutter.

MORGAN
Hei?

FREDRIKKE
Spekkhoggere dreper haier ved å
svømme opp i dem undenifra, slik at
haien eksploderer. Litt som i
Haisommer.

MORGAN
Hyggelig å møte deg også.

Han studerer jenta utgrunnende. Hun har ikke på seg særlig
mye klær, bare ei slitt bukse og en singlet, men det er
varmt ute. Hun har oppstoppernese og fregner, og skulle ha
sett uskyldig ut, men det gjør hun ikke. Øynene hennes er
mørke, for mørke til at man kan se fargen. Håret hennes har
en ubestemmelig, men naturlig, ganske mørk farge.

MORGAN
Er du like billig som denne?

Han vifter med den stygge actionfiguren. Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Langt ifra.

MORGAN
Men du er til salgs?

FREDRIKKE
Alle er til salgs.

MORGAN
Er du sikker på det?

FREDRIKKE
Jeg gir deg denne om du blir med
meg.

Hun holder fram noe som bare Morgan kan se.

MORGAN
Du har vel rett.

Fredrikke retter seg opp i ryggen og hekter armen sin i
hans, før hun marsjerer av gårde inn i en tverrgate.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Det står en lang rekke søpletønner langs den ene veggen.
Innerst i bakgata står en ensom container. Veggene tårner
seg oppover på begge sider, en i grå betong og en i rød
murstein. Ingen av veggene har vinduer.

MORGAN
(Ler)
Var det et så deprimerende syn å
skulle ha vinduer ut mot denne gata
at de heller lagde bygninger helt
uten dem?

FREDRIKKE
Nesten. Egentlig er det en ganske
lang historie…

Hun stopper utenfor en grønn dør som leder inn i bygningen
med betongveggen.

MORGAN
Fortell, vær så snill?

Fredrikke sukker.

FREDRIKKE
Greit, jeg kan fortelle. Det hele
startet en del år før bygningene
her ble satt opp…

INT. ET KLASSEROM. DAG.

Ved tavla står EN UNG LÆRER med krøllete, lyst englehår. Han
har et kritt i hånden. Han har på seg en gammeldags, grå
dress. Rundt omkring i rommet farer det unge gutter, kanskje
i niårsalderen. De har på seg kortbukser og hvite skjorter
alle sammen.

FREDRIKKE (V.O.)
… i et lite klasserom i en liten
by i et lite land.

EN UNG LæRER
Sett dere ned, for Guds skyld!

LITEN GUTT #1
Gud har sikkert ikke noe imot at
vri bråker litt.

LITEN GUTT #2
Ja, og dessuten så bråker han selv!
Bare tenk på tordenværet!

Den unge læreren smiler og sukker oppgitt.

EN UNG LÆRER
Sett dere ned for MIN skyld, da.

Alle guttene setter seg ned, unntatt to. De står helt
bakerst i klasserommet. Den ene holder opp en gammel
norskbok som skjold, den andre holder en veldig spiss blyant
som sverd.

FREDRIKKE (V.O.)
De to guttene visste det ikke ennå,
men en gang i framtiden skulle de
begge bli rike nok til å bygge
hvert sitt store hus, for deretter
å tvinge masse mennesker til å
betale skjorta av ryggen og det
hvite ut av øyet for å bo der.

De to unge guttene fekter.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Morgan ser på Fredrikke.

MORGAN
Hva het de?

FREDRIKKE
Jeg kjenner dem bare ved etternavn,
men la oss kalle dem GRISK IDIOT #2
og GRISK IDIOT #3.

Fredrikke setter nøkkelen i låsen.

MORGAN
Hvem er grisk idiot #1?

FREDRIKKE
Dem finnes det så mange av. Kan jeg
få fortsette historien nå?

MORGAN
Ja, selvfølgelig.

FREDRIKKE
Flott. Som jeg sa…

INT. ET KLASSEROM. DAG.

Den unge læreren ser fortvilet på de to guttene.

EN UNG LÆRER
Nå må dere holde opp, gutter! Hva
er det som er problemet?

GRISK IDIOT #2
(Han avverger såvidt et
lynende blyantangrep)
Ingenting! Han angriper meg for
ingenting!

GRISK IDIOT #3
Du skal få igjen!

GRISK IDIOT #2
For hva da?

GRISK IDIOT #3
For i dag morges, vel!

GRISK IDIOT #2
Hva har jeg gjort?

EN UNG LÆRER
Ja, hva har han gjort?

GRISK IDIOT #3
Han fornærmet moren min!

EN UNG LÆRER
Det var ikke særig snilt, synes
jeg, men det er vel ikke god nok
grunn til å skade ham.

GRISK IDIOT #2
Jeg har da vel ikke fornærmet noen
mor, hvordan gjorde jeg det?

GRISK IDIOT #3
Ikke spill uskyldig!

Han stikker til, og blyanten farer forbi hodet til grisk
idiot #2, bare et par centimeter fra øyet hans. Grisk idiot

  1. 2 skriker.

EN UNG LÆRER
Fortell, nå, hva var det han
gjorde?

GRISK IDIOT #3
Han reiste seg for moren min!

EN UNG LÆRER
Men det er da bare høflig, man skal
reise seg for mennesker som trenger
et sted å sitte…

GRISK IDIOT #3
Man skal reise seg for gravide
damer og gamle damer og syke damer,
ikke moren min!

GRISK IDIOT #2
Men-

GRISK IDIOT #3
Mamma er ikke gravid eller gammel
eller syk!

GRISK IDIOT #2
Men-

GRISK IDIOT #3
Jeg hater deg!

MORGAN (V.O.)
Og så ble det bygd snåle hus. Jeg
skjønner.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Fredrikke vrir nøkkelen litt hit og dit i låsen.

FREDRIKKE
Historien er ikke over ennå!

MORGAN
Du, det skjønte jeg nesten. Hva
skjedde så?

FREDRIKKE
Sommerferien skjedde.

INT. ET ROM På ET SYKEHUS. DAG.

To flortynne, lysegrønne heklegardiner dekker for vinduet
som sola strømmer inn igjennom. Det blir et prikkete, grønt
mønster overalt hvor sola treffer. Midt i rommet står en
hvit sykehusseng med et hvitt nattbord ved siden av. På
nattbordet står det en metallmugge med blomster i. Ved døra
ut av rommet står en stumtjener med massevis av frakker og
jakker på. Grisk idiot #3 sitter på sengekanten. I senga
ligger en ganske UNG KVINNE, kanskje rundt 30. Øynene hennes
er lukket og hun er nesten like blek som lakenet. Håret
hennes er spredd utover puta som en rødgyllen glorie.

GRISK IDIOT #3
Mamma? Mamma, kan du høre meg?

UNG KVINNE
(Hest)
Ja da, vennen, jeg kan…

EN ROBUST MANN kommer gående inn i rommet.

EN ROBUST MANN
Ikke slit ut moren din, nå.

GRISK IDIOT #3
Unnskyld, mamma, jeg mente ikke
å…

UNG KVINNE
Det går greit, vennen, ikke tenk på
det.

Hun hoster. Den robuste mannen setter seg ned i en stol som
står like inntil vinduet. Han ser ut og sperrer opp øynene,
men sier ingenting.

FREDRIKKE (V.O.)
Engler er utrolig irriterende
vesener.

Det banker på døra. Den robuste mannen åpner munnen for å si
noe, men lukker den fort igjen. Grisk idiot #3 ser ikke ut
til å legge merke til lyden. Plutselig glir døra opp, og den
unge læreren kommer marsjerende inn. Bak ham, i dørsprekken,
står alle guttene fra klasserommet. Grisk idiot #3 nærmest
hopper av senga og snur seg for å se på dem. Han har et
innbitt uttrykk i ansiktet, som om han vil skade dem eller
noe lignende.

GRISK IDIOT #3
Hva gjør dere her?

EN UNG LÆRER
Nei, vi tenkte at vi skulle komme
på besøk, siden du må sitte her
inne i sommerferien og…

GRISK IDIOT #3
Kom dere ut!

Grisk idiot #2 tar et skritt frem fra ungeflokken og stiller
seg opp ved siden av læreren.

GRISK IDIOT #2
Du skylder meg en unnskyldning.

GRISK IDIOT #3
Kom deg ut!

GRISK IDIOT #2
Si unnskyld!

GRISK IDIOT #3
Gå vekk!

FREDRIKKE (V.O.)
Og sånn lærte barna at det er
veldig viktig med god
kommunikasjon.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Morgan pirker i grusen med skotuppen, før han ser opp på
Fredrikke.

MORGAN
Det er menneskelig å være i
fornektelse.

FREDRIKKE
Hysj, historien min er ikke ferdig
ennå.

Hun trekker nøkkelen prøvende ut av låsen, og glir den
hurtig inn igjen. Deretter trekker hun den et par millimeter
ut og lar den stå sånn.

INT. ET STORT KONTOR. DAG.

Midt i et stort rom med en vegg av vinduer står et stort
skrivebord i mørkt tre. Langs alle veggene, fra gulv til
tak, er det matchende bokhyller. Bak skrivebordet, i en
sirlig utskjært stol, sitter EN STOR MANN. Han trommer med
fingrene på bordet. På papirene foran ham, som er dekket av
blekkflekker, ligger en fyllepenn. EN SEKRETÆR kommer inn i
rommet.

SEKRETæREN
Har du ordnet opp i bevilgningene?

DEN STORE MANNEN
Nja, alle har fått en tomt, men jeg
kom i skade for å miste oversikten
over hvem som ville være hvor.

SEKRETÆREN
Det går sikkert bra, bare si at det
ikke kunne løses på noen annen
måte.

DEN STORE MANNEN
God idé.

Grisk idiot #3 kommer gående inn i rommet. Han har blitt mye
eldre, men har fortsatt de samme særtrekkene.

GRISK IDIOT #3
Er kontrakten klar?

DEN STORE MANNEN
Ja, faktisk. Bare skriv under her,
så kan sekretæren min her hente
skjøtet.

GRISK IDIOT #3
Flott!

Grisk idiot #3 plukker opp den defekte fyllepennen og
skriver under på papiret som sekretæren har gitt ham. Idet
han gjør ferdig signaturen, får han en real dose blekk i
ansiktet. Grisk idiot #2 kommer gående inn i rommet og tar
imot et lignende papir fra sekretæren. Han ser på grisk
idiot #2 før han skriver under med sin egen penn.

GRISK IDIOT #3
(Ser ned)
Og jeg som trodde at jeg ikke kom
til å se noe mer av deg.

Sekretæren kommer gående med to sirlig opprullede
papirbunter.

SEKRETÆREN
Nå var dere heldige, dere har
nemlig blitt tildelt tomter ved
siden av hverandre.

De to griske idiotene protesterer høylytt i kor.

DEN STORE MANNEN
Det var ingenting vi kunne gjøre,
det måtte bli slik.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Fredrikke tar opp en liten hammer fra bagen sin. Morgan ser
opp på veggene på hver sin side.

MORGAN

Så fordi de var uvenner, skulle
ikke beboerne få lov til å se på
hverandre?

FREDRIKKE
Det også, ja, men mye av grunnen
var vel at begge to var redde for
at beboerne skulle se over til
konkurrenten og finne ut at de
heller ville bo der.

MORGAN
Så hvorfor fortalte du meg hele
historien?

FREDRIKKE
Godt spørsmål.

Hun slår på enden av nøkkelen samtidig som hun vrir
forsiktig på den. Låsen går opp og hun åpner døra.

MORGAN
Da setter vi igang.

INT. EN TRAPPEOPPGANG. DAG.

Morgan og Fredrikke lister seg opp trappa. Trappeoppgangen
er enkel og grå. Fra en halvåpen dør strømmer
IfwhiteAmericatoldthetruthforonedayitsworldwouldfallapart av
Manic Street Preachers, og den fortsetter å spille i
bakgrunnen. En del etasjer senere står de helt øverst, ved
inngangen til loftsleiligheten.

FREDRIKKE
Her er vi. Er du klar?

Morgan nikker. Han lukker bagen sin litt mer forsvarlig,
slik at actionfiguren ikke lenger synes. De to ser på den
enslige døra. Bakfra kommer det en mann, kjent som JAQUES,
på deres egen alder gående. Han er kledd i helsvarte,
tettsittende klær med hvite hansker.

JAQUES
Kjempeklar.

Morgan skvetter. Fredrikke legger en hånd på skulderen hans
for å roe ham ned.

FREDRIKKE
Hysj, nå!

Jaques stryker noe stritt, svart hår tilbake under lua.

JAQUES
Vet han hva som foregår?

FREDRIKKE
Jeg tror han glemte å spørre.

MORGAN
Hva foregår?

FREDRIKKE
For sent.

Hun setter nøkkelen i låsen og gjentar den samme prosedyren
som hun gjorde på døra nede. Noen sekunder senere glir døra
opp.

INT. EN LOFTSLEILIGHET. DAG.

Leiligheten består for det meste av et stort rom med et par
dører ut til sidene. De står oppe alle sammen. En leder inn
til et bad, to andre inn til soverom. En bue uten dør leder
inn til kjøkkenet. Midt i rommet står en sofagruppe i en
firkant rundt et bord. På veggene henger diverse
nazizymboler, plakater av diktatorer og Hitler og
hjemmelagde bannere. I hjørnene hvor to vegger og taket
møtes, henger det grupper med høyttalere. Fredrikke sniker
seg bort til en PC som står på et høyt bord i et hjørne.
Morgan skvetter idet
IfwhiteAmericatoldthetruthforonedayitsworldwouldfallapart
strømmer ut av høyttalerne, alt for høyt. En SKALLET
TENÅRING kommer løpende ut av et av soverommene. Han har på
seg en sko og et par fillete bukser som han ikke har rukket
å lukke.

JAQUES
Der ser du, Fredrikke, ingen grunn
til å røyke ut noe som helst, dette
går som ugle i mose.

MORGAN
Det blir vel feil, vel, mener du
ikke at…

JAQUES
Nei.

MORGAN
Men du kan jo ikke mene at…

JAQUES
Jo.

MORGAN
Nei.

JAQUES
Jo.

MORGAN
Nei!

JAQUES
Du tror vel ikke at vi kanskje har
noe annet vi burde gjøre akkurat nå
enn å krangle om dette?

MORGAN
Jo.

JAQUES
Hah, du sa det!

SKALLET TENåRING
Hold kjeft! Begge to!

Den skallede tenåringen knytter hendene hardt.

SKALLET TENåRING
Hva er dere her for?

FREDRIKKE
Hva tror du?

SKALLET TENåRING
En eller annen sinnsyk
antirasistisk aksjon?

FREDRIKKE
Bingo!

SKALLET TENåRING
Men det er jo idioti, dere kan jo
ikke bare anta at jeg er alene her,
og at det ikke er et dusin andre
som bare venter på å få gå løs på
dere.

JAQUES
Men du er den stakkars lille vakten
som måtte bli igjen mens alle andre
er på bursdagsfeiring og har det
gøy.

Den skallede tenåringen henger med hodet.

SKALLET TENåRING
Hva skal dere gjøre med meg?

FREDRIKKE
(I riktig tid med musikken)
«If God made man they say Sam Colt
made him equal»

Fredrikke snur seg mot Jaques.

FREDRIKKE
Det ser ut til at du kommer til å
være trygg her, så vi går. Ha det
fint, vi sees vel senere!

Den skallede tenåringen rygger opp i et hjørne, og skvetter
himmelhøyt idet han treffer veggen med ryggen.

MORGAN
Hvor skal vi nå?

Jaques smiler og masserer det høyre håndleddet sitt lett med
den andre handa.

FREDRIKKE
Blir du med hjem til meg en tur?

MORGAN
Ja, gjerne.

De går ut på gangen.

INT. EN TRAPPEOPPGANG. DAG.

Idet døra lukkes igjen bak dem høres et veldig høyt, veldig
skarpt smell som definitivt ikke er døra.

MORGAN
Får jeg den nå?

Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Bli med meg hjem først, nå. Det tar
ikke lang tid, jeg lover.

MORGAN
Hvor bor du?

FREDRIKKE
Et par etasjer ned.

Morgan stopper og ser på henne med store øyne.

FREDRIKKE
Hva? De sier at en kriminell alltid
kommer tilbake til gjerningsstedet,
men det har jo ingenting å si når
vi alle sammen bor her.

Hun bryter opp en dør på samme måte som hun har gjort med de
to foregående.

MORGAN
Jeg trodde du sa at du bodde her?

FREDRIKKE
Jeg gjør det.

MORGAN
Så hvorfor brøt du opp døra?

FREDRIKKE
Litt ekstra trening har da aldri
skadet noen. Nå, kom inn!

INT. ET KJøKKEN. DAG.

Kjøkkenet har interiør i blåtoner. I oppvaskskummen står det
stablet opp en god del møkkete asjetter og tallerkner. På
benken står frokosten fortsatt ute.

MORGAN
Hvem andre bor her? Ikke foreldrene
dine, håper jeg, om de er så…
Rotete.

Morgan grøsser.

FREDRIKKE
(Ler)
Hva, har du noe imot litt oppvask,
kanskje? Er du en av de sykt
ryddige menneskene?

MORGAN
Nei, langt ifra, men rotete
foreldre er noe helt annet.

FREDRIKKE
Så du har planer om å bli veldig
ryddig når du får barn?

MORGAN
Genene mine er mine, og skal ikke
overføres til noen andre.

Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Da håper jeg at du ikke etterlot
deg noe der oppe, hvis ikke kommer
antagelig vis FBI til å klone deg
for å se hvordan gjerningsmannen
ser ut.

MORGAN
(Nervøst)
De gjør vel ikke det, vel? Du er
bare paranoid. Konspirasjonsteorier
er ofte noe skikkelig tull.

FREDRIKKE
De er dumme nok til å prøve, men…

Hun legger på plass en del av tingene på kjøkkenet mens hun
snakker.

FREDRIKKE
Det tar jo tjue år før den klonen
ser ut som du gjør i dag, og innen
den tid har jo du blitt tjue år
eldre. Med mindre det finnes
massevis av bilder av deg kommer de
aldri til å finne deg.

MORGAN
Så betryggende, jeg foretrekker
nemlig å være bak kameraet.

FREDRIKKE
Egentlig burde det finnes kameraer
som tar bilder begge veier. Så
ingen kan gjemme seg, liksom.

Morgan setter seg på den nylig ryddede flekke kjøkkenbenk
som det ikke er noe på.

MORGAN
Da måtte det i så fall ha vært enda
flere linser, et kamera med en
linse hver vei hadde jo ikke tatt
bilder direkte ut til sidene, på
grunn av lysets vinkel…

Han gestikulerer og demonstrerer kameralinse og lysvinkel
med armene.

FREDRIKKE
Akkurat, så bare smarte mennesker
hadde klart å komme seg unna!

Hun skrur på radioen, som spiller Of Walking Abortion av
Manic Street Preachers. Deretter retter hun på et bilde av
en tenåringsjente som står på kjøkkenbordet.

MORGAN
(Nysgjerrig)
Hvem er det?

FREDRIKKE
Er du sikker på at du vil vite det?

MORGAN
Om du ikke har noe imot å fortelle,
så ja, definitivt.

FREDRIKKE
Greit, men du må bli med meg.

Morgan sklir ned av benken og følger etter inn i en gang og
deretter inn en dør.

INT. ET SOVEROM. DAG.

De står midt i et soverom. På veggene henger plakater av
diverse artister og filmstjerner, ingen av dem overdrevent
godt kjent. En dobbeltseng tar opp en god del av plassen, og
ved foten av den står en toseters sofa med ryggen imot
senga. Foran sofaen står et lite kaffebord, hvor det ligger
en tegneblokk og tegneutstyr.

MORGAN
Er dette soverommet ditt?

FREDRIKKE
Nei, ikke akkurat.

MORGAN
Hvem sitt er det?

FREDRIKKE
Det pleide å være min søster sitt.

MORGAN
Hvem bor her nå?

FREDRIKKE
Ingen. I følge foreldrene mine er
det spøkelset hennes sitt.

MORGAN
Hvor er foreldrene dine?

FREDRIKKE
De flyttet da hun døde, men lot meg
bli igjen for å passe på rommet.

MORGAN
Så du bor her helt alene?

Kort pause.

MORGAN
Jeg mener, alene unntatt spøkelset?

Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Jeg tror ikke at hun er her, ta det
med ro, jeg er ikke gal.

Morgan mumler noe om FBI.

FREDRIKKE
Uansett, ville du høre hele
historien?

MORGAN
(Nølende)
Ikke om det er frekt å spørre, jeg
er bare så glad i historier, og…

FREDRIKKE
(Ler)
Ikke bekymre deg, jeg forteller
gjerne, det har du vel funnet ut
før nå.

MORGAN
Var hun eldre eller yngre enn deg?

FREDRIKKE
Hun var eldre.

Fredrikke setter seg ned på senga og klapper på den ved
siden av seg. Morgan følger lydig etter.

FREDRIKKE
Hun var mine foreldres første
barn…

INT. EN STUE. DAG.

Det er tydelig samme stua som Fredrikke og Morgan gikk
igjennom for å komme til Fredrikkes søster VANJA sitt rom,
men møblene er eldre, og det sitter to unge mennesker der,
en mann og en kvinne. Mannen er høy og veldig tynn, kvinnen
er høy og ganske rund.

FREDRIKKES MOR
Du?

FREDRIKKES FAR
Ja?

FREDRIKKES MOR
(Trekker på ordet)
Du?

FREDRIKKES FAR
Ja, hva er det?

FREDRIKKES MOR
Jeg er gravid.

Fredrikkes far begynner å le høyt og lenge.

FREDRIKKES FAR
Ja, det skulle ha tatt seg ut. Har
du lyst til å se på nyhetene?

FREDRIKKES MOR
Nei, og jeg er gravid.

FREDRIKKES FAR
Glemte du p-pillene eller noe?

FREDRIKKES MOR
Nei.

FREDRIKKES FAR
Det skulle jo uansett ikke ha hatt
noen betydning, kondomer funker jo.
Eller?

FREDRIKKES MOR
Tydelig vis ikke, for jeg er
gravid.

FREDRIKKES FAR
Da får vi få noen til å ta seg av
det, da.

FREDRIKKES MOR
Jeg ringte legen i dag morges.

FREDRIKKES FAR
Det skulle tatt seg ut, hva, at vi
fikk barn allerede nå?

Fredrikkes mor ler.

FREDRIKKES MOR
Ja, det skulle ha tatt seg ut.

Fredrikkes far skrur på TVen, og en tidsriktig nyhetssak er
på.

MORGAN (V.O.)
Så egentlig skulle dere ha vært en
til?

FREDRIKKE (V.O.)
Nei, for…

INT. ET KJøKKEN. KVELD.

Fredrikkes far og mor sitter ved kjøkkenbordet. På radioen
hører de på oppfølgingssaken til nyheten de så på i forrige
scene, det har tydelig vis gått en stund. Fredrikkes mor ser
større ut.

FREDRIKKES FAR
Egentlig lurer jeg litt på hvordan
det hadde vært om vi fikk den
ungen.

INT. ET SYKEHUS. DAG.

Fredrikkes far sitter på en hard sykehusbenk i et venterom.

FREDRIKKE (V.O.)
Min søster var, hele livet, umulig
å bli kvitt.

En sykepleier gir Fredrikkes far en bylt tepper og klær. Han
stirrer forundret ned på den.

INT. EN BARNEHAGE. DAG.

Barn i fireårsalderen løper rundt. Et par barnehagetanter
står midt i rommet og ser oppgitt på dem. Ei lita jente
kommer løpende mot dem, hopper så godt hun kan og klenger
seg til beinet på en av dem. Fredrikkes mor, med gravid kul
på magen, står i døråpningen i bakgrunnen og smiler trett.

FREDRIKKES MOR
Ha en fin dag, da, Vanja!

Vanja utstøter et gledeshyl og setter tennene i beinet på
barnehagetanten, som hyler med.

FREDRIKKE (V.O.)
Hun kunne holde på sånn hele dagen,
har foreldrene mine fortalt meg.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Morgan ser på et bilde som står på nattbordet. Det viser
Fredrikke og søsteren.

MORGAN
Men…

FREDRIKKE
Setninger skal ikke begynne med
«men», og ja, du har et poeng, hun
var jo selvfølgelig ikke helt mulig
å bli kvitt, hvis ikke hadde hun jo
ikke vært død.

MORGAN
(Forskrekket)
M-

Han tar seg selv i å gjøre det igjen.

MORGAN
Mener du at du… Ble kvitt henne?

FREDRIKKE
Ikke med vilje, selvfølgelig, det
er langt mer komplisert enn det.

MORGAN
Fortell!

Han snur seg litt mer mot henne, og ser ut til å være veldig
ivrig. Så får han et skyggefult drag over ansiktet.

MORGAN
Jeg mener – Fortell, vær så snill?

FREDRIKKE
Med glede.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Vanja sitter på senga og tegner. En yngre Fredrikke kommer
gående inn og ser på storesøsteren, før hun klatrer opp i
senga hennes.

FREDRIKKE
Vanja?

Vanja grynter til svar. Fredrikke ser på tegningen. Den
viser en jente som ligger på bakken foran et høyt hus.

FREDRIKKE
Hva tegner du?

VANJA
Meg.

FREDRIKKE
Men den jenta er død! Det er ikke
du.

VANJA
Ikke ennå, lillesøster, ikke ennå.

FREDRIKKE
Du får ikke lov til å dø!

VANJA
Alle kommer til å dø.

Hun henger opp tegningen på veggen bak senga. Den er helt
dekket av lignende tegninger.

MORGAN (V.O.)
Hun høres litt… Melodramatisk ut.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ser på Morgan.

FREDRIKKE
Tvert om, hun var full av
livsglede… Redaktør av
skoleavisa, på skolelaget i
innebandy, hun spilte til og med i
korpset.

Morgan ser ned.

FREDRIKKE
Dessuten så hadde hun jo rett, hun
døde.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Vanja ser på Fredrikke, før hun begynner på et nytt ark. Of
Walking Abortion spilles i bakgrunnen. Øverst skriver hun,
med rette streker, «Ting jeg kommer til å angre på før jeg
dør.» Like under skriver hun et stort ett-tall, veldig
forseggjort og med små pinnemenn på. Under skriver hun
«Alt».

MORGAN (V.O.)
Men… Hva skjedde?

Vanja reiser seg opp og går bort til vinduet. Hun åpner det
og ser ut, før hun roper.

VANJA
Hallo!

Ingen svarer.

VANJA
Er det noen der ute?

Ingen svarer.

VANJA
Jeg håper dere kan høre meg!

Hun strekker seg ut mot et fuglebrett som er montert på en
pinne festet i vinduskarmen. Fredrikke sitter fortsatt med
bena i kors på senga.

FREDRIKKE
Du, Vanja?

Vanja strekker seg litt lenger.

VANJA
Ja, lille bille?

FREDRIKKE
Vi har huset for oss selv i dag,
hva er det du har lyst til å gjøre?

VANJA
Alt om igjen.

Med en elegant bevegelse i håndleddet kaster hun et par
tørre brødskalker bort på fuglebrettet. Idet hun gjør det
setter en kråke seg på armen hennes.

VANJA
Neimen, hallo der! Du hørte meg,
hva?

En kråke til lander på armen hennes. Den kommer inn
ovenifra.

VANJA
Så koselig, da, at dere…

Tre kråker til nærmest ramler ned og vagler seg på armen
hennes. Vanja tipper fremover, ut av vinduet. Kameraet
kutter til Fredrikke, som ser på. Kutt til…

INT. ET SOVEROM. DAG.

Morgan har hendene knyttet i fanget. Fredrikke smiler
skjevt. Radioen på kjøkkenet spiller nå She Is Suffering av
Manic Street Preachers.

FREDRIKKE
Du skylder meg en historie.

Fredrikke skyver seg et par hakk nærmere ham.

MORGAN
Om hva da?

FREDRIKKE
Hva som helst, jeg er ikke kresen.
Fortell meg hva du vil, og hva som
hindrer deg, eller en historie om
familien din. Hva som helst.

MORGAN
Jeg vet ikke…

FREDRIKKE
Er det ingen mennesker du vil se
igjen, for eksempel?

MORGAN
(Tenker)
Jeg tror…
(Han retter seg brått opp.)
Jeg kom på noe! Det passer alle
punktene, tror jeg. Noe sånt.

FREDRIKKE
Flott!

MORGAN
Jo, det hele startet vel kanskje da
jeg var ti…

INT. EN STOR STUE. DAG.

I bakgrunnen skimtes gangen i leiligheten Morgan bor i. Stua
er likt dekorert, med krystallamper og tykke tepper. På hver
sin side av et sjakkbrett sitter foreldrene hans. En yngre
versjon av Morgan, med lysere hår, sitter på teppet og leser
tegneserier. Ved siden av ham ligger en gutt på magen. Han
ligner på Morgan, men er et par år eldre. Han heter FRIKK og
er broren til Morgan.

FRIKK
Du, vesle bror, er du ferdig med
det bladet snart?

MORGAN
Nei.

FRIKK
Men jeg vil ha det!

MORGAN
Du må vente, jeg leser.

FRIKK
Mamma, Morgan lar meg ikke få
bladet!

MORGANS MOR
Hvorfor ikke?

MORGAN
Fordi jeg leser i det!

MORGANS MOR
Gi ham litt tid, Frikk, gi ham litt
tid. Han er ikke like rask som deg.

MORGAN
Det er jeg vel!

MORGAN (V.O.)
Det var jeg ikke.

Frikk snapper bladet fra Morgan.

FRIKK
Der ser du, det er du ikke!

MORGAN
(Mumler irritert)
Nei, vel.

Han tar et annet blad.

MORGANS MOR
Du må høre på broren din, Morgan,
du må høre på broren din.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ser ned på hendene sine.

FREDRIKKE
Broren din høres ut som en
skikkelig irriterende type.

MORGAN
Han er bare irriterende fordi han
har måttet leve med foreldrene våre
lenger enn det jeg har. Han blir
gal av dem…

FREDRIKKE
Og hva med deg, hva mener du om
dem?

MORGAN
De plager vettet av meg også,
selvfølgelig, men meg lar de være i
fred mer, de foretrekker ham.

FREDRIKKE
Da så.

INT. EN STOR STUE. DAG.

Morgan og broren er eldre, de sitter i sofaen og ser på en
film. Foreldrene sitter og spiller sjakk, de er ikke synlig
eldre, men ser mer plastikkaktige ut.

MORGANS FAR
Dere to!

Morgan og Frikk snur seg så fort de bare makter.

FRIKK
Hva er det?

MORGANS FAR
Vi må snakke om noe.

MORGAN
Hva da?

MORGANS MOR
Din far og jeg skal bort en stund,
eller har tenkt på det ihvertfall.
Ikke umiddelbart, men…

Hun flytter en brikke.

MORGANS FAR
Vi har tenkt på å la dere være
alene i et halvt år eller så om en
stund, mens vi to tar oss en tur ut
i verden.

MORGAN (V.O.)
Jeg tror jeg aldri har hatt et så
stort problem med å a være å juble
høyt før.

FRIKK
(Skjuler et smil, holder
nesten pusten)
Det tror jeg skulle gå greit.

MORGANS FAR
Så bra.

MORGANS MOR
Men da må dere komme godt over ens,
vi kan ikke la en av dere være
alene eller noe…

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ser ettertenksomt på tegningene på veggen.

FREDRIKKE
Så om en av dere drar noe sted,
sitter den andre fast med
foreldrene.

MORGAN
Ja.

FREDRIKKE
Hvorfor drar dere ikke begge to?

MORGAN
Frikk vil ikke, og han hadde vel
ikke klart seg uansett. Han er alt
for avhengig av alle pengene og
statusen, alt det der.

FREDRIKKE
Så han vil heller lide med
foreldrene deres?

MORGAN
Ja, men ikke mer enn nødvendig, så
jeg får ikke dra noe sted.

FREDRIKKE
Kan du ikke bare dra uansett?

MORGAN
Han klarer alltid å enten overtale
meg eller true meg til å bli. Det
er vanskeligere å stå imot ham enn
man skulle tro.

FREDRIKKE
Jeg kan hjelpe deg!

MORGAN
Hva skulle vel det være godt for?
Jeg kan jo like gjerne bo der, jeg
mener…

FREDRIKKE
Det må være noe du heller vil
gjøre.

MORGAN
Om du lar meg komme til den delen
av historien…

FREDRIKKE
Unnskyld.

MORGAN
Det går greit. Nå…

INT. MORGANS SOVEROM. KVELD.

Morgan, i en alder av rundt 13, sitter ved skrivebordet
sitt. Han skriver. Øynene hans glitrer bak håret. Moren
roper fra gangen.

MORGANS MOR
Morgan, tante og onkel er her!

MORGAN
Ja da, mamma!

Morgan fortsetter å skrive idet døra blir nærmest sprengt
opp, og en lettere hyperaktiv gutt på rundt 16 står foran
ham. Gutten er JAMES.

JAMES
Morgan!

MORGAN
James!

JAMES
Du må redde meg fra moren din, hun
vil vaske ansiktet mitt!

MORGAN
Uæh!

Morgan åpner døra på klesskapet og dytter James inn.
Klesskapet, eller James, fniser. Morgan setter seg ned på
stolen sin igjen, og prøvre å la være å le. Morgans mor
stikker hodet inn igjennom døra.

MORGANS MOR
Morgan, hvor er James?

MORGAN
Ikke her. Kanskje han ble igjen i
Skotland.

MORGANS MOR
De kommer ikke fra Skotland nå, de
kommer fra Belgia. Følger du ikke
med?

MORGAN
Er du sikker på at han i det hele
tatt ble med til Belgia?

MORGANS MOR
Du er umulig.

Morgans mor lukker døra og går ut på gangen igjen. Stemmer i
bakgrunnen snakker med hverandre, i et litt vel lyst
toneleie. Morgan ler og går bort til skapet.

MORGAN
James!

Han åpner skapdøra.

JAMES
Morgan! Hvordan har du det? Har du
blitt en zombie ennå? En tretten år
gammel zombie. Kanskje du får jobb
i bank.

MORGAN
(Nærmest skriker)
Aldri!

JAMES
(Ler)
Ta det med ro, kompis, det går nok
bra, skal du se.

MORGAN
Vær så snill og ta meg med vekk
herifra.

JAMES
Hm, tror du at du får plass i
kofferten min?

MORGAN
Jeg kan slanke meg veldig, veldig,
veldig fort. Tror du det går?

JAMES
Om du ikke spiser hele uka kan det
jo hende at du får bli med videre.

MORGAN
Hvor skal dere?

JAMES
Spania.

MORGAN
Hvorfor det?

JAMES
Ferie.

MORGAN
Er ikke dere alltid på ferie?

James ler og kaster en hodepute på ham.

JAMES
Jeg er ihvertfall det! Gamlingene
jobber vel kanskje en gang iblant.

MORGAN
(Nikker)
En gang iblant.

James dumper ned på senga ved siden av ham.

JAMES
Jeg skjønner ikke hvordan så kule
mennesker som mine foreldre kan
være i slekt med så dølle mennesker
som dine foreldre.

MORGAN
Jeg tror det har noe med å gjøre at
foreldrene dine giftet seg først.

JAMES
(Ler høyt)
Så fant de single, nå
svigersøsknene ut at de likesågodt
kunne gifte seg de også og lagde
DEG!

MORGAN (V.O.)
James og jeg var så godt som
brødre, på mer enn bare ett område.

JAMES
Jeg skulle ønske jeg kunne ta deg
med som underholdning, lille venn.

MORGAN
Hei, du, jeg er ikke liten!

JAMES
Du er jo tross alt tre år yngre enn
meg.

MORGAN
(Mumler)
Tre år er ikke så lenge…

JAMES
For tre år siden likte du fortsatt
barne-TV på lørdagsmorgener.

MORGAN
Det gjør du fortsatt!

JAMES
(Ler)
Greit, greit, du tok meg der.

MORGAN
Kan du ikke fortelle meg en
historie?

JAMES
Om hva da?

MORGAN
Nei, om sånt du gjør. Du vet…

MORGAN (V.O.)
Og s ble jeg overbevist om at
hvorenn han gikk, ville jeg også
gå.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ser på Morgan, med et indignert uttrykk i
ansiktet.

FREDRIKKE
Hei, det der er juks!

MORGAN
Hva mener du?

FREDRIKKE
Jeg vil høre historien!

MORGAN
Jeg fortalte deg nettopp historien.

FREDRIKKE
Nei, jeg vil høre historien han
fortalte deg som overbeviste deg!

Morgan rødmer.

MORGAN
Nei, det vil du ikke.

FREDRIKKE
Jo, det vil jeg!

MORGAN
Men-

FREDRIKKE
Hva har jeg sagt om det der?

MORGAN
Greit! Jeg skal fortelle. Nå, hvor
var jeg…

FREDRIKKE
Dere satt på senga og han fortalte
deg historien.

MORGAN
Jeg vet det, jeg skulle bare finne
en måte å begynne igjen.

FREDRIKKE
Så begynn, da!

INT. MORGANS SOVEROM. KVELD.

Archives of Pain står på i bakgrunnen. James ligger på magen
ved siden av Morgan. De to ler.

JAMES
Du er heldig, som er så ung. Det er
to hele år til du fyller femten.

MORGAN
(Irritert)
Under ett og et halvt.

JAMES
Hvert sekund teller! Den kriminelle
lavalder er et skikkelig mareritt.
Jeg skulle ønske jeg alltid var
femten.

MORGAN
Som Peter Pan.

JAMES
Mer som Wendy, hun var eldre, men
ja.

MORGAN (V.O.)
Han så til og med ut som Peter Pan.

MORGAN
Men… Hva skal jeg gjøre?

JAMES
Der har du problemet, så lenge man
er for ung til å kunne bli tatt for
ting, er man også ofte for ung til
å utnytte det noe særlig.

MORGAN
Har du… Utnyttet det?

JAMES
Selvfølgelig! Det kan jeg fortelle
deg en historie om, var det ikke
det du ville?

MORGAN
(Fort)
Jo! Veldig!

JAMES
(Smiler til ham)
Flott! Da begynner vi.

INT. ET FLY. DAG.

Ut igjennom vinduene kan man se massevis av grønne og blå
uklare prikker, langt der nede. I horisonten er en sky.
James sitter i et sete og spiser flymat. EN FLYVERTINNE
kommer gående mot ham.

FLYVERTINNEN
Hvordan går det med deg?

JAMES
Bare bra.

FLYVERTINNEN
Har ikke du foreldre her?

JAMES
Jo, de er på første klasse.

FLYVERTINNEN
Så…

JAMES
(Avbryter)
Ser det ut som jeg trenger
foreldre, kanskje? Kunne jeg ikke
kanskje likesågodt ha vært alene,
hm? Ser jeg så ung ut?

FLYVERTINNEN
(Unnskyldende)
Nei, nei, jeg trodde du var eldre,
men kapteinen ba meg om å se til
deg, han liker ikke unger alene,
og…

Flyvertinnen ser ned på hanskene sine.

FLYVERTINNEN
Unnskyld, ikke klag på meg til
noen, jeg er ny i jobben og… Er
det noe jeg kan gi deg, for å gjøre
det godt igjen?

JAMES
Har du en ledig plass lengre bak i
flyet?

FLYVERTINNEN
(Uforstående)
Men der bråker det jo mye mer, og
det er trangere, og…

JAMES
Kunden har alltid rett, sant?

FLYVERTINNEN
(Fort)
Ja, selvfølgelig! Jeg skal se etter
nå med en gang.

JAMES
Og forresten, kan jeg få mer kake?
Jeg har bursdag nå til helga, og
jeg tviler på at vi får tid til å
feire.

FLYVERTINNEN
Selvfølgelig.

Litt senere sitter James i et nytt sete, hvor flyduren er
merkbart høyere. Han spiser kake. Ved siden av ham sitter
det en MANN MED SOLBRILLER.

JAMES
Er det ikke veldig upraktisk med
solbriller inne?

MANN MED SOLBRILLER
Jeg er blind.

JAMES
Akkurat, da trenger du vel ikke
solbriller?

MANN MED SOLBRILLER
Jeg vil ikke skremme andre.

JAMES
Hvorfor ikke? Hadde øynene mine
vært rare hadde jeg skremt så mange
som mulig.

MANN MED SOLBRILLER
(Ler)
Du er en sånn guttunge som viser
fram skorpene på sårene sine, er du
ikke.

JAMES
Ja, og du er en sånn mann jeg ikke
gidder å vise sånt til, fordi du
ikke kan skremmes.

MANN MED SOLBRILLER
(Ler enda mer)
Du har rett, jeg har en fordel der!

JAMES
Jeg vedder på at du drar på
kinodate ofte.

MANN MED SOLBRILLER
Hvorfor det?

JAMES
Fordi du kan se på skrekkfilm uten
å bli redd i det hele tatt, så alle
andre man gjemme seg bak deg og du
ser tøff ut.

MANN MED SOLBRILLER
Du, det har jeg ikke tenkt på, det
må jeg prøve en gang, men er det
ikke lyden som er verst på sånne
filmer?

JAMES
Jo, men du kan jo bare late som om
lyden av bein som knuser egentlig
er noen som spiser corn flakes.

MANN MED SOLBRILLER
Hva med all skrikingen, da?

JAMES
Det er ikke mennesker som lider,
det er folk som kjører berg- og
dalbane!

MANN MED SOLBRILLER
Mens de spiser corn flakes.

JAMES
(Ler)
Ja, akkurat!
(Pauser)
Du er skikkelig kul.

Mannen med solbriller snur seg mot ham.

MANN MED SOLBRILLER
Du også, kompis.

FREDRIKKE (V.O.)
Så… Du ville bli med James så du
også kunne trakassere blinde menn?

MORGAN (V.O.)
Vent nå, historien er ikke over
ennå.

Mannen med solbrillene tar av seg sikkerhetsbeltet og reiser
seg opp.

JAMES
Hvor skal du?

MANN MED SOLBRILLER
På do.

JAMES
Klarer du å gå dit selv?

MANN MED SOLBRILLER
Jeg er da ikke dum heller.

JAMES
Nei, du er jo ikke det.

Mannen går stødig fremover i flyet. James spiser kake. Litt
senere høres det skrik fra lengre fremme i flyet. Flyet
vender plutselig snuta nedover, og noe spraker over
høyttalerne.

STEMME OVER HøYTTALERNE
Om alle kan forholde seg rolige,
hadde det vært fint.
(Spraker)
Flyet har blitt kapret.
(Spraker høyere)
Vi setter nå kursen mot Skotland,
og håper det går bra for alle her.
(Ler)
Inntil videre, vennligst bli
sittende, vi kommer nok til å
treffe litt turbulens på vei ned.

James spenner av seg beltet og går fremover. Han passerer
døra til flytoalettet, som står åpen. Det er ingen der inne.
James fortsetter å gå målbevisst fremover. Foran i flyet
passerer han foreldrene, som ser på ham.

JAMES’ MOR
Hva gjør du?

JAMES’ FAR
Ikke gjør det, nå!

JAMES
Jo.

INT. EN COCKPIT. DAG.

Den blinde mannen har tatt av seg brillene og er langt ifra
blind. Han sitter ved spakene på flyet. De to pilotene
sitter i et hjørne, vettskremte.

MANN MED SOLBRILLER
Der er du jo, min medsammensvorne!

James ler.

JAMES
Dette her må du nok ta på egen
kappe. Hva gjør du dette for?

MANN MED SOLBRILLER
Det vil du ikke vite, lille venn,
det vil du ikke vite.

JAMES
Fortell det, nå!

MANN MED SOLBRILLER
Hvorfor det?

JAMES
Hvorfor ikke?

MANN MED SOLBRILLER
Det er ikke bra for deg.

JAMES
Jeg er på et kapret fly og snakker
med en kriminell, hvor bra tror du
DET er for meg?

MANN MED SOLBRILLER
Du har et poeng.

JAMES
Akkurat.

MANN MED SOLBRILLER
Så…

JAMES
Sett igang.

James setter seg i setet til andrepiloten. Andrepiloten selv
stirrer på ham med store øyne.

MANN MED SOLBRILLER
Jeg skal krasje flyet i et fengsel.

JAMES
Hvorfor det?

MANN MED SOLBRILLER
Fordi de som sitter der egentlig
burde dø. Nå.

JAMES
Men du kommer jo til å dø du
også…

MANN MED SOLBRILLER
Sant, men for å kapre et fly får
man jo en rimelig lang
fengselsstraff uansett, egentlig
burde jeg ha vært en av dem i
fengselet.

JAMES
Du vet at ganske mange mer eller
mindre uskyldige mennesker kommer
til å dø også, sant?

MANN MED SOLBRILLER
(Fort, lettere forstyrret)
Ja, men ikke på langt nær like
mange som menneskene i det
fengselet har ødelagt, drept, tatt
livet av eller fra allerede, og
ikke like mange som kommer til å få
livet tilbake når de er døde, og
ikke like mange som de halvsjelene
i det fengselet hadde ødelagt når
de kom ut igjen, etter endt straff,
eller på prøve, eller via
rømningsforsøk.

JAMES
Da så. Kan du slippe av meg først,
jeg har ikke lyst til å dø ennå.

MANN MED SOLBRILLER
Kan du hoppe i fallskjerm?

JAMES
Ja, jeg og foreldrene mine har
gjort det sammen før.

MANN MED SOLBRILLER
Da kan dere tre sikkert hoppe ut et
stykke før.

JAMES
Flott

FREDRIKKE (V.O.)
Men hva med alle de andre?

MORGAN (V.O.)
Ja, hva med dem… La meg fortelle,
nå!

FREDRIKKE (V.O.)
Ja, greit.

Vann og grønne flekker farer forbi vinduet. Mannen med
solbrillene, nå uten solbriller, plystrer. James nyter
utsikten. Flyet flyr lavt.

MANN MED SOLBRILLER
Nå er det på tide for dere å hoppe
ut.

JAMES
Jeg tror bare du kan åpne døra nå,
siden du stjal alt utstyret, og om
jeg tar med meg de nøklene alene og
hopper ut så må jeg enten ta dem
med deg, og du får ikke flydd
videre… Eller så kan jeg la de
bli igjen, og noen andre har dem og
kan bruke dem mot deg.

MANN MED SOLBRILLER
(Sukker)
Greit, jeg blir med.

Han setter flyet på autopilot. De to går bakover og tar med
seg James’ vettskremte og skrekkslagne foreldre på turen.
Mannen med solbrillene plukker frem et par store ryggsekker
fra en luke og gir dem til dem. De tar dem lydelig på seg.
Mannen med solbrillene åpner sikkerhetsluka, og luft hviner
inn. De flyr ganske lavt.

JAMES
Takk!

James dytter deretter resolutt mannen med solbrillene ut av
flyet.

JAMES
Synd det der, han skulle ha fått
sitt eget fly, det han hadde planer
om å gjøre var faktisk ganske bra.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Så… Hva skjedde så?

MORGAN
Vel, James ble tatt inn for
flykapring og mord.

FREDRIKKE
Men-

MORGAN
(Leende)
Jeg trodde det der ikke var lov?

FREDRIKKE
(Skamrødmer)
Nei, okay, fortell videre.
Historien er vel ikke over ennå?

MORGAN
Langt ifra!

INT. EN POLITISTASJON. DAG

James sitter på en stol. Begge armene hans er festet til
stolen med håndjern.

Rommet de er i er bart, det er bare stolen han sitter i, et
skrivebord og et par stoler til der. EN POLITIMANN sitter i
stolen bak skrivebordet og ser ned på et stykke papir.

POLITIMANNEN
Så, du er tiltalt for mord og
flykapring. Hva sier du til det?

JAMES
Det var selvforsvar!

POLITIMANNEN
Er du sikker på det? Sånn det ser
ut for oss ser det nemlig ut som om
du og din medsammensvorne kapret et
fly sammen, og du deretter drepte
ham for å få flyet til deg selv.

JAMES
Hvis det var tilfelle, hvorfor
skulle jeg da gi alt av utstyr
tilbake til pilotene så de kunne
fly oss til et trygt sted?

POLITIMANNEN
Pilotene sier at de rev det fra
deg…

JAMES
Ja, fordi jeg ikke rakk å gi det
til dem før de hadde kastet seg
over meg!

POLITIMANNEN
Det kan ikke vi være sikre på, og
du må innrømme at troverdigeten din
er lav. Det er tross alt du som
kapret flyet.

JAMES
Nei!

James rister på hodet.

JAMES
Dette har ikke noe å si, uansett.
Jeg mener… Jeg er under femten.

POLITIMANNEN
Nei, det er du ikke.

JAMES
Jo, det er jeg!

POLITIMANNEN
(Gliser)
Du glemte tidssonene, vennen, du
fylte år for noen timer siden.

James sukker irritert.

FREDRIKKE (V.O.)
Så… Utrolig irriterende.

MORGAN (V.O.)
Ja, ikkesant.

James vrir på seg i stolen.

FREDRIKKE (V.O.)
Men… Hvordan kom han seg ut?

MORGAN (V.O.)
Det fortalte han faktisk aldri
helt, men altså, det er politiet…
Når får de noen sinne noe gjort?

FREDRIKKE (V.O.)
Jeg trodde de var gode på å sette
uskyldige mennesker i fengsel.

James står med ett midt på gulvet, med begge armene fri. Før
politimannen rekker å reagere er han ute av døra.

MORGAN (V.O.)
Jeg får spørre ham neste gang jeg
ser ham.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Sola står høyere på himmelen ute, men det er fortsatt ikke i
nærheten av sent.

FREDRIKKE
(Mens hun tegner på noe)
Så…

MORGAN
Ja?

FREDRIKKE
Så du…

MORGAN
Ja?

FREDRIKKE
Du vil finne ham?

MORGAN
(Med hånden på haka)
Ja, jeg tror jeg hadde hatt det
bedre om jeg hang rundt med ham.

FREDRIKKE
(Lener seg mot ham)
Vet du hvor han er?

MORGAN
(Direkte)
Nei.

FREDRIKKE
(Ivrig)
Når så du ham sist?

MORGAN
(Ettertenksomt)
I bursdagsselskapet mitt…

FREDRIKKE
(Oppspilt)
Flott, det er jo ikke så lenge
siden!

MORGAN
(Med et sukk)
… da jeg fylte atten.

FREDRIKKE
Og du er hvor gammel nå?

MORGAN
(Nølende)
Tjue.

FREDRIKKE
(Trist)
Å.

MORGAN
(Smilende)
Ja.

FREDRIKKE
(Kort pause)
Har du noen anelse om hvor han kan
være?

MORGAN
Hvor finner man vanligvis letter
sinnsykte treogtjueåringer?

FREDRIKKE
Fengsel eller sykehus, eller ute på
byen, eller på biblioteket, eller i
demonstrasjonstog… Veldig ofte i
demonstrasjonstog.

MORGAN
(Nikker)
Det kunne han jo ha gjort, men han
er gjerne litt mer drastisk enn
det.

FREDRIKKE
Har du hatt noen kontakt med ham
siden du fylte atten?

MORGAN
(Nikker igjen)
Ja, faktisk.

Han tar opp lommeboka og trekker ut en godt sammenbrettet
papirlapp. Forsiktig bretter han den opp. Den har blitt
brettet opp og igjen langs de samme brettene så mange ganger
at det fint ligger flatt mellom dem.

FREDRIKKE
Kjære lille…

Hun lener seg mot brevet.

FREDRIKKE
Håndskrifta hans-

MORGAN
Er umulig å lese, ja.

FREDRIKKE
Den er verre enn min.

MORGAN
Og min.

FREDRIKKE
Men den er veldig pen.

Morgan ler.

MORGAN
Det er mange umulige ting som er
pene.

Fredrikke ler, høyt og støyende.

FREDRIKKE
Hva står det?

MORGAN
At han gleder seg til en bedre
verden, og ikke har noe imot å
kjempe for en.

FREDRIKKE
Kan du gjette hva han ville
forandre først?

MORGAN
Jeg har en viss mistanke om at han
virkelig vil bli kvitt det
fengselet…
(Nøler)
Men selvfølgelig, jeg kan jo ikke
vite det sikkert.

FREDRIKKE
Du har nok rett.

Hun reiser seg opp og strekker på bena.

FREDRIKKE
Når fikk du det brevet?

MORGAN
For et halvt år siden. Det hadde
min addresse som returadresse, og
en falsk addresse som hovedadresse,
sånn at det skulle bli sendt til
meg gratis når det viste seg å ikke
være betalt for, og ikke kom fram
noe sted.

FREDRIKKE
(Smilende)
Smart.
(Sukker)
Men ikke særlig bra for oss.

MORGAN
Det er stemplet ikke langt unna det
fengselet flykapreren ville få has
på, og siden fengselet fortsatt
står, antar jeg at han ikke er
langt unna.

FREDRIKKE
Da drar vi, da!

MORGAN
Bare oss to? Tror du ikke at det…

FREDRIKKE
Du har rett, vi trenger fler. Hva
med Jaques?

Morgan blir blekere.

MORGAN
Er han god på sånne ting?

FREDRIKKE
Kjempegod, faktisk.

MORGAN
Da antar jeg at vi bør ta ham med.

FREDRIKKE
Akkurat.

MORGAN
Jeg bør vel dra hjem og pakke.

FREDRIKKE
Tror du ikke at broren din holder
deg igjen om du gjør det?

MORGAN
Jo, men jeg trenger jo tingene
mine!

FREDRIKKE
Du får klare deg med det du har,
tror jeg, alt annet kan kjøpes
eller lånes.

Hun går inn på sitt eget rom, Morgan følger etter.

INT. FREDRIKKES ROM. DAG.

Rommet er overraskende ryddig. Veggene er blodrøde og
skrevet på med tusj. Fredrikke setter på Revol av Manic
Street Preachers før hun kaster massevis av ting ned i en
bag litt større enn den hun allerede har med seg. Til slutt
heller hun innholdet av den hun har slengt over skulderen
ned i den nye, større bagen. Imens tusler Morgan rundt og
ser på bøker.

FREDRIKKE
Kommer du på noe spesielt vi kommer
til å trenge?

MORGAN
Egentlig ikke, for å være helt
ærlig.

FREDRIKKE
Da går vi.

Hun går ut på gangen igjen. Morgan skal til å gå mot
utgangsdøra idet Fredrikke napper ham i armen og styrer ham
inn på riktig bane, lenger inn i leiligheten. Hun åpner en
dør som fører inn til en annen, trangere trappeoppgang. De
går ned et par etasjer og inn en dør.

INT. LEILIGHETEN TIL JAQUES. DAG.

Leiligheten er stilrent eller stilløst innredet med
IKEA-møbler. Alt er skinnende rent og i lyse eller sterke,
klare farger. Den er liten, men effektiv.

En del av stua er avskjermet av en halvvegg og brukes til
kjøkken. En hems med en madrass på er like over delen av
stua som brukes til sofa og TV-krok. En dør leder ut til
badet. Det er ingen andre utganger enn den de nettopp kom
inn igjennom, og ingen vinduer.

MORGAN
Imponerende.

FREDRIKKE
(Veldig spørrende)
Hva da?

MORGAN
(Fraværende)
Leiligheten, vel.

Mordan ser seg rundt.

FREDRIKKE
(Enda mer spørrende)
Er den?

MORGAN
(Bestemt)
Ja.

FREDRIKKE
(Undrende)
Imponerende?

MORGAN
(Veldig bestemt)
Ja.

Morgan går lengre inn i rommet.

MORGAN
Jeg sa jo det.

FREDRIKKE
(Med trykk på ‘virkelig’)
Synes du virkelig det?

MORGAN
Ja. Hvorfor så oppspilt over at jeg
synes det?

FREDRIKKE
Jeg synes den er helt elendig.

MORGAN
La meg gjette, du var med og kjøpte
møblene?

FREDRIKKE
Hvordan kunne du vite det?

MORGAN
Alt virker forferdelig etter noen
timer på IKEA.

FREDRIKKE
(Ler)
Sant.

Revol spilles i bakgrunnen også her. På veggene henger det
bilder av diverse mennesker. Fredrikke går bort til ett av
dem.

FREDRIKKE
Hvor mange av dem kan du navnet på?

Morgan går bort til den første.

MORGAN
Lenin.

Han går videre til neste.

MORGAN
Stalin.

FREDRIKKE
To poeng!

MORGAN
Den neste her er… Kruschev?

FREDRIKKE
Bingo!

MORGAN
Den neste kjenner jeg ikke igjen.

FREDRIKKE
Et hint – Krischev og de to neste
er egentlig ganske like.

MORGAN
(Pauser for å tenke en stund)
Kruschev, Breznev, Gorbachev?

FREDRIKKE
Noen har fulgt med i historietimene
man aldri hadde på skolen!

MORGAN
Og Yeltsin.

FREDRIKKE
(Nikker)
Helt riktig.

Morgan blir stående og se på sistnevnte.

FREDRIKKE
Og på andre siden av døra?

MORGAN
Napoleon!

Morgan ler, det samme gjør Fredrikke.

FREDRIKKE
No shit, Sherlock!

MORGAN
Nummer tre er Trotsky, men jeg

kjenner ikke igjen han imellom
her…

FREDRIKKE
Det er Chamberlain. Chamber,
lain… Ha-ha?

MORGAN
(Ler)
Definitivt ha-ha. Neste her er Ché,
så Pol Pot, og med de klærne må
neste være Farrakhan.

FREDRIKKE
Og?

MORGAN
(Ser på det siste bildet)
Jaques?

Fredrikke bryter sammen i latterkrampe.

FREDRIKKE
Vi sier det, vi.

Som på cue kommer Jaques inn i leiligheten, fra
trappeoppgangen.

FREDRIKKE
Du skal bli med oss. Vi skal finne
en fyr som prøver å sprenge et
fengsel.

MORGAN
Det var vel kanskje litt vel enkelt
sagt.

FREDRIKKE
Vi kan jo komme innpå de mer
kompliserte tingene om vi på død og
liv må bruke krefter på å overtale
denne flotte mannen, men…

JAQUES
Flott, gi meg et par minutter til å
pakke!

Jaques går bort til skapet og åpner det. Han stapper en
håndfull ting ned i en ryggsekk av typen som er veldig
kroppsnær og lett å bære med seg. Imens han gjør dette
snakker han til de to andre.

JAQUES
Hvem er det vi skal finne?

MORGAN
En venn av meg, James.

JAQUES
Og hvilket fengsel er det han
prøver å få has på?

FREDRIKKE
Du kan jo gjette.

Fredrikke ler, mens Morgan ser uforstående på henne.

JAQUES
Jaha, ja, det var jo ikke akkurat
direkte vanskelig.

Han lukker sekken.

JAQUES
Ganskje logisk valg, egentlig,
flotte saker.

Morgan stirrer på Jaques. 4st 7lb av Manic Street Preachers
kan høres veldig svakt i bakgrunnen, men bare introen så
langt. Igjennom de tettsittede, sorte klærne kan man ane
konturene av ribbena hans. Ikke bare foran, men på ryggen
også. Jaques hviler armene på hoftekammene mens han snakker
med dem. Kragebena hans har to dype, hule groper over seg,
og huden hans er mer askefarget enn mørkebrun. Leppene er
bleke, og det samme er tannkjøttet som vises når han smiler.

Jaques oppdager at han blir stirret på, og smiler enda
bredere.

MORGAN
(Litt tilbaketrukken)
Takk for at du blir med.

JAQUES
Ikke tenk på det, jeg synes bare
det er gøy.

FREDRIKKE
Har vi alt vi trenger?

MORGAN
(Nølende)
Jeg vet ikke om jeg har nok penger
til alt det her om jeg ikke kan dra
hjem og hente mer, jeg mener, det
er jo en ganske stor greie vi begir
oss ut på, og…

JAQUES
Ikke tenk på det, vi har penger til
sånne ting, og uansett er det ikke
så veldig vanskelig å få tak i mer
om det skulle trenges.

INT. EN FLYPLASS. DAG.

Massevis av mennesker løper hit og dit. I bakgrunnen står en
lang rekke vektere og politimenn som studerer ett og ett
menneske, unisont. De tre løper opp til en skranke, hvor det
sitter en LUBBEN FLYPLASSDAME.

LUBBEN FLYPLASSDAME
Hei, og velkommen til flyplassen.
Hva kan jeg hjelpe dere med?

FREDRIKKE
(Andpusten)
Vi vil gjerne ha… Tre
billetter… Til…

MORGAN
Vi vil ha tre billetter til…

Han er like andpusten og klarer seg ikke stort bedre enn
Fredrikke.

JAQUES
Tre… Til…

Han peker på tavla som viser avganger.

JAQUES
Neste.

LUBBEN FLYPLASSDAME
Jeg må bare beklage, men det er
ingen ledige plasser.

FREDRIKKE
(Begynner å få tilbake
stemmen)
Jo! Alle kan ikke ha…

MORGAN
(Fortsatt veldig andpusten)
ALLE kan ikke ha møtt opp, det er
alltid ledige plasser.

Den lubne flyplassdamen sukker og ser på skjermen sin.

LUBBEN FLYPLASSDAME
Det er plass, men dere rekker det
ikke.

JAQUES
Jo!

LUBBEN FLYPLASSDAME
Kjøper dere billettene uten å rekke
det får dere ikke tilbake pengene.

JAQUES
Greit!

Den lubne flyplassdamen trykker på noen taster. Jaques drar
kortet og trykker koden med skjelvende fingre. Han nærmest
river billettene ut av damens hender og løper av gårde, de
to andre følger etter. Kamera følger dem ikke, men blir ved
skranken. En annen figur dukker opp, som viser seg å være
Frikk, Morgans bror.

FRIKK
En person til hvor det nå enn er de
skal, takk.

LUBBEN FLYPLASSDAME
Du rekker det ikke, jeg lover deg.

FRIKK
Så gi meg en billett til denne
avgangen og neste, da vet du, så
rekker jeg en av dem.

LUBBEN FLYPLASSDAME
(Mumler)
Greit, om du VIL kaste bort pengene
dine…

Hun gir ham billetten og Frikk sniker seg av gårde i stor
fart langs veggen.

INT. ET ROM På FLYPLASSEN. DAG.

Det er absolutt ingenting i rommet, men det er to dører ut.
Den ene står det «kontor» på, den andre har et
nødutgangskilt på seg. Jaques blir dyttet inn i rommet, bak
ham kommer to politikonstabler.

JAQUES
Hva er det som-

POLITIKONSTABEL #1
Hold kjeft.

JAQUES
Jeg vil vite hva det er som-

POLITIKONSTABEL #2
Hold kjeft.

JAQUES
Dere kan ikke bare-

POLITIKONSTABEL #1
Som partneren min her sa…

POLITIKONSTABEL #2
Hold kjeft.

POLITIKONSTABEL #1
Akkurat. Hold kjeft.

JAQUES
Jeg trodde dere bare skulle
oppfordre meg til å-

POLITIKONSTABEL #2
Holde kjeft?

JAQUES
… Ikke be meg om å-

POLITIKONSTABEL #1
Holde kjeft? Vel, hold kjeft.

JAQUES
Hva skal dere-

POLITIKONSTABEL #2
Vi skal se etter skumle ting du kan
prøve å smugle med deg ut av
landet.

JAQUES
Hva slags idiot prøver å smugle noe
UT av et land som er så dyrt at
alle andre land kan-

POLITIKONSTABEL #1
Holde kjeft?

JAQUES
Om høye priser, i det minste, men
poenget mitt var at alle andre land
har…

Kniper sammen øynene idet politikonstabel #2 river i klærne
hans.

JAQUES
… kan utarbeide et helt
statsbudsjett på det vi her bruker
på dassbesøk og drinker!

POLITIKONSTABEL #1
Hold kjeft.

INT. ET FLY. DAG.

Fredrikke, Morgan og Jaques sitter ved siden av hverandre i
midterste rekke på flyet, i den rekkefølgen. Jaques sitter
litt rart og skjærer grimaser.

Fredrikke ser skjevt på Jaques.

Morgan ser bekymret på Jaques.

MORGAN
(Trekker på ordene)
Men, altså…

FREDRIKKE
(Fort)
Dette er kanskje ikke en lang
flytur, men lang nok, så hva om vi
finner på en flylek eller noe?

JAQUES
(Distrahert for et splittet
sekund)
Flylek?

FREDRIKKE
(Gestikulerer)
Ja, som billeker man holder seg
opptatt med på lange bilturer, bare
på flyet i stedet, ikke sant?

MORGAN
Tre voksne mennesker som spiller
flybingo eller gjett flymerket
eller noe??

JAQUES
(Fort, som om han har lite
luft i lungene)
Høres flott ut.

MORGAN
Enig.

Fredrikke drar frem en notatblokk og tre penner fra bagen.

MORGAN
Hvordan skal vi gjøre dette? Vi kan
jo ikke akkurat krysse av for kuer
og gamle Volvoer.

Foran dem, bak forhenget inn til den fremmerste delen av
flyet, står noen og ser på dem, men personen forsvinner
raskt.

FREDRIKKE
Vi kan krysse av for kuer som
bestiller mer mat og mennesker som
har på seg klær med bilmerker på.

Jaques ler.

JAQUES
Og folk som er dumme som sauer,
og…

MORGAN
Flyvertinner som snubler.

En flyvertinne kommer gående.

FLYERTINNEN
Hva vil dere ha å spise i dag?

FREDRIKKE
Jeg tar det dere har mest av.

Fredrikke smiler til flyvertinnen, flyvertinnen smiler
takknemlig tilbake.

MORGAN
Jeg tar det samme som henne.

Han nikker mot Fredrikke. Flyvertinnen smiler igjen.

JAQUES
Ingenting til meg, takk.

Fredrikke ser på ham. Jaques smiler avvæpnende.

JAQUES
Jeg spiste mye til frokost.

FREDRIKKE
Ikke med mindre du spiste den
nazies, Jaques.

JAQUES
Neimen, har vi forandret oss, har
vi? Du pleier da å la meg være i
fred.

FREDRIKKE
Alt for mye, tydelig vis, du er
ikke lenger slank nok til å smyge
deg rundt.

JAQUES
(Gisper)
Har jeg blitt feit?

FREDRIKKE
Nei, du er tynn nok til å spyle deg
selv inn igjennom vannrørene! Spis!

JAQUES
(Mumler)
Ja da, bare ikke akkurat nå, flymat
er helt vanvittig ekkel.

MORGAN
Oi, se, en sau. Et poeng til meg!

FREDRIKKE
(Ler)
Det er ikke poeng i bingo, din
tulling.

MORGAN
Det er poeng i MIN bingo.

Forhenget rører på seg, og personen er borte.

MORGAN
(Sukker)
Jeg er bekymret for broren min.

FREDRIKKE
Han overlever nok. Når du er borte
må han bare komme seg ut av huset
og…

Fredrikke nøler, før hun smiler og ser skjevt opp på Morgan.

FREDRIKKE
Skaffer seg et liv. Ikke for å være
frekk mot broren din eller noe, men
han inviterer til det.

MORGAN
(Ler nervøst)
Sant, sant.

JAQUES
Ku.

Han krysser av på arket sitt.

JAQUES
Jeg mangler bare en på rekka, nå.
Feit ku, dum sau, bilmerke oooog…

Han stirrer på flyvertinnen som kommer smygende forbi dem.
Skoene hennes er som stylter med støttehjul på, men hun
snubler ikke.

JAQUES
Faen.

MORGAN
Enig.

Morgan åpner opp plastesken med dårlig flymat og spidder noe
uigjenkjennelig på gaffelen.

FREDRIKKE
(Spøkefullt)
Skal du ikke prøve den på noen
andre først, for å se om den er
forgiftet?

JAQUES
Ja, du er jo så paranoid, så…

MORGAN
(Ler nervøst)
Tja, kanskje…

En FET MANN lener seg mot dem fra den andre siden av
midtgangen.

FET MANN
Dere bestilte kyllingen, ser jeg?
Disse kjøttbollene var ikke noe
gode, kan jeg teste maten deres for
å se om jeg bør bytte?

MORGAN
Tja, det skulle vel gå bra, jeg
mener…

FET MANN
(Avbryter)
Flott!

Den fete mannen lener seg nesten umenneskelig langt mot dem
og spidder en kyllingbit. Han tygger den glupsk i seg.

FET MANN
Nei, ikke bedre i det hele tatt,
snarere tvert imot.

MORGAN
Wait for it…

De tre vennene ser på den fete mannen.

JAQUES
Hvem prøver vi å lure, det kommer
jo ikke til å skje noe…

Den fete mannen, som allerede var rød i ansiktet, blir sakte
men sikkert enda rødere.

FREDRIKKE
Eller?

En flyvertinne kommer løpende. Hun snubler mot den fete
mannen.

JAQUES
Bingo!

FLYVERTINNEN
Er det en lege her? Denne mannen er
i ferd med å kveles!

Mannen som sitter foran den fete mannen, en LEGE, hopper
over setet sitt og nærmest lander på den fete mannen. Den
fete mannen begyner å puste igjen.

FREDRIKKE
(Usikker)
Han glemte bare å tygge, det er det
som er problemet.

JAQUES
(Nølende)
Ja, det var bare det.

MORGAN
Men bare for sikkerhetsskyld,
kanskje jeg skulle…

Han kaster flymaten i nærmeste søplekasse.

JAQUES
(Nikker)
Bare for sikkerhetens skyld.

FREDRIKKE
Ja, bare derfor.

De tre ser på hverandre, og ser fort vekk.

31/03/2009

Screnzyoppdatering

Filed under: Screnzy — Stikkord: , , — Invi @ 17:37

Script Frenzy begynner om fem og en halv time, og jeg skal være ferdig med hele greia om 53.5 timer. Sånn, etter planen. Jeg har ingen karakterer og ikke noe ordentlig plott, men jeg har noe jeg må jobbe utifra. Vi har arrangert det internt slik at alle fikk et tilfeldig utvalgt album fra «1001 Albums You Must Hear Before You Die» (randomizer.org) som de skal skrive utifra, som en slags rockeopera. Jeg fikk… The Holy Bible. Bror sier at det faktisk var tilfeldig, men jeg har mine tvil. (Han fikk forresten Bowie’s Hunky Dory, og det VET jeg var tilfeldig, for akkurat det albumet ble valgt ut ved at jeg kastet boka på veggen og så etter hvilket album den ble liggende oppslått på.)

Jeg er med andre ord inne for et par sinnsykt underholdende dager. For de som ikke kjenner til tekstene jeg må klare å få med meg, her er et par eksempler:

Beauty she poisons unfaithful all
Stifled, her touch is leprous and pale
The less she gives the more you need her
No thoughts to forget when we were children

(She Is Suffering)

Do not listen to a word I say
Just listen to what I can keep silent
The only way to gain approval
Is by exploiting the very thing that cheapens me

(This Is Yesterday)

Mr. Lenin – awaken the boy
Mr. Stalin – bi-sexual epoch
Kruschev – self love in his mirrors
Brezhnev – married into group sex
Gorbachev – celibate self importance
Yeltsin – failure is his own impotence

(Revol)

If hospitals cure
Then prisons must bring their pain
Don’t be ashamed to slaughter
The centre of humanity is cruelty

(Archives of Pain)

I love a free country
the stars and stripes and an apple for mommy
conservative say there ain’t no black in the union jack
democrat say there ain’t enough white in the stars and stripes

(IfwhiteAmericatoldthetruthforonedayitsworldwouldfallapart)

Som dere sikkert ser kommer det nok til å bli et rimelig interessant manuskript – og ja, alt skal blogges.

Men – før jeg starter har jeg på følelsen av at jeg må komme med en disclaimer.

Disclaimer: Følgende har blitt skrevet på ekstremt kort tid og med en komplett mangel på et kritisk blikk. Det er kun ment som underholdning, først og fremst med skribenten selv.

30/03/2009

Jeg vet hva du skal gjøre i April! / Script Frenzy

I April skal du skrive et manuskript på 100 sider. Film, TV, scene, radio, tegneserie… Hva som helst. Det skal jeg også, og jeg skal blogge hele greia.

Script Frenzy er ikke for pyser.  Når det er sagt, er det ikke overveldende vanskelig heller. 30 dager, 100 sider. Dette er tredje året konkurransen avholdes, og tredje året jeg skal være med. Arrangementet holdes av samme de folka som står bak NaNoWriMo (National Novel Writing Month, 50.ooo ord, 30 dager.)

Hvert år pleier jeg å ta på meg oppgaven som mentor etter at jeg er ferdig med mitt eget manus (Eller min egen bok, i november). Så langt har ingen jeg har fulgt opp feilet å gjennomføre, så om noen har lyst på hjelp fra en lettere sinnsyk skribent er det bare å sende meg en mail eller legge igjen en kommentar eller noe.

Hjelp med hvordan manuskripter skal formatteres ligger på hjemmesiden, men jeg anbefaler på det sterkeste å bruke Celtx. Det er gratis, lett å bruke og sparer deg massevis av tid med autoformattering, dessuten tar det backup for deg.

Så, over til litt sutring. Det første året måtte man skrive enten for film eller scene, og målet var 20.000 ord. Sånn som reglene er nå, kan man skrive 100 ensiders vitser for en sitcom, hvorav alle består av endeløs dialog (som tar opp utrolig mye plass, bare så det er sagt.) Kort fortalt er det sinnsykt lett å jukse. (Og som om ikke det var nok, er det lov å samarbeide og bare skrive 50 sider hver.) Derfor skal jeg og alle andre PACere sikte på 20.000 ord, ikke masse luft på blanke sider. I tillegg skal vi alle sammen publisere hva det nå enn er vi ender opp med å skrive på nett. Gled dere!

29/03/2009

Hei, du!

Filed under: Eh? — Invi @ 23:20

En gang, kanskje om ikke så veldig lenge, skal jeg legge en hånd på skulderen din og spørre om det er noe du trenger. Du skal svare nei, men at du sier ifra om det er noe – så skal du si ifra.

En gang, kanskje neste uke, skal jeg smile til deg og spørre om ett eller annet dumt. Du skal svare, og vise at du skjønner hva det er jeg driver med.

En gang, kanskje så fort som mulig, skal jeg fortelle deg noe du ikke helt kan forstå. Du skal  prøve allikevel, og så fortelle at du skjønner bedre enn du burde.

En gang, kanskje før asfalten er synlig igjen, skal jeg gå bort til deg og legge armene rundt deg. Du skal stå stille, kanskje nøle et splittet sekund og så lene deg mot meg.

En gang, kanskje før vi egentlig hadde trengt å møtes igjen, skal jeg sette meg ned ved siden av deg, akkurat litt for nærme. Du skal flytte deg enda litt mot meg.

En gang, kanskje før noe særlig rekker å skje, skal jeg  sukke og legge hodet på skulderen din. Du skal smile og hvile hodet ditt mot mitt.

En gang, kanskje før verden løper videre, skal jeg holde deg våken i flere timer lenger enn du egentlig skulle ha vært oppe. Du skal smile og true med å ta igjen en annen gang, men egentlig ikke ha noe annet du heller ville ha gjort i hele verden.

En gang, kanskje før vi helt får gnidd søvnen ut av øynene, skal jeg se på deg og lure på om jeg har rett når jeg tror at du skjønner hva som foregår. Du skal gi meg et hint, et tegn, helst noe som ikke kan feiltolkes.

Jeg skal, tro meg.

Du bare vet det ikke ennå.

28/03/2009

Akkurat … NÅ!

Filed under: Dagen i dag — Stikkord: , , , , , , , , — Invi @ 00:45

Dette gjør jeg akkurat nå:

  • Skriver blogginnlegg. Duh. Jeg prøver å få tilbake vanen. På onsdag starter Script Frenzy, og skrivemusklene må være passe varme til da. I år skal jeg skrive minst ett filmmanus eller teaterstykke på norsk og legge det ut her fortløpende, gled dere.
  • Prøver å få andre mennesker til å se på Shortbus. Jeg elsker Shortbus.  En eller annnen gang i løpet av fjoråret prøvde jeg  få min lett pripne venninne til å se på den, med argumentet «alt kommer til å virke enklere etterpå». (Hun har det samme problemet som en av hovedpersonene.) Overbevisende som jeg er når jeg vil, bestilte hun den. Et par dager senere står en lykkelig seksten år gammel jente på kjøkkenet hjemme og åpner en brun papirkonvolutt. Moren hennes spør hva det er hun har kjøpt. «En film Invi ba meg om å se,» lyder svaret. De neste ukene blir hun nødt til å takle konstante kommentarer av typen «Hey, det er etter midnatt, masse porno på kabel-TV nå!» og «Vi skal se på Idol nå, men det er vel for kjedelig for deg?» Unnskyld, vennen.
  • Hører på punk covers av forskjellige sanger. Sommeren etter at jeg fylte tretten var de min store kjærlighet. (Fram til jeg dro på RU-sommerleir, of course.) Jeg husker den dagen jeg passerte 200 forskjellige punk covers av sanger jeg normalt sett aldri i verden vile ha hørt på. Me First and the Gimme Gimmes er flotte greier.
  • Lager flyers, men jeg sier ikke hva de er for!
  • Henger rundt på IRC og venter på bror.
  • Henger rundt på P3 java chat og lurer på om jeg nettopp fikk bedre lønn eller ei.
  • Svarer på mail og prøver å ikke sende feil svar til riktig person, eller vice versa.
  • Bedriver vervekampanje for veganisme
  • Smiler av gamle bilder. Jeg er for strikt på personvern til å legge det ut, men det er et polaroidbilde av diverse mennesker, inkludert meg selv. Tidspunktet er en eller annen gang etter for lite søvn, og vi sitter spredd rundt om kring på et knøtlite kjøkken. Det er ut som om vi har på oss uniformer, alle som en er ikledd en alt for stor hettegenser eller -jakke, og lite annet. Ingen har hendene i sine egne lommer. Snåle bildet.
  • Venter på at noen skal logge på MSN. Har du mistanke om at det er deg jeg snakker om, så skader det ikke å dra seg på nett litt oftere, jeg VET du ikke er langt unna PCen!

26/03/2009

Man kan si mye rart om PETA…

Filed under: Mitt liv som veganer, politisk, Vinter — Stikkord: , , — Invi @ 10:29

Men underskriftskampanjene er fine ting.

25/03/2009

There’s no party like the communist party

Filed under: Anbefales — Stikkord: , , , , , , — Invi @ 16:56

Ah, fantastisk. Bedre lydkvalitet live, men for dere som er teite nok til å ikke være med og feire toårsdagen til Rødt, her er en filmet versjon.

22/03/2009

The Game

Filed under: Anbefales — Stikkord: , , — Invi @ 20:57

En rask anbefaling.

Våpentrening? / Familie

Filed under: Etterpåklokskap, Mimring, Samtaler, Se hva jeg fant! — Stikkord: , , , , — Invi @ 20:29

«Du, veslepus…» Han ler. «Jeg tror ikke det der er helt normalt.»
Jeg stirrer stygt på ham, men må le jeg også. «Hva mener du?» sier jeg. «Jeg trodde ikke normalt var vårt ideale. Scratch that, vi har da vel ikke idealer?»
«Nei, selvfølgelig ikke, men altså…»

«Du har jo familie, hva sier moren din til det der?» Han slutter ikke å le, brystkassa hans hopper opp og ned når ham humrer.
«Kjøkkenknivene kan få lov til å være i hagen så lenge det ikke er de fancy kjøkkenknivene, og om de blir vasket etterpå.» Tonen i stemmen min er skikkelig bedrevitersk, men jeg lar den være det.


«Det var ikke DET jeg mente,» sier han. «Det er vel heller det at du kaster kniver på blink i hagen.»
«Er det ikke bedre enn at jeg kaster kniver på blink andre steder, eller bare kaster kniver på ting?» Egentlig burde jeg snu hodet oppover for å se ansiktet hans ordentlig, men jeg nøyer meg med å flytte øynene.
«Burde du i det hele tatt kaste kniver?»
Jeg ser dumt på ham. «Hvorfor skulle jeg ikke kaste kniver?»
«Du kunne jo komme til å treffe noen, tenk om du skader noen!» Tonen hans er tydelig defensiv, men han har ikke sluttet å le.
«Det er jo derfor jeg har en blink, for å ikke treffe noen andre.»
«Det kan hende du bommer.»
«Jeg er for god til å bomme med så mange meter, så hardt. Det var jo ingen andre i nærheten.»
Han sukker og slipper skuldrene ned. «Greit, greit, så er det ingen fare, men er virkelig knivkasting noe du vil kunne?»
«Alt jeg har sjansen til å lære vil jeg kunne, det vet du jo.»
«Du har vel ikke planer om å bruke den kunnskapen til noe spesielt, har du vel?» Hendene hans er på skuldrene mine nå, nærmere bestemt på kragebena. Et par bilder farer forbi i underbevisstheten min, og de sprer seg til øynene mine. Han ser dem.
«Ikke bekymre deg,» sier jeg, «du vet at jeg har utmerkede moralske antenner.»


«Dessuten gjør jeg det jo ikke for å lære meg å kaste kniver av en eller annen praktisk grunn; jeg gjør det fordi det er gøy.» Hendene hans er nesten skummelt varme.
«Du,» sier han, og trekker det ut. «Neste gang vil jeg være med.»

21/03/2009

Hva gjør man for å glemme en svenske?

Filed under: Anbefales, Hjernen er alene, Mimring — Invi @ 23:31

Man tyr til danskene.

Sånt blir det lite blogging av

Filed under: Dagen i dag — Stikkord: , — Invi @ 18:20

Hver fredag pleier jeg å kollapse på sofaen i sekstida. Som regel klarer noen å riste liv i meg, men i dag våknet jeg klokka ti og oppdaget at jeg hadde fire ubesvarte anrop, ti nye meldinger og rundt et dusin blinkende tabs på MSN.

Fredagen min ble visst borte.

Når det er sagt, i stedet for å henge rundt her bør dere alle sammen lese denne bloggen. Mari, Ingeborg og Magni, alle fra RU, er i Palestina og blogger som gale om det.

17/03/2009

Oslo S / To setninger

Filed under: Mimring — Stikkord: , , , — Invi @ 22:19

[Denne hendelsen er et par år gammel, men like aktuell i år som de foregående]

Klokka er etter halv fire og før fem. Telefonen har akkurat tatt kvelden etter langvarig batterimisbruk. Det er fortsatt tid igjen før jeg skal noe sted da problemer banker på døra. De har stått der lenge, og jeg har sett på dem igjennom vinduet. Med paralgin forte og ingefær har jeg prvd å få de til å ta noen skritt unna, men det går opp for meg at det var til ingen nytte, og nå banker de med en sterk, hard neve. Før jeg vet ordet har det har de slått lufta ut av meg, og idet all energien min fokuseres på å trekke pusten, tar det meste av hjernen kvelden. Like før jeg forsvinner helt rekker jeg å tenke følgende:

«Oi, nå dør jeg, det hadde jeg ikke trodd.»

Nå har det seg sånn at jeg forteller denne historien, dermed må det jo være noe her som ikke stemmer.

Øynene mine sperrer seg selv opp på vidt gap før jeg rekker å tenke noe særlig. Følsomme som de er fra før av er det skarpe lyset ekstra irriterende, det trekker meg ut av dvalen som om jeg var en propp i et badekar. Alt jeg kan se er hvitt, blendende hvitt, og lyst. Så får jeg øye på et ansikt der oppe, det også er omkranset av noe hvitt, og noe svart. Det er ikke hår, det er et tøystykke av noe slag. Tannhjulene i hodet mitt tikker sakte på plass og ordet «nonne» dukker opp et sted innerst under hjernebarken. Deretter former setning nummer to seg.

«Katolikkene kan sikkert tilgi meg for å ha vært ateist, men hva med alle de andre?»

Ansiktet høyt der oppe er ikke bare ansikt, det er også en kropp, med en arm. Armen rekkes ut mot meg og jeg tar tak i den ,den trekker meg opp i stående stilling. Jeg ser meg rundt. Langs to vegger er en endeløs rekke dører. Jeg lurer på hvor de fører, og om jeg allerede har hilst på perleporten, da jeg oppdager at det faktisk står en god del håndvasker borte i et hjørne, med speil bak. Man må jo være ren før man kommer inn, resonnerer jeg, på et eller anne gebrokkent billedspråk inne i hodet. Jeg vasker meg møysommelig på hendene mens den ikke så veldig store damen holder meg i en oppreist stilling. Så stavrer vi av gårde. Alt blir litt borte for meg igjen, det er ikke så lett å fly eller gå eller hva det nå enn er jeg gjør. Deretter blir jeg plassert pent ned på ett eller annet, alt er tåkete og ansiktet forsvinner.

En lyd når igjennom til meg, og det er lyden av lungene mine som puster. Det går opp for meg at jeg faktisk må få de til å puste selv, fordi jeg har en knyttet rustningneve i magen. Noe inne i meg resonnerer at noe er feil, man skal ikke ha vondt i himmelen, derfor må jeg være i helvete – men det er da vel ikke nonner i helvete?

Kjære religiøse mennesker: Himmel og helvete er å finne i østbanehallen.

[Og kjære alle sammen: Ja, det er lov å le av denne historien, men det hadde vært hyggelig om dere ga meg en klem etterpå. Forresten motbeviser dette at alle blir religiøse når de er i ferd med å dø. Jeg måtte se håndfaste bevis først, og jeg ble kurert ganske fort igjen etter at det gikk opp for meg at jeg ikke hadde dødd uansett.]

« Newer PostsOlder Posts »

Blogg på WordPress.com.