Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

01/04/2009

Script Frenzy – Dag én

Filed under: Eh?, Geekery, Rabling og babling, Screnzy — Tags: , , , , — Invi @ 20:26

Resultat så langt:

Sider: 51/56, inkludert tittelside. (51 i OpenOffice, 56 i Word og i PDFen.)
Antall ord: 10197
Timer: 7.
Sanger ferdige: Seks og en halv.
Kommentarer: Dette gikk egentlig ganske mye som jeg trodde. Ja, det tar lengre tid å skrive for film enn det tar å skrive en roman når det kommer til antall ord. Derimot er det mye raskere handlingsmessig. Rent plotmessig klarer jeg meg ganske bra, men ting går ikke fort nok. Karakterene er greie nok, de, men trenger å utvikle seg mer. Dette er selvfølgelig tatt i betraktning av at jeg ikke forberedte meg i det hele tatt, og bare har brukt sju timer på alt så langt. Vanligvis hadde jeg nok gitt meg selv en skikkelig kaldvask for å skrive noe som dette. Konklusjon: Jeg burde skrive Bollywoodfilmer, de er mye lengre.

Her er det jeg har så langt: (Formatteringa er helt på trynet, beklager, men det er fordi wordpress ikke pleier å ta filmmanuskripter og jeg har virkelig ikke tid til å krangle med den. Bare så det er helt klart – Ja, jeg vet hvordan formatet egentlig skal være, og det er IKKE sånn som dette.)

Så Langt Og Kanskje Alltid Uten Tittel

Av

Invidia Tempestarii

Basert på diverse virkelige hendelser, The Holy Bible og en alt for livlig fantasi

INT. ET SOVEROM. DAG.

En ung mann, MORGAN, kanskje rundt tjue år gammel, sitter på
en kontorstol ved et skrivebord. Rommet har et vindu som
vender ut mot et bylandskap. De fleste hus kan sees
ovenifra. I et hjørne av rommet står en uoppredd seng.
Utover gulvet ligger det slengt massevis av bøker og en del
løse ark. Hele den ene kortveggen er dekket av en stor
bokhylle, som Morgan sitter og ser på. På skrivebordet, ved
siden av en gammel PC-skjerm, står et lite stereoanlegg. I
bakgrunnen spilles Yes av Manic Street Preachers. Morgan
reiser seg opp og går bort til bokhylla idet MORGANS MOR
stormer inn i rommet.

MORGANS MOR
Morgan, vennen, kan du ta med deg
handlelista og gå en runde, tror
du?

Morgan plukker med seg en liten bok fra hylla før han tar
lappen moren holder i og går ut av rommet.

INT. EN LANG GANG. DAG.

På veggene henger lampetter i krystall. Gulvet er dekket av
et tykt, rødt teppe. Morgan går med lange skritt og lut
rygg. På veggene på begge sider er det bilder av gamle
monarker fra rundt omkring i hele verden. Idet han passerer
et maleri av Elvis smiler han svakt. Døra i enden av gangen
smeller tungt, som døra til et bomberom, idet han går ut.

EKS. EN HANDLEGATE. DAG.

Sola står lavt på himmelen, og det er tydelig veldig tidlig.
Få mennesker er ute. Et par av bodene står oppe allerede.
Morgan kikker ned på handlelista. Den består av et
sammensurium av mat og tilfeldige gjenstander. EN GAMMEL
SELGER, en mann, reiser seg opp og vinker til Morgan. Morgan
stopper opp og går bort til mannen. Den gamle selgeren
holder i en actionfigur, en soldat. Han fekter med den mot
Morgan.

DEN GAMLE SELGEREN
Hei, du! Kjøp denne til din lille
søster, hva? Flott dukke,
samlerobjekt, koster to hundre
dollar på eBay.

MORGAN
Jeg tror sånne ting slutter å være
samlerobjekter når man tar dem ut
av pakka og begynner å fekte med
dem.

DEN GAMLE SELGEREN
Nei da, slettes ikke, dessuten kan
hun jo leke med den.

MORGAN
(Nølende)
Jeg har ingen lillesøster, og
dessuten tror jeg nok at hun hadde
foretrukket noe litt mindre…
stygt.

DEN GAMLE SELGEREN
Se her!

Den gamle selgeren river hjelmen av dukkens hode, og tar av
den den lange, grønne frakken.

DEN GAMLE SELGEREN
Nå er den dame!

Morgan ler og tar dukken fra den gamle mannen. Han studerer
den nøye fra alle kanter. Deretter tar han opp handlelisten
og ser på den.

MORGAN
Det står vel egentlig ingenting her
om at jeg skal kjøpe en stygg
dukke, men på ett eller annet vis
skulle jeg visst få tak i noe å
stake opp vasken med… Plumbo
eller stykk dukke, det går vel for
det samme?

Han roter rundt i lommene etter en håndfull mynter og gir
dem til den gamle selgeren.

MORGAN
Ha en god dag!

DEN GAMLE SELGEREN
Ha et godt liv.

MORGAN
(Mumler)
Jeg tviler.

Morgan fortsetter å gå nedover gata. Kameraet følger ham
tett, og alt i bakgrunnen glir forbi. Idet han går forbi en
ung jente, kanskje 18, FREDRIKKE, skifter fokus til henne og
Morgan fortsetter å gå. Den unge jenta følger ham med
øynene. Morgans fottrinn slutter.

MORGAN
Hei?

FREDRIKKE
Spekkhoggere dreper haier ved å
svømme opp i dem undenifra, slik at
haien eksploderer. Litt som i
Haisommer.

MORGAN
Hyggelig å møte deg også.

Han studerer jenta utgrunnende. Hun har ikke på seg særlig
mye klær, bare ei slitt bukse og en singlet, men det er
varmt ute. Hun har oppstoppernese og fregner, og skulle ha
sett uskyldig ut, men det gjør hun ikke. Øynene hennes er
mørke, for mørke til at man kan se fargen. Håret hennes har
en ubestemmelig, men naturlig, ganske mørk farge.

MORGAN
Er du like billig som denne?

Han vifter med den stygge actionfiguren. Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Langt ifra.

MORGAN
Men du er til salgs?

FREDRIKKE
Alle er til salgs.

MORGAN
Er du sikker på det?

FREDRIKKE
Jeg gir deg denne om du blir med
meg.

Hun holder fram noe som bare Morgan kan se.

MORGAN
Du har vel rett.

Fredrikke retter seg opp i ryggen og hekter armen sin i
hans, før hun marsjerer av gårde inn i en tverrgate.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Det står en lang rekke søpletønner langs den ene veggen.
Innerst i bakgata står en ensom container. Veggene tårner
seg oppover på begge sider, en i grå betong og en i rød
murstein. Ingen av veggene har vinduer.

MORGAN
(Ler)
Var det et så deprimerende syn å
skulle ha vinduer ut mot denne gata
at de heller lagde bygninger helt
uten dem?

FREDRIKKE
Nesten. Egentlig er det en ganske
lang historie…

Hun stopper utenfor en grønn dør som leder inn i bygningen
med betongveggen.

MORGAN
Fortell, vær så snill?

Fredrikke sukker.

FREDRIKKE
Greit, jeg kan fortelle. Det hele
startet en del år før bygningene
her ble satt opp…

INT. ET KLASSEROM. DAG.

Ved tavla står EN UNG LÆRER med krøllete, lyst englehår. Han
har et kritt i hånden. Han har på seg en gammeldags, grå
dress. Rundt omkring i rommet farer det unge gutter, kanskje
i niårsalderen. De har på seg kortbukser og hvite skjorter
alle sammen.

FREDRIKKE (V.O.)
… i et lite klasserom i en liten
by i et lite land.

EN UNG LæRER
Sett dere ned, for Guds skyld!

LITEN GUTT #1
Gud har sikkert ikke noe imot at
vri bråker litt.

LITEN GUTT #2
Ja, og dessuten så bråker han selv!
Bare tenk på tordenværet!

Den unge læreren smiler og sukker oppgitt.

EN UNG LÆRER
Sett dere ned for MIN skyld, da.

Alle guttene setter seg ned, unntatt to. De står helt
bakerst i klasserommet. Den ene holder opp en gammel
norskbok som skjold, den andre holder en veldig spiss blyant
som sverd.

FREDRIKKE (V.O.)
De to guttene visste det ikke ennå,
men en gang i framtiden skulle de
begge bli rike nok til å bygge
hvert sitt store hus, for deretter
å tvinge masse mennesker til å
betale skjorta av ryggen og det
hvite ut av øyet for å bo der.

De to unge guttene fekter.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Morgan ser på Fredrikke.

MORGAN
Hva het de?

FREDRIKKE
Jeg kjenner dem bare ved etternavn,
men la oss kalle dem GRISK IDIOT #2
og GRISK IDIOT #3.

Fredrikke setter nøkkelen i låsen.

MORGAN
Hvem er grisk idiot #1?

FREDRIKKE
Dem finnes det så mange av. Kan jeg
få fortsette historien nå?

MORGAN
Ja, selvfølgelig.

FREDRIKKE
Flott. Som jeg sa…

INT. ET KLASSEROM. DAG.

Den unge læreren ser fortvilet på de to guttene.

EN UNG LÆRER
Nå må dere holde opp, gutter! Hva
er det som er problemet?

GRISK IDIOT #2
(Han avverger såvidt et
lynende blyantangrep)
Ingenting! Han angriper meg for
ingenting!

GRISK IDIOT #3
Du skal få igjen!

GRISK IDIOT #2
For hva da?

GRISK IDIOT #3
For i dag morges, vel!

GRISK IDIOT #2
Hva har jeg gjort?

EN UNG LÆRER
Ja, hva har han gjort?

GRISK IDIOT #3
Han fornærmet moren min!

EN UNG LÆRER
Det var ikke særig snilt, synes
jeg, men det er vel ikke god nok
grunn til å skade ham.

GRISK IDIOT #2
Jeg har da vel ikke fornærmet noen
mor, hvordan gjorde jeg det?

GRISK IDIOT #3
Ikke spill uskyldig!

Han stikker til, og blyanten farer forbi hodet til grisk
idiot #2, bare et par centimeter fra øyet hans. Grisk idiot

  1. 2 skriker.

EN UNG LÆRER
Fortell, nå, hva var det han
gjorde?

GRISK IDIOT #3
Han reiste seg for moren min!

EN UNG LÆRER
Men det er da bare høflig, man skal
reise seg for mennesker som trenger
et sted å sitte…

GRISK IDIOT #3
Man skal reise seg for gravide
damer og gamle damer og syke damer,
ikke moren min!

GRISK IDIOT #2
Men-

GRISK IDIOT #3
Mamma er ikke gravid eller gammel
eller syk!

GRISK IDIOT #2
Men-

GRISK IDIOT #3
Jeg hater deg!

MORGAN (V.O.)
Og så ble det bygd snåle hus. Jeg
skjønner.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Fredrikke vrir nøkkelen litt hit og dit i låsen.

FREDRIKKE
Historien er ikke over ennå!

MORGAN
Du, det skjønte jeg nesten. Hva
skjedde så?

FREDRIKKE
Sommerferien skjedde.

INT. ET ROM På ET SYKEHUS. DAG.

To flortynne, lysegrønne heklegardiner dekker for vinduet
som sola strømmer inn igjennom. Det blir et prikkete, grønt
mønster overalt hvor sola treffer. Midt i rommet står en
hvit sykehusseng med et hvitt nattbord ved siden av. På
nattbordet står det en metallmugge med blomster i. Ved døra
ut av rommet står en stumtjener med massevis av frakker og
jakker på. Grisk idiot #3 sitter på sengekanten. I senga
ligger en ganske UNG KVINNE, kanskje rundt 30. Øynene hennes
er lukket og hun er nesten like blek som lakenet. Håret
hennes er spredd utover puta som en rødgyllen glorie.

GRISK IDIOT #3
Mamma? Mamma, kan du høre meg?

UNG KVINNE
(Hest)
Ja da, vennen, jeg kan…

EN ROBUST MANN kommer gående inn i rommet.

EN ROBUST MANN
Ikke slit ut moren din, nå.

GRISK IDIOT #3
Unnskyld, mamma, jeg mente ikke
å…

UNG KVINNE
Det går greit, vennen, ikke tenk på
det.

Hun hoster. Den robuste mannen setter seg ned i en stol som
står like inntil vinduet. Han ser ut og sperrer opp øynene,
men sier ingenting.

FREDRIKKE (V.O.)
Engler er utrolig irriterende
vesener.

Det banker på døra. Den robuste mannen åpner munnen for å si
noe, men lukker den fort igjen. Grisk idiot #3 ser ikke ut
til å legge merke til lyden. Plutselig glir døra opp, og den
unge læreren kommer marsjerende inn. Bak ham, i dørsprekken,
står alle guttene fra klasserommet. Grisk idiot #3 nærmest
hopper av senga og snur seg for å se på dem. Han har et
innbitt uttrykk i ansiktet, som om han vil skade dem eller
noe lignende.

GRISK IDIOT #3
Hva gjør dere her?

EN UNG LÆRER
Nei, vi tenkte at vi skulle komme
på besøk, siden du må sitte her
inne i sommerferien og…

GRISK IDIOT #3
Kom dere ut!

Grisk idiot #2 tar et skritt frem fra ungeflokken og stiller
seg opp ved siden av læreren.

GRISK IDIOT #2
Du skylder meg en unnskyldning.

GRISK IDIOT #3
Kom deg ut!

GRISK IDIOT #2
Si unnskyld!

GRISK IDIOT #3
Gå vekk!

FREDRIKKE (V.O.)
Og sånn lærte barna at det er
veldig viktig med god
kommunikasjon.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Morgan pirker i grusen med skotuppen, før han ser opp på
Fredrikke.

MORGAN
Det er menneskelig å være i
fornektelse.

FREDRIKKE
Hysj, historien min er ikke ferdig
ennå.

Hun trekker nøkkelen prøvende ut av låsen, og glir den
hurtig inn igjen. Deretter trekker hun den et par millimeter
ut og lar den stå sånn.

INT. ET STORT KONTOR. DAG.

Midt i et stort rom med en vegg av vinduer står et stort
skrivebord i mørkt tre. Langs alle veggene, fra gulv til
tak, er det matchende bokhyller. Bak skrivebordet, i en
sirlig utskjært stol, sitter EN STOR MANN. Han trommer med
fingrene på bordet. På papirene foran ham, som er dekket av
blekkflekker, ligger en fyllepenn. EN SEKRETÆR kommer inn i
rommet.

SEKRETæREN
Har du ordnet opp i bevilgningene?

DEN STORE MANNEN
Nja, alle har fått en tomt, men jeg
kom i skade for å miste oversikten
over hvem som ville være hvor.

SEKRETÆREN
Det går sikkert bra, bare si at det
ikke kunne løses på noen annen
måte.

DEN STORE MANNEN
God idé.

Grisk idiot #3 kommer gående inn i rommet. Han har blitt mye
eldre, men har fortsatt de samme særtrekkene.

GRISK IDIOT #3
Er kontrakten klar?

DEN STORE MANNEN
Ja, faktisk. Bare skriv under her,
så kan sekretæren min her hente
skjøtet.

GRISK IDIOT #3
Flott!

Grisk idiot #3 plukker opp den defekte fyllepennen og
skriver under på papiret som sekretæren har gitt ham. Idet
han gjør ferdig signaturen, får han en real dose blekk i
ansiktet. Grisk idiot #2 kommer gående inn i rommet og tar
imot et lignende papir fra sekretæren. Han ser på grisk
idiot #2 før han skriver under med sin egen penn.

GRISK IDIOT #3
(Ser ned)
Og jeg som trodde at jeg ikke kom
til å se noe mer av deg.

Sekretæren kommer gående med to sirlig opprullede
papirbunter.

SEKRETÆREN
Nå var dere heldige, dere har
nemlig blitt tildelt tomter ved
siden av hverandre.

De to griske idiotene protesterer høylytt i kor.

DEN STORE MANNEN
Det var ingenting vi kunne gjøre,
det måtte bli slik.

EKS. EN BAKGATE. DAG.

Fredrikke tar opp en liten hammer fra bagen sin. Morgan ser
opp på veggene på hver sin side.

MORGAN

Så fordi de var uvenner, skulle
ikke beboerne få lov til å se på
hverandre?

FREDRIKKE
Det også, ja, men mye av grunnen
var vel at begge to var redde for
at beboerne skulle se over til
konkurrenten og finne ut at de
heller ville bo der.

MORGAN
Så hvorfor fortalte du meg hele
historien?

FREDRIKKE
Godt spørsmål.

Hun slår på enden av nøkkelen samtidig som hun vrir
forsiktig på den. Låsen går opp og hun åpner døra.

MORGAN
Da setter vi igang.

INT. EN TRAPPEOPPGANG. DAG.

Morgan og Fredrikke lister seg opp trappa. Trappeoppgangen
er enkel og grå. Fra en halvåpen dør strømmer
IfwhiteAmericatoldthetruthforonedayitsworldwouldfallapart av
Manic Street Preachers, og den fortsetter å spille i
bakgrunnen. En del etasjer senere står de helt øverst, ved
inngangen til loftsleiligheten.

FREDRIKKE
Her er vi. Er du klar?

Morgan nikker. Han lukker bagen sin litt mer forsvarlig,
slik at actionfiguren ikke lenger synes. De to ser på den
enslige døra. Bakfra kommer det en mann, kjent som JAQUES,
på deres egen alder gående. Han er kledd i helsvarte,
tettsittende klær med hvite hansker.

JAQUES
Kjempeklar.

Morgan skvetter. Fredrikke legger en hånd på skulderen hans
for å roe ham ned.

FREDRIKKE
Hysj, nå!

Jaques stryker noe stritt, svart hår tilbake under lua.

JAQUES
Vet han hva som foregår?

FREDRIKKE
Jeg tror han glemte å spørre.

MORGAN
Hva foregår?

FREDRIKKE
For sent.

Hun setter nøkkelen i låsen og gjentar den samme prosedyren
som hun gjorde på døra nede. Noen sekunder senere glir døra
opp.

INT. EN LOFTSLEILIGHET. DAG.

Leiligheten består for det meste av et stort rom med et par
dører ut til sidene. De står oppe alle sammen. En leder inn
til et bad, to andre inn til soverom. En bue uten dør leder
inn til kjøkkenet. Midt i rommet står en sofagruppe i en
firkant rundt et bord. På veggene henger diverse
nazizymboler, plakater av diktatorer og Hitler og
hjemmelagde bannere. I hjørnene hvor to vegger og taket
møtes, henger det grupper med høyttalere. Fredrikke sniker
seg bort til en PC som står på et høyt bord i et hjørne.
Morgan skvetter idet
IfwhiteAmericatoldthetruthforonedayitsworldwouldfallapart
strømmer ut av høyttalerne, alt for høyt. En SKALLET
TENÅRING kommer løpende ut av et av soverommene. Han har på
seg en sko og et par fillete bukser som han ikke har rukket
å lukke.

JAQUES
Der ser du, Fredrikke, ingen grunn
til å røyke ut noe som helst, dette
går som ugle i mose.

MORGAN
Det blir vel feil, vel, mener du
ikke at…

JAQUES
Nei.

MORGAN
Men du kan jo ikke mene at…

JAQUES
Jo.

MORGAN
Nei.

JAQUES
Jo.

MORGAN
Nei!

JAQUES
Du tror vel ikke at vi kanskje har
noe annet vi burde gjøre akkurat nå
enn å krangle om dette?

MORGAN
Jo.

JAQUES
Hah, du sa det!

SKALLET TENåRING
Hold kjeft! Begge to!

Den skallede tenåringen knytter hendene hardt.

SKALLET TENåRING
Hva er dere her for?

FREDRIKKE
Hva tror du?

SKALLET TENåRING
En eller annen sinnsyk
antirasistisk aksjon?

FREDRIKKE
Bingo!

SKALLET TENåRING
Men det er jo idioti, dere kan jo
ikke bare anta at jeg er alene her,
og at det ikke er et dusin andre
som bare venter på å få gå løs på
dere.

JAQUES
Men du er den stakkars lille vakten
som måtte bli igjen mens alle andre
er på bursdagsfeiring og har det
gøy.

Den skallede tenåringen henger med hodet.

SKALLET TENåRING
Hva skal dere gjøre med meg?

FREDRIKKE
(I riktig tid med musikken)
«If God made man they say Sam Colt
made him equal»

Fredrikke snur seg mot Jaques.

FREDRIKKE
Det ser ut til at du kommer til å
være trygg her, så vi går. Ha det
fint, vi sees vel senere!

Den skallede tenåringen rygger opp i et hjørne, og skvetter
himmelhøyt idet han treffer veggen med ryggen.

MORGAN
Hvor skal vi nå?

Jaques smiler og masserer det høyre håndleddet sitt lett med
den andre handa.

FREDRIKKE
Blir du med hjem til meg en tur?

MORGAN
Ja, gjerne.

De går ut på gangen.

INT. EN TRAPPEOPPGANG. DAG.

Idet døra lukkes igjen bak dem høres et veldig høyt, veldig
skarpt smell som definitivt ikke er døra.

MORGAN
Får jeg den nå?

Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Bli med meg hjem først, nå. Det tar
ikke lang tid, jeg lover.

MORGAN
Hvor bor du?

FREDRIKKE
Et par etasjer ned.

Morgan stopper og ser på henne med store øyne.

FREDRIKKE
Hva? De sier at en kriminell alltid
kommer tilbake til gjerningsstedet,
men det har jo ingenting å si når
vi alle sammen bor her.

Hun bryter opp en dør på samme måte som hun har gjort med de
to foregående.

MORGAN
Jeg trodde du sa at du bodde her?

FREDRIKKE
Jeg gjør det.

MORGAN
Så hvorfor brøt du opp døra?

FREDRIKKE
Litt ekstra trening har da aldri
skadet noen. Nå, kom inn!

INT. ET KJøKKEN. DAG.

Kjøkkenet har interiør i blåtoner. I oppvaskskummen står det
stablet opp en god del møkkete asjetter og tallerkner. På
benken står frokosten fortsatt ute.

MORGAN
Hvem andre bor her? Ikke foreldrene
dine, håper jeg, om de er så…
Rotete.

Morgan grøsser.

FREDRIKKE
(Ler)
Hva, har du noe imot litt oppvask,
kanskje? Er du en av de sykt
ryddige menneskene?

MORGAN
Nei, langt ifra, men rotete
foreldre er noe helt annet.

FREDRIKKE
Så du har planer om å bli veldig
ryddig når du får barn?

MORGAN
Genene mine er mine, og skal ikke
overføres til noen andre.

Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Da håper jeg at du ikke etterlot
deg noe der oppe, hvis ikke kommer
antagelig vis FBI til å klone deg
for å se hvordan gjerningsmannen
ser ut.

MORGAN
(Nervøst)
De gjør vel ikke det, vel? Du er
bare paranoid. Konspirasjonsteorier
er ofte noe skikkelig tull.

FREDRIKKE
De er dumme nok til å prøve, men…

Hun legger på plass en del av tingene på kjøkkenet mens hun
snakker.

FREDRIKKE
Det tar jo tjue år før den klonen
ser ut som du gjør i dag, og innen
den tid har jo du blitt tjue år
eldre. Med mindre det finnes
massevis av bilder av deg kommer de
aldri til å finne deg.

MORGAN
Så betryggende, jeg foretrekker
nemlig å være bak kameraet.

FREDRIKKE
Egentlig burde det finnes kameraer
som tar bilder begge veier. Så
ingen kan gjemme seg, liksom.

Morgan setter seg på den nylig ryddede flekke kjøkkenbenk
som det ikke er noe på.

MORGAN
Da måtte det i så fall ha vært enda
flere linser, et kamera med en
linse hver vei hadde jo ikke tatt
bilder direkte ut til sidene, på
grunn av lysets vinkel…

Han gestikulerer og demonstrerer kameralinse og lysvinkel
med armene.

FREDRIKKE
Akkurat, så bare smarte mennesker
hadde klart å komme seg unna!

Hun skrur på radioen, som spiller Of Walking Abortion av
Manic Street Preachers. Deretter retter hun på et bilde av
en tenåringsjente som står på kjøkkenbordet.

MORGAN
(Nysgjerrig)
Hvem er det?

FREDRIKKE
Er du sikker på at du vil vite det?

MORGAN
Om du ikke har noe imot å fortelle,
så ja, definitivt.

FREDRIKKE
Greit, men du må bli med meg.

Morgan sklir ned av benken og følger etter inn i en gang og
deretter inn en dør.

INT. ET SOVEROM. DAG.

De står midt i et soverom. På veggene henger plakater av
diverse artister og filmstjerner, ingen av dem overdrevent
godt kjent. En dobbeltseng tar opp en god del av plassen, og
ved foten av den står en toseters sofa med ryggen imot
senga. Foran sofaen står et lite kaffebord, hvor det ligger
en tegneblokk og tegneutstyr.

MORGAN
Er dette soverommet ditt?

FREDRIKKE
Nei, ikke akkurat.

MORGAN
Hvem sitt er det?

FREDRIKKE
Det pleide å være min søster sitt.

MORGAN
Hvem bor her nå?

FREDRIKKE
Ingen. I følge foreldrene mine er
det spøkelset hennes sitt.

MORGAN
Hvor er foreldrene dine?

FREDRIKKE
De flyttet da hun døde, men lot meg
bli igjen for å passe på rommet.

MORGAN
Så du bor her helt alene?

Kort pause.

MORGAN
Jeg mener, alene unntatt spøkelset?

Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Jeg tror ikke at hun er her, ta det
med ro, jeg er ikke gal.

Morgan mumler noe om FBI.

FREDRIKKE
Uansett, ville du høre hele
historien?

MORGAN
(Nølende)
Ikke om det er frekt å spørre, jeg
er bare så glad i historier, og…

FREDRIKKE
(Ler)
Ikke bekymre deg, jeg forteller
gjerne, det har du vel funnet ut
før nå.

MORGAN
Var hun eldre eller yngre enn deg?

FREDRIKKE
Hun var eldre.

Fredrikke setter seg ned på senga og klapper på den ved
siden av seg. Morgan følger lydig etter.

FREDRIKKE
Hun var mine foreldres første
barn…

INT. EN STUE. DAG.

Det er tydelig samme stua som Fredrikke og Morgan gikk
igjennom for å komme til Fredrikkes søster VANJA sitt rom,
men møblene er eldre, og det sitter to unge mennesker der,
en mann og en kvinne. Mannen er høy og veldig tynn, kvinnen
er høy og ganske rund.

FREDRIKKES MOR
Du?

FREDRIKKES FAR
Ja?

FREDRIKKES MOR
(Trekker på ordet)
Du?

FREDRIKKES FAR
Ja, hva er det?

FREDRIKKES MOR
Jeg er gravid.

Fredrikkes far begynner å le høyt og lenge.

FREDRIKKES FAR
Ja, det skulle ha tatt seg ut. Har
du lyst til å se på nyhetene?

FREDRIKKES MOR
Nei, og jeg er gravid.

FREDRIKKES FAR
Glemte du p-pillene eller noe?

FREDRIKKES MOR
Nei.

FREDRIKKES FAR
Det skulle jo uansett ikke ha hatt
noen betydning, kondomer funker jo.
Eller?

FREDRIKKES MOR
Tydelig vis ikke, for jeg er
gravid.

FREDRIKKES FAR
Da får vi få noen til å ta seg av
det, da.

FREDRIKKES MOR
Jeg ringte legen i dag morges.

FREDRIKKES FAR
Det skulle tatt seg ut, hva, at vi
fikk barn allerede nå?

Fredrikkes mor ler.

FREDRIKKES MOR
Ja, det skulle ha tatt seg ut.

Fredrikkes far skrur på TVen, og en tidsriktig nyhetssak er
på.

MORGAN (V.O.)
Så egentlig skulle dere ha vært en
til?

FREDRIKKE (V.O.)
Nei, for…

INT. ET KJøKKEN. KVELD.

Fredrikkes far og mor sitter ved kjøkkenbordet. På radioen
hører de på oppfølgingssaken til nyheten de så på i forrige
scene, det har tydelig vis gått en stund. Fredrikkes mor ser
større ut.

FREDRIKKES FAR
Egentlig lurer jeg litt på hvordan
det hadde vært om vi fikk den
ungen.

INT. ET SYKEHUS. DAG.

Fredrikkes far sitter på en hard sykehusbenk i et venterom.

FREDRIKKE (V.O.)
Min søster var, hele livet, umulig
å bli kvitt.

En sykepleier gir Fredrikkes far en bylt tepper og klær. Han
stirrer forundret ned på den.

INT. EN BARNEHAGE. DAG.

Barn i fireårsalderen løper rundt. Et par barnehagetanter
står midt i rommet og ser oppgitt på dem. Ei lita jente
kommer løpende mot dem, hopper så godt hun kan og klenger
seg til beinet på en av dem. Fredrikkes mor, med gravid kul
på magen, står i døråpningen i bakgrunnen og smiler trett.

FREDRIKKES MOR
Ha en fin dag, da, Vanja!

Vanja utstøter et gledeshyl og setter tennene i beinet på
barnehagetanten, som hyler med.

FREDRIKKE (V.O.)
Hun kunne holde på sånn hele dagen,
har foreldrene mine fortalt meg.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Morgan ser på et bilde som står på nattbordet. Det viser
Fredrikke og søsteren.

MORGAN
Men…

FREDRIKKE
Setninger skal ikke begynne med
«men», og ja, du har et poeng, hun
var jo selvfølgelig ikke helt mulig
å bli kvitt, hvis ikke hadde hun jo
ikke vært død.

MORGAN
(Forskrekket)
M-

Han tar seg selv i å gjøre det igjen.

MORGAN
Mener du at du… Ble kvitt henne?

FREDRIKKE
Ikke med vilje, selvfølgelig, det
er langt mer komplisert enn det.

MORGAN
Fortell!

Han snur seg litt mer mot henne, og ser ut til å være veldig
ivrig. Så får han et skyggefult drag over ansiktet.

MORGAN
Jeg mener – Fortell, vær så snill?

FREDRIKKE
Med glede.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Vanja sitter på senga og tegner. En yngre Fredrikke kommer
gående inn og ser på storesøsteren, før hun klatrer opp i
senga hennes.

FREDRIKKE
Vanja?

Vanja grynter til svar. Fredrikke ser på tegningen. Den
viser en jente som ligger på bakken foran et høyt hus.

FREDRIKKE
Hva tegner du?

VANJA
Meg.

FREDRIKKE
Men den jenta er død! Det er ikke
du.

VANJA
Ikke ennå, lillesøster, ikke ennå.

FREDRIKKE
Du får ikke lov til å dø!

VANJA
Alle kommer til å dø.

Hun henger opp tegningen på veggen bak senga. Den er helt
dekket av lignende tegninger.

MORGAN (V.O.)
Hun høres litt… Melodramatisk ut.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ser på Morgan.

FREDRIKKE
Tvert om, hun var full av
livsglede… Redaktør av
skoleavisa, på skolelaget i
innebandy, hun spilte til og med i
korpset.

Morgan ser ned.

FREDRIKKE
Dessuten så hadde hun jo rett, hun
døde.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Vanja ser på Fredrikke, før hun begynner på et nytt ark. Of
Walking Abortion spilles i bakgrunnen. Øverst skriver hun,
med rette streker, «Ting jeg kommer til å angre på før jeg
dør.» Like under skriver hun et stort ett-tall, veldig
forseggjort og med små pinnemenn på. Under skriver hun
«Alt».

MORGAN (V.O.)
Men… Hva skjedde?

Vanja reiser seg opp og går bort til vinduet. Hun åpner det
og ser ut, før hun roper.

VANJA
Hallo!

Ingen svarer.

VANJA
Er det noen der ute?

Ingen svarer.

VANJA
Jeg håper dere kan høre meg!

Hun strekker seg ut mot et fuglebrett som er montert på en
pinne festet i vinduskarmen. Fredrikke sitter fortsatt med
bena i kors på senga.

FREDRIKKE
Du, Vanja?

Vanja strekker seg litt lenger.

VANJA
Ja, lille bille?

FREDRIKKE
Vi har huset for oss selv i dag,
hva er det du har lyst til å gjøre?

VANJA
Alt om igjen.

Med en elegant bevegelse i håndleddet kaster hun et par
tørre brødskalker bort på fuglebrettet. Idet hun gjør det
setter en kråke seg på armen hennes.

VANJA
Neimen, hallo der! Du hørte meg,
hva?

En kråke til lander på armen hennes. Den kommer inn
ovenifra.

VANJA
Så koselig, da, at dere…

Tre kråker til nærmest ramler ned og vagler seg på armen
hennes. Vanja tipper fremover, ut av vinduet. Kameraet
kutter til Fredrikke, som ser på. Kutt til…

INT. ET SOVEROM. DAG.

Morgan har hendene knyttet i fanget. Fredrikke smiler
skjevt. Radioen på kjøkkenet spiller nå She Is Suffering av
Manic Street Preachers.

FREDRIKKE
Du skylder meg en historie.

Fredrikke skyver seg et par hakk nærmere ham.

MORGAN
Om hva da?

FREDRIKKE
Hva som helst, jeg er ikke kresen.
Fortell meg hva du vil, og hva som
hindrer deg, eller en historie om
familien din. Hva som helst.

MORGAN
Jeg vet ikke…

FREDRIKKE
Er det ingen mennesker du vil se
igjen, for eksempel?

MORGAN
(Tenker)
Jeg tror…
(Han retter seg brått opp.)
Jeg kom på noe! Det passer alle
punktene, tror jeg. Noe sånt.

FREDRIKKE
Flott!

MORGAN
Jo, det hele startet vel kanskje da
jeg var ti…

INT. EN STOR STUE. DAG.

I bakgrunnen skimtes gangen i leiligheten Morgan bor i. Stua
er likt dekorert, med krystallamper og tykke tepper. På hver
sin side av et sjakkbrett sitter foreldrene hans. En yngre
versjon av Morgan, med lysere hår, sitter på teppet og leser
tegneserier. Ved siden av ham ligger en gutt på magen. Han
ligner på Morgan, men er et par år eldre. Han heter FRIKK og
er broren til Morgan.

FRIKK
Du, vesle bror, er du ferdig med
det bladet snart?

MORGAN
Nei.

FRIKK
Men jeg vil ha det!

MORGAN
Du må vente, jeg leser.

FRIKK
Mamma, Morgan lar meg ikke få
bladet!

MORGANS MOR
Hvorfor ikke?

MORGAN
Fordi jeg leser i det!

MORGANS MOR
Gi ham litt tid, Frikk, gi ham litt
tid. Han er ikke like rask som deg.

MORGAN
Det er jeg vel!

MORGAN (V.O.)
Det var jeg ikke.

Frikk snapper bladet fra Morgan.

FRIKK
Der ser du, det er du ikke!

MORGAN
(Mumler irritert)
Nei, vel.

Han tar et annet blad.

MORGANS MOR
Du må høre på broren din, Morgan,
du må høre på broren din.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ser ned på hendene sine.

FREDRIKKE
Broren din høres ut som en
skikkelig irriterende type.

MORGAN
Han er bare irriterende fordi han
har måttet leve med foreldrene våre
lenger enn det jeg har. Han blir
gal av dem…

FREDRIKKE
Og hva med deg, hva mener du om
dem?

MORGAN
De plager vettet av meg også,
selvfølgelig, men meg lar de være i
fred mer, de foretrekker ham.

FREDRIKKE
Da så.

INT. EN STOR STUE. DAG.

Morgan og broren er eldre, de sitter i sofaen og ser på en
film. Foreldrene sitter og spiller sjakk, de er ikke synlig
eldre, men ser mer plastikkaktige ut.

MORGANS FAR
Dere to!

Morgan og Frikk snur seg så fort de bare makter.

FRIKK
Hva er det?

MORGANS FAR
Vi må snakke om noe.

MORGAN
Hva da?

MORGANS MOR
Din far og jeg skal bort en stund,
eller har tenkt på det ihvertfall.
Ikke umiddelbart, men…

Hun flytter en brikke.

MORGANS FAR
Vi har tenkt på å la dere være
alene i et halvt år eller så om en
stund, mens vi to tar oss en tur ut
i verden.

MORGAN (V.O.)
Jeg tror jeg aldri har hatt et så
stort problem med å a være å juble
høyt før.

FRIKK
(Skjuler et smil, holder
nesten pusten)
Det tror jeg skulle gå greit.

MORGANS FAR
Så bra.

MORGANS MOR
Men da må dere komme godt over ens,
vi kan ikke la en av dere være
alene eller noe…

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ser ettertenksomt på tegningene på veggen.

FREDRIKKE
Så om en av dere drar noe sted,
sitter den andre fast med
foreldrene.

MORGAN
Ja.

FREDRIKKE
Hvorfor drar dere ikke begge to?

MORGAN
Frikk vil ikke, og han hadde vel
ikke klart seg uansett. Han er alt
for avhengig av alle pengene og
statusen, alt det der.

FREDRIKKE
Så han vil heller lide med
foreldrene deres?

MORGAN
Ja, men ikke mer enn nødvendig, så
jeg får ikke dra noe sted.

FREDRIKKE
Kan du ikke bare dra uansett?

MORGAN
Han klarer alltid å enten overtale
meg eller true meg til å bli. Det
er vanskeligere å stå imot ham enn
man skulle tro.

FREDRIKKE
Jeg kan hjelpe deg!

MORGAN
Hva skulle vel det være godt for?
Jeg kan jo like gjerne bo der, jeg
mener…

FREDRIKKE
Det må være noe du heller vil
gjøre.

MORGAN
Om du lar meg komme til den delen
av historien…

FREDRIKKE
Unnskyld.

MORGAN
Det går greit. Nå…

INT. MORGANS SOVEROM. KVELD.

Morgan, i en alder av rundt 13, sitter ved skrivebordet
sitt. Han skriver. Øynene hans glitrer bak håret. Moren
roper fra gangen.

MORGANS MOR
Morgan, tante og onkel er her!

MORGAN
Ja da, mamma!

Morgan fortsetter å skrive idet døra blir nærmest sprengt
opp, og en lettere hyperaktiv gutt på rundt 16 står foran
ham. Gutten er JAMES.

JAMES
Morgan!

MORGAN
James!

JAMES
Du må redde meg fra moren din, hun
vil vaske ansiktet mitt!

MORGAN
Uæh!

Morgan åpner døra på klesskapet og dytter James inn.
Klesskapet, eller James, fniser. Morgan setter seg ned på
stolen sin igjen, og prøvre å la være å le. Morgans mor
stikker hodet inn igjennom døra.

MORGANS MOR
Morgan, hvor er James?

MORGAN
Ikke her. Kanskje han ble igjen i
Skotland.

MORGANS MOR
De kommer ikke fra Skotland nå, de
kommer fra Belgia. Følger du ikke
med?

MORGAN
Er du sikker på at han i det hele
tatt ble med til Belgia?

MORGANS MOR
Du er umulig.

Morgans mor lukker døra og går ut på gangen igjen. Stemmer i
bakgrunnen snakker med hverandre, i et litt vel lyst
toneleie. Morgan ler og går bort til skapet.

MORGAN
James!

Han åpner skapdøra.

JAMES
Morgan! Hvordan har du det? Har du
blitt en zombie ennå? En tretten år
gammel zombie. Kanskje du får jobb
i bank.

MORGAN
(Nærmest skriker)
Aldri!

JAMES
(Ler)
Ta det med ro, kompis, det går nok
bra, skal du se.

MORGAN
Vær så snill og ta meg med vekk
herifra.

JAMES
Hm, tror du at du får plass i
kofferten min?

MORGAN
Jeg kan slanke meg veldig, veldig,
veldig fort. Tror du det går?

JAMES
Om du ikke spiser hele uka kan det
jo hende at du får bli med videre.

MORGAN
Hvor skal dere?

JAMES
Spania.

MORGAN
Hvorfor det?

JAMES
Ferie.

MORGAN
Er ikke dere alltid på ferie?

James ler og kaster en hodepute på ham.

JAMES
Jeg er ihvertfall det! Gamlingene
jobber vel kanskje en gang iblant.

MORGAN
(Nikker)
En gang iblant.

James dumper ned på senga ved siden av ham.

JAMES
Jeg skjønner ikke hvordan så kule
mennesker som mine foreldre kan
være i slekt med så dølle mennesker
som dine foreldre.

MORGAN
Jeg tror det har noe med å gjøre at
foreldrene dine giftet seg først.

JAMES
(Ler høyt)
Så fant de single, nå
svigersøsknene ut at de likesågodt
kunne gifte seg de også og lagde
DEG!

MORGAN (V.O.)
James og jeg var så godt som
brødre, på mer enn bare ett område.

JAMES
Jeg skulle ønske jeg kunne ta deg
med som underholdning, lille venn.

MORGAN
Hei, du, jeg er ikke liten!

JAMES
Du er jo tross alt tre år yngre enn
meg.

MORGAN
(Mumler)
Tre år er ikke så lenge…

JAMES
For tre år siden likte du fortsatt
barne-TV på lørdagsmorgener.

MORGAN
Det gjør du fortsatt!

JAMES
(Ler)
Greit, greit, du tok meg der.

MORGAN
Kan du ikke fortelle meg en
historie?

JAMES
Om hva da?

MORGAN
Nei, om sånt du gjør. Du vet…

MORGAN (V.O.)
Og s ble jeg overbevist om at
hvorenn han gikk, ville jeg også
gå.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ser på Morgan, med et indignert uttrykk i
ansiktet.

FREDRIKKE
Hei, det der er juks!

MORGAN
Hva mener du?

FREDRIKKE
Jeg vil høre historien!

MORGAN
Jeg fortalte deg nettopp historien.

FREDRIKKE
Nei, jeg vil høre historien han
fortalte deg som overbeviste deg!

Morgan rødmer.

MORGAN
Nei, det vil du ikke.

FREDRIKKE
Jo, det vil jeg!

MORGAN
Men-

FREDRIKKE
Hva har jeg sagt om det der?

MORGAN
Greit! Jeg skal fortelle. Nå, hvor
var jeg…

FREDRIKKE
Dere satt på senga og han fortalte
deg historien.

MORGAN
Jeg vet det, jeg skulle bare finne
en måte å begynne igjen.

FREDRIKKE
Så begynn, da!

INT. MORGANS SOVEROM. KVELD.

Archives of Pain står på i bakgrunnen. James ligger på magen
ved siden av Morgan. De to ler.

JAMES
Du er heldig, som er så ung. Det er
to hele år til du fyller femten.

MORGAN
(Irritert)
Under ett og et halvt.

JAMES
Hvert sekund teller! Den kriminelle
lavalder er et skikkelig mareritt.
Jeg skulle ønske jeg alltid var
femten.

MORGAN
Som Peter Pan.

JAMES
Mer som Wendy, hun var eldre, men
ja.

MORGAN (V.O.)
Han så til og med ut som Peter Pan.

MORGAN
Men… Hva skal jeg gjøre?

JAMES
Der har du problemet, så lenge man
er for ung til å kunne bli tatt for
ting, er man også ofte for ung til
å utnytte det noe særlig.

MORGAN
Har du… Utnyttet det?

JAMES
Selvfølgelig! Det kan jeg fortelle
deg en historie om, var det ikke
det du ville?

MORGAN
(Fort)
Jo! Veldig!

JAMES
(Smiler til ham)
Flott! Da begynner vi.

INT. ET FLY. DAG.

Ut igjennom vinduene kan man se massevis av grønne og blå
uklare prikker, langt der nede. I horisonten er en sky.
James sitter i et sete og spiser flymat. EN FLYVERTINNE
kommer gående mot ham.

FLYVERTINNEN
Hvordan går det med deg?

JAMES
Bare bra.

FLYVERTINNEN
Har ikke du foreldre her?

JAMES
Jo, de er på første klasse.

FLYVERTINNEN
Så…

JAMES
(Avbryter)
Ser det ut som jeg trenger
foreldre, kanskje? Kunne jeg ikke
kanskje likesågodt ha vært alene,
hm? Ser jeg så ung ut?

FLYVERTINNEN
(Unnskyldende)
Nei, nei, jeg trodde du var eldre,
men kapteinen ba meg om å se til
deg, han liker ikke unger alene,
og…

Flyvertinnen ser ned på hanskene sine.

FLYVERTINNEN
Unnskyld, ikke klag på meg til
noen, jeg er ny i jobben og… Er
det noe jeg kan gi deg, for å gjøre
det godt igjen?

JAMES
Har du en ledig plass lengre bak i
flyet?

FLYVERTINNEN
(Uforstående)
Men der bråker det jo mye mer, og
det er trangere, og…

JAMES
Kunden har alltid rett, sant?

FLYVERTINNEN
(Fort)
Ja, selvfølgelig! Jeg skal se etter
nå med en gang.

JAMES
Og forresten, kan jeg få mer kake?
Jeg har bursdag nå til helga, og
jeg tviler på at vi får tid til å
feire.

FLYVERTINNEN
Selvfølgelig.

Litt senere sitter James i et nytt sete, hvor flyduren er
merkbart høyere. Han spiser kake. Ved siden av ham sitter
det en MANN MED SOLBRILLER.

JAMES
Er det ikke veldig upraktisk med
solbriller inne?

MANN MED SOLBRILLER
Jeg er blind.

JAMES
Akkurat, da trenger du vel ikke
solbriller?

MANN MED SOLBRILLER
Jeg vil ikke skremme andre.

JAMES
Hvorfor ikke? Hadde øynene mine
vært rare hadde jeg skremt så mange
som mulig.

MANN MED SOLBRILLER
(Ler)
Du er en sånn guttunge som viser
fram skorpene på sårene sine, er du
ikke.

JAMES
Ja, og du er en sånn mann jeg ikke
gidder å vise sånt til, fordi du
ikke kan skremmes.

MANN MED SOLBRILLER
(Ler enda mer)
Du har rett, jeg har en fordel der!

JAMES
Jeg vedder på at du drar på
kinodate ofte.

MANN MED SOLBRILLER
Hvorfor det?

JAMES
Fordi du kan se på skrekkfilm uten
å bli redd i det hele tatt, så alle
andre man gjemme seg bak deg og du
ser tøff ut.

MANN MED SOLBRILLER
Du, det har jeg ikke tenkt på, det
må jeg prøve en gang, men er det
ikke lyden som er verst på sånne
filmer?

JAMES
Jo, men du kan jo bare late som om
lyden av bein som knuser egentlig
er noen som spiser corn flakes.

MANN MED SOLBRILLER
Hva med all skrikingen, da?

JAMES
Det er ikke mennesker som lider,
det er folk som kjører berg- og
dalbane!

MANN MED SOLBRILLER
Mens de spiser corn flakes.

JAMES
(Ler)
Ja, akkurat!
(Pauser)
Du er skikkelig kul.

Mannen med solbriller snur seg mot ham.

MANN MED SOLBRILLER
Du også, kompis.

FREDRIKKE (V.O.)
Så… Du ville bli med James så du
også kunne trakassere blinde menn?

MORGAN (V.O.)
Vent nå, historien er ikke over
ennå.

Mannen med solbrillene tar av seg sikkerhetsbeltet og reiser
seg opp.

JAMES
Hvor skal du?

MANN MED SOLBRILLER
På do.

JAMES
Klarer du å gå dit selv?

MANN MED SOLBRILLER
Jeg er da ikke dum heller.

JAMES
Nei, du er jo ikke det.

Mannen går stødig fremover i flyet. James spiser kake. Litt
senere høres det skrik fra lengre fremme i flyet. Flyet
vender plutselig snuta nedover, og noe spraker over
høyttalerne.

STEMME OVER HøYTTALERNE
Om alle kan forholde seg rolige,
hadde det vært fint.
(Spraker)
Flyet har blitt kapret.
(Spraker høyere)
Vi setter nå kursen mot Skotland,
og håper det går bra for alle her.
(Ler)
Inntil videre, vennligst bli
sittende, vi kommer nok til å
treffe litt turbulens på vei ned.

James spenner av seg beltet og går fremover. Han passerer
døra til flytoalettet, som står åpen. Det er ingen der inne.
James fortsetter å gå målbevisst fremover. Foran i flyet
passerer han foreldrene, som ser på ham.

JAMES’ MOR
Hva gjør du?

JAMES’ FAR
Ikke gjør det, nå!

JAMES
Jo.

INT. EN COCKPIT. DAG.

Den blinde mannen har tatt av seg brillene og er langt ifra
blind. Han sitter ved spakene på flyet. De to pilotene
sitter i et hjørne, vettskremte.

MANN MED SOLBRILLER
Der er du jo, min medsammensvorne!

James ler.

JAMES
Dette her må du nok ta på egen
kappe. Hva gjør du dette for?

MANN MED SOLBRILLER
Det vil du ikke vite, lille venn,
det vil du ikke vite.

JAMES
Fortell det, nå!

MANN MED SOLBRILLER
Hvorfor det?

JAMES
Hvorfor ikke?

MANN MED SOLBRILLER
Det er ikke bra for deg.

JAMES
Jeg er på et kapret fly og snakker
med en kriminell, hvor bra tror du
DET er for meg?

MANN MED SOLBRILLER
Du har et poeng.

JAMES
Akkurat.

MANN MED SOLBRILLER
Så…

JAMES
Sett igang.

James setter seg i setet til andrepiloten. Andrepiloten selv
stirrer på ham med store øyne.

MANN MED SOLBRILLER
Jeg skal krasje flyet i et fengsel.

JAMES
Hvorfor det?

MANN MED SOLBRILLER
Fordi de som sitter der egentlig
burde dø. Nå.

JAMES
Men du kommer jo til å dø du
også…

MANN MED SOLBRILLER
Sant, men for å kapre et fly får
man jo en rimelig lang
fengselsstraff uansett, egentlig
burde jeg ha vært en av dem i
fengselet.

JAMES
Du vet at ganske mange mer eller
mindre uskyldige mennesker kommer
til å dø også, sant?

MANN MED SOLBRILLER
(Fort, lettere forstyrret)
Ja, men ikke på langt nær like
mange som menneskene i det
fengselet har ødelagt, drept, tatt
livet av eller fra allerede, og
ikke like mange som kommer til å få
livet tilbake når de er døde, og
ikke like mange som de halvsjelene
i det fengselet hadde ødelagt når
de kom ut igjen, etter endt straff,
eller på prøve, eller via
rømningsforsøk.

JAMES
Da så. Kan du slippe av meg først,
jeg har ikke lyst til å dø ennå.

MANN MED SOLBRILLER
Kan du hoppe i fallskjerm?

JAMES
Ja, jeg og foreldrene mine har
gjort det sammen før.

MANN MED SOLBRILLER
Da kan dere tre sikkert hoppe ut et
stykke før.

JAMES
Flott

FREDRIKKE (V.O.)
Men hva med alle de andre?

MORGAN (V.O.)
Ja, hva med dem… La meg fortelle,
nå!

FREDRIKKE (V.O.)
Ja, greit.

Vann og grønne flekker farer forbi vinduet. Mannen med
solbrillene, nå uten solbriller, plystrer. James nyter
utsikten. Flyet flyr lavt.

MANN MED SOLBRILLER
Nå er det på tide for dere å hoppe
ut.

JAMES
Jeg tror bare du kan åpne døra nå,
siden du stjal alt utstyret, og om
jeg tar med meg de nøklene alene og
hopper ut så må jeg enten ta dem
med deg, og du får ikke flydd
videre… Eller så kan jeg la de
bli igjen, og noen andre har dem og
kan bruke dem mot deg.

MANN MED SOLBRILLER
(Sukker)
Greit, jeg blir med.

Han setter flyet på autopilot. De to går bakover og tar med
seg James’ vettskremte og skrekkslagne foreldre på turen.
Mannen med solbrillene plukker frem et par store ryggsekker
fra en luke og gir dem til dem. De tar dem lydelig på seg.
Mannen med solbrillene åpner sikkerhetsluka, og luft hviner
inn. De flyr ganske lavt.

JAMES
Takk!

James dytter deretter resolutt mannen med solbrillene ut av
flyet.

JAMES
Synd det der, han skulle ha fått
sitt eget fly, det han hadde planer
om å gjøre var faktisk ganske bra.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Fredrikke ler.

FREDRIKKE
Så… Hva skjedde så?

MORGAN
Vel, James ble tatt inn for
flykapring og mord.

FREDRIKKE
Men-

MORGAN
(Leende)
Jeg trodde det der ikke var lov?

FREDRIKKE
(Skamrødmer)
Nei, okay, fortell videre.
Historien er vel ikke over ennå?

MORGAN
Langt ifra!

INT. EN POLITISTASJON. DAG

James sitter på en stol. Begge armene hans er festet til
stolen med håndjern.

Rommet de er i er bart, det er bare stolen han sitter i, et
skrivebord og et par stoler til der. EN POLITIMANN sitter i
stolen bak skrivebordet og ser ned på et stykke papir.

POLITIMANNEN
Så, du er tiltalt for mord og
flykapring. Hva sier du til det?

JAMES
Det var selvforsvar!

POLITIMANNEN
Er du sikker på det? Sånn det ser
ut for oss ser det nemlig ut som om
du og din medsammensvorne kapret et
fly sammen, og du deretter drepte
ham for å få flyet til deg selv.

JAMES
Hvis det var tilfelle, hvorfor
skulle jeg da gi alt av utstyr
tilbake til pilotene så de kunne
fly oss til et trygt sted?

POLITIMANNEN
Pilotene sier at de rev det fra
deg…

JAMES
Ja, fordi jeg ikke rakk å gi det
til dem før de hadde kastet seg
over meg!

POLITIMANNEN
Det kan ikke vi være sikre på, og
du må innrømme at troverdigeten din
er lav. Det er tross alt du som
kapret flyet.

JAMES
Nei!

James rister på hodet.

JAMES
Dette har ikke noe å si, uansett.
Jeg mener… Jeg er under femten.

POLITIMANNEN
Nei, det er du ikke.

JAMES
Jo, det er jeg!

POLITIMANNEN
(Gliser)
Du glemte tidssonene, vennen, du
fylte år for noen timer siden.

James sukker irritert.

FREDRIKKE (V.O.)
Så… Utrolig irriterende.

MORGAN (V.O.)
Ja, ikkesant.

James vrir på seg i stolen.

FREDRIKKE (V.O.)
Men… Hvordan kom han seg ut?

MORGAN (V.O.)
Det fortalte han faktisk aldri
helt, men altså, det er politiet…
Når får de noen sinne noe gjort?

FREDRIKKE (V.O.)
Jeg trodde de var gode på å sette
uskyldige mennesker i fengsel.

James står med ett midt på gulvet, med begge armene fri. Før
politimannen rekker å reagere er han ute av døra.

MORGAN (V.O.)
Jeg får spørre ham neste gang jeg
ser ham.

INT. ET SOVEROM. DAG.

Sola står høyere på himmelen ute, men det er fortsatt ikke i
nærheten av sent.

FREDRIKKE
(Mens hun tegner på noe)
Så…

MORGAN
Ja?

FREDRIKKE
Så du…

MORGAN
Ja?

FREDRIKKE
Du vil finne ham?

MORGAN
(Med hånden på haka)
Ja, jeg tror jeg hadde hatt det
bedre om jeg hang rundt med ham.

FREDRIKKE
(Lener seg mot ham)
Vet du hvor han er?

MORGAN
(Direkte)
Nei.

FREDRIKKE
(Ivrig)
Når så du ham sist?

MORGAN
(Ettertenksomt)
I bursdagsselskapet mitt…

FREDRIKKE
(Oppspilt)
Flott, det er jo ikke så lenge
siden!

MORGAN
(Med et sukk)
… da jeg fylte atten.

FREDRIKKE
Og du er hvor gammel nå?

MORGAN
(Nølende)
Tjue.

FREDRIKKE
(Trist)
Å.

MORGAN
(Smilende)
Ja.

FREDRIKKE
(Kort pause)
Har du noen anelse om hvor han kan
være?

MORGAN
Hvor finner man vanligvis letter
sinnsykte treogtjueåringer?

FREDRIKKE
Fengsel eller sykehus, eller ute på
byen, eller på biblioteket, eller i
demonstrasjonstog… Veldig ofte i
demonstrasjonstog.

MORGAN
(Nikker)
Det kunne han jo ha gjort, men han
er gjerne litt mer drastisk enn
det.

FREDRIKKE
Har du hatt noen kontakt med ham
siden du fylte atten?

MORGAN
(Nikker igjen)
Ja, faktisk.

Han tar opp lommeboka og trekker ut en godt sammenbrettet
papirlapp. Forsiktig bretter han den opp. Den har blitt
brettet opp og igjen langs de samme brettene så mange ganger
at det fint ligger flatt mellom dem.

FREDRIKKE
Kjære lille…

Hun lener seg mot brevet.

FREDRIKKE
Håndskrifta hans-

MORGAN
Er umulig å lese, ja.

FREDRIKKE
Den er verre enn min.

MORGAN
Og min.

FREDRIKKE
Men den er veldig pen.

Morgan ler.

MORGAN
Det er mange umulige ting som er
pene.

Fredrikke ler, høyt og støyende.

FREDRIKKE
Hva står det?

MORGAN
At han gleder seg til en bedre
verden, og ikke har noe imot å
kjempe for en.

FREDRIKKE
Kan du gjette hva han ville
forandre først?

MORGAN
Jeg har en viss mistanke om at han
virkelig vil bli kvitt det
fengselet…
(Nøler)
Men selvfølgelig, jeg kan jo ikke
vite det sikkert.

FREDRIKKE
Du har nok rett.

Hun reiser seg opp og strekker på bena.

FREDRIKKE
Når fikk du det brevet?

MORGAN
For et halvt år siden. Det hadde
min addresse som returadresse, og
en falsk addresse som hovedadresse,
sånn at det skulle bli sendt til
meg gratis når det viste seg å ikke
være betalt for, og ikke kom fram
noe sted.

FREDRIKKE
(Smilende)
Smart.
(Sukker)
Men ikke særlig bra for oss.

MORGAN
Det er stemplet ikke langt unna det
fengselet flykapreren ville få has
på, og siden fengselet fortsatt
står, antar jeg at han ikke er
langt unna.

FREDRIKKE
Da drar vi, da!

MORGAN
Bare oss to? Tror du ikke at det…

FREDRIKKE
Du har rett, vi trenger fler. Hva
med Jaques?

Morgan blir blekere.

MORGAN
Er han god på sånne ting?

FREDRIKKE
Kjempegod, faktisk.

MORGAN
Da antar jeg at vi bør ta ham med.

FREDRIKKE
Akkurat.

MORGAN
Jeg bør vel dra hjem og pakke.

FREDRIKKE
Tror du ikke at broren din holder
deg igjen om du gjør det?

MORGAN
Jo, men jeg trenger jo tingene
mine!

FREDRIKKE
Du får klare deg med det du har,
tror jeg, alt annet kan kjøpes
eller lånes.

Hun går inn på sitt eget rom, Morgan følger etter.

INT. FREDRIKKES ROM. DAG.

Rommet er overraskende ryddig. Veggene er blodrøde og
skrevet på med tusj. Fredrikke setter på Revol av Manic
Street Preachers før hun kaster massevis av ting ned i en
bag litt større enn den hun allerede har med seg. Til slutt
heller hun innholdet av den hun har slengt over skulderen
ned i den nye, større bagen. Imens tusler Morgan rundt og
ser på bøker.

FREDRIKKE
Kommer du på noe spesielt vi kommer
til å trenge?

MORGAN
Egentlig ikke, for å være helt
ærlig.

FREDRIKKE
Da går vi.

Hun går ut på gangen igjen. Morgan skal til å gå mot
utgangsdøra idet Fredrikke napper ham i armen og styrer ham
inn på riktig bane, lenger inn i leiligheten. Hun åpner en
dør som fører inn til en annen, trangere trappeoppgang. De
går ned et par etasjer og inn en dør.

INT. LEILIGHETEN TIL JAQUES. DAG.

Leiligheten er stilrent eller stilløst innredet med
IKEA-møbler. Alt er skinnende rent og i lyse eller sterke,
klare farger. Den er liten, men effektiv.

En del av stua er avskjermet av en halvvegg og brukes til
kjøkken. En hems med en madrass på er like over delen av
stua som brukes til sofa og TV-krok. En dør leder ut til
badet. Det er ingen andre utganger enn den de nettopp kom
inn igjennom, og ingen vinduer.

MORGAN
Imponerende.

FREDRIKKE
(Veldig spørrende)
Hva da?

MORGAN
(Fraværende)
Leiligheten, vel.

Mordan ser seg rundt.

FREDRIKKE
(Enda mer spørrende)
Er den?

MORGAN
(Bestemt)
Ja.

FREDRIKKE
(Undrende)
Imponerende?

MORGAN
(Veldig bestemt)
Ja.

Morgan går lengre inn i rommet.

MORGAN
Jeg sa jo det.

FREDRIKKE
(Med trykk på ‘virkelig’)
Synes du virkelig det?

MORGAN
Ja. Hvorfor så oppspilt over at jeg
synes det?

FREDRIKKE
Jeg synes den er helt elendig.

MORGAN
La meg gjette, du var med og kjøpte
møblene?

FREDRIKKE
Hvordan kunne du vite det?

MORGAN
Alt virker forferdelig etter noen
timer på IKEA.

FREDRIKKE
(Ler)
Sant.

Revol spilles i bakgrunnen også her. På veggene henger det
bilder av diverse mennesker. Fredrikke går bort til ett av
dem.

FREDRIKKE
Hvor mange av dem kan du navnet på?

Morgan går bort til den første.

MORGAN
Lenin.

Han går videre til neste.

MORGAN
Stalin.

FREDRIKKE
To poeng!

MORGAN
Den neste her er… Kruschev?

FREDRIKKE
Bingo!

MORGAN
Den neste kjenner jeg ikke igjen.

FREDRIKKE
Et hint – Krischev og de to neste
er egentlig ganske like.

MORGAN
(Pauser for å tenke en stund)
Kruschev, Breznev, Gorbachev?

FREDRIKKE
Noen har fulgt med i historietimene
man aldri hadde på skolen!

MORGAN
Og Yeltsin.

FREDRIKKE
(Nikker)
Helt riktig.

Morgan blir stående og se på sistnevnte.

FREDRIKKE
Og på andre siden av døra?

MORGAN
Napoleon!

Morgan ler, det samme gjør Fredrikke.

FREDRIKKE
No shit, Sherlock!

MORGAN
Nummer tre er Trotsky, men jeg

kjenner ikke igjen han imellom
her…

FREDRIKKE
Det er Chamberlain. Chamber,
lain… Ha-ha?

MORGAN
(Ler)
Definitivt ha-ha. Neste her er Ché,
så Pol Pot, og med de klærne må
neste være Farrakhan.

FREDRIKKE
Og?

MORGAN
(Ser på det siste bildet)
Jaques?

Fredrikke bryter sammen i latterkrampe.

FREDRIKKE
Vi sier det, vi.

Som på cue kommer Jaques inn i leiligheten, fra
trappeoppgangen.

FREDRIKKE
Du skal bli med oss. Vi skal finne
en fyr som prøver å sprenge et
fengsel.

MORGAN
Det var vel kanskje litt vel enkelt
sagt.

FREDRIKKE
Vi kan jo komme innpå de mer
kompliserte tingene om vi på død og
liv må bruke krefter på å overtale
denne flotte mannen, men…

JAQUES
Flott, gi meg et par minutter til å
pakke!

Jaques går bort til skapet og åpner det. Han stapper en
håndfull ting ned i en ryggsekk av typen som er veldig
kroppsnær og lett å bære med seg. Imens han gjør dette
snakker han til de to andre.

JAQUES
Hvem er det vi skal finne?

MORGAN
En venn av meg, James.

JAQUES
Og hvilket fengsel er det han
prøver å få has på?

FREDRIKKE
Du kan jo gjette.

Fredrikke ler, mens Morgan ser uforstående på henne.

JAQUES
Jaha, ja, det var jo ikke akkurat
direkte vanskelig.

Han lukker sekken.

JAQUES
Ganskje logisk valg, egentlig,
flotte saker.

Morgan stirrer på Jaques. 4st 7lb av Manic Street Preachers
kan høres veldig svakt i bakgrunnen, men bare introen så
langt. Igjennom de tettsittede, sorte klærne kan man ane
konturene av ribbena hans. Ikke bare foran, men på ryggen
også. Jaques hviler armene på hoftekammene mens han snakker
med dem. Kragebena hans har to dype, hule groper over seg,
og huden hans er mer askefarget enn mørkebrun. Leppene er
bleke, og det samme er tannkjøttet som vises når han smiler.

Jaques oppdager at han blir stirret på, og smiler enda
bredere.

MORGAN
(Litt tilbaketrukken)
Takk for at du blir med.

JAQUES
Ikke tenk på det, jeg synes bare
det er gøy.

FREDRIKKE
Har vi alt vi trenger?

MORGAN
(Nølende)
Jeg vet ikke om jeg har nok penger
til alt det her om jeg ikke kan dra
hjem og hente mer, jeg mener, det
er jo en ganske stor greie vi begir
oss ut på, og…

JAQUES
Ikke tenk på det, vi har penger til
sånne ting, og uansett er det ikke
så veldig vanskelig å få tak i mer
om det skulle trenges.

INT. EN FLYPLASS. DAG.

Massevis av mennesker løper hit og dit. I bakgrunnen står en
lang rekke vektere og politimenn som studerer ett og ett
menneske, unisont. De tre løper opp til en skranke, hvor det
sitter en LUBBEN FLYPLASSDAME.

LUBBEN FLYPLASSDAME
Hei, og velkommen til flyplassen.
Hva kan jeg hjelpe dere med?

FREDRIKKE
(Andpusten)
Vi vil gjerne ha… Tre
billetter… Til…

MORGAN
Vi vil ha tre billetter til…

Han er like andpusten og klarer seg ikke stort bedre enn
Fredrikke.

JAQUES
Tre… Til…

Han peker på tavla som viser avganger.

JAQUES
Neste.

LUBBEN FLYPLASSDAME
Jeg må bare beklage, men det er
ingen ledige plasser.

FREDRIKKE
(Begynner å få tilbake
stemmen)
Jo! Alle kan ikke ha…

MORGAN
(Fortsatt veldig andpusten)
ALLE kan ikke ha møtt opp, det er
alltid ledige plasser.

Den lubne flyplassdamen sukker og ser på skjermen sin.

LUBBEN FLYPLASSDAME
Det er plass, men dere rekker det
ikke.

JAQUES
Jo!

LUBBEN FLYPLASSDAME
Kjøper dere billettene uten å rekke
det får dere ikke tilbake pengene.

JAQUES
Greit!

Den lubne flyplassdamen trykker på noen taster. Jaques drar
kortet og trykker koden med skjelvende fingre. Han nærmest
river billettene ut av damens hender og løper av gårde, de
to andre følger etter. Kamera følger dem ikke, men blir ved
skranken. En annen figur dukker opp, som viser seg å være
Frikk, Morgans bror.

FRIKK
En person til hvor det nå enn er de
skal, takk.

LUBBEN FLYPLASSDAME
Du rekker det ikke, jeg lover deg.

FRIKK
Så gi meg en billett til denne
avgangen og neste, da vet du, så
rekker jeg en av dem.

LUBBEN FLYPLASSDAME
(Mumler)
Greit, om du VIL kaste bort pengene
dine…

Hun gir ham billetten og Frikk sniker seg av gårde i stor
fart langs veggen.

INT. ET ROM På FLYPLASSEN. DAG.

Det er absolutt ingenting i rommet, men det er to dører ut.
Den ene står det «kontor» på, den andre har et
nødutgangskilt på seg. Jaques blir dyttet inn i rommet, bak
ham kommer to politikonstabler.

JAQUES
Hva er det som-

POLITIKONSTABEL #1
Hold kjeft.

JAQUES
Jeg vil vite hva det er som-

POLITIKONSTABEL #2
Hold kjeft.

JAQUES
Dere kan ikke bare-

POLITIKONSTABEL #1
Som partneren min her sa…

POLITIKONSTABEL #2
Hold kjeft.

POLITIKONSTABEL #1
Akkurat. Hold kjeft.

JAQUES
Jeg trodde dere bare skulle
oppfordre meg til å-

POLITIKONSTABEL #2
Holde kjeft?

JAQUES
… Ikke be meg om å-

POLITIKONSTABEL #1
Holde kjeft? Vel, hold kjeft.

JAQUES
Hva skal dere-

POLITIKONSTABEL #2
Vi skal se etter skumle ting du kan
prøve å smugle med deg ut av
landet.

JAQUES
Hva slags idiot prøver å smugle noe
UT av et land som er så dyrt at
alle andre land kan-

POLITIKONSTABEL #1
Holde kjeft?

JAQUES
Om høye priser, i det minste, men
poenget mitt var at alle andre land
har…

Kniper sammen øynene idet politikonstabel #2 river i klærne
hans.

JAQUES
… kan utarbeide et helt
statsbudsjett på det vi her bruker
på dassbesøk og drinker!

POLITIKONSTABEL #1
Hold kjeft.

INT. ET FLY. DAG.

Fredrikke, Morgan og Jaques sitter ved siden av hverandre i
midterste rekke på flyet, i den rekkefølgen. Jaques sitter
litt rart og skjærer grimaser.

Fredrikke ser skjevt på Jaques.

Morgan ser bekymret på Jaques.

MORGAN
(Trekker på ordene)
Men, altså…

FREDRIKKE
(Fort)
Dette er kanskje ikke en lang
flytur, men lang nok, så hva om vi
finner på en flylek eller noe?

JAQUES
(Distrahert for et splittet
sekund)
Flylek?

FREDRIKKE
(Gestikulerer)
Ja, som billeker man holder seg
opptatt med på lange bilturer, bare
på flyet i stedet, ikke sant?

MORGAN
Tre voksne mennesker som spiller
flybingo eller gjett flymerket
eller noe??

JAQUES
(Fort, som om han har lite
luft i lungene)
Høres flott ut.

MORGAN
Enig.

Fredrikke drar frem en notatblokk og tre penner fra bagen.

MORGAN
Hvordan skal vi gjøre dette? Vi kan
jo ikke akkurat krysse av for kuer
og gamle Volvoer.

Foran dem, bak forhenget inn til den fremmerste delen av
flyet, står noen og ser på dem, men personen forsvinner
raskt.

FREDRIKKE
Vi kan krysse av for kuer som
bestiller mer mat og mennesker som
har på seg klær med bilmerker på.

Jaques ler.

JAQUES
Og folk som er dumme som sauer,
og…

MORGAN
Flyvertinner som snubler.

En flyvertinne kommer gående.

FLYERTINNEN
Hva vil dere ha å spise i dag?

FREDRIKKE
Jeg tar det dere har mest av.

Fredrikke smiler til flyvertinnen, flyvertinnen smiler
takknemlig tilbake.

MORGAN
Jeg tar det samme som henne.

Han nikker mot Fredrikke. Flyvertinnen smiler igjen.

JAQUES
Ingenting til meg, takk.

Fredrikke ser på ham. Jaques smiler avvæpnende.

JAQUES
Jeg spiste mye til frokost.

FREDRIKKE
Ikke med mindre du spiste den
nazies, Jaques.

JAQUES
Neimen, har vi forandret oss, har
vi? Du pleier da å la meg være i
fred.

FREDRIKKE
Alt for mye, tydelig vis, du er
ikke lenger slank nok til å smyge
deg rundt.

JAQUES
(Gisper)
Har jeg blitt feit?

FREDRIKKE
Nei, du er tynn nok til å spyle deg
selv inn igjennom vannrørene! Spis!

JAQUES
(Mumler)
Ja da, bare ikke akkurat nå, flymat
er helt vanvittig ekkel.

MORGAN
Oi, se, en sau. Et poeng til meg!

FREDRIKKE
(Ler)
Det er ikke poeng i bingo, din
tulling.

MORGAN
Det er poeng i MIN bingo.

Forhenget rører på seg, og personen er borte.

MORGAN
(Sukker)
Jeg er bekymret for broren min.

FREDRIKKE
Han overlever nok. Når du er borte
må han bare komme seg ut av huset
og…

Fredrikke nøler, før hun smiler og ser skjevt opp på Morgan.

FREDRIKKE
Skaffer seg et liv. Ikke for å være
frekk mot broren din eller noe, men
han inviterer til det.

MORGAN
(Ler nervøst)
Sant, sant.

JAQUES
Ku.

Han krysser av på arket sitt.

JAQUES
Jeg mangler bare en på rekka, nå.
Feit ku, dum sau, bilmerke oooog…

Han stirrer på flyvertinnen som kommer smygende forbi dem.
Skoene hennes er som stylter med støttehjul på, men hun
snubler ikke.

JAQUES
Faen.

MORGAN
Enig.

Morgan åpner opp plastesken med dårlig flymat og spidder noe
uigjenkjennelig på gaffelen.

FREDRIKKE
(Spøkefullt)
Skal du ikke prøve den på noen
andre først, for å se om den er
forgiftet?

JAQUES
Ja, du er jo så paranoid, så…

MORGAN
(Ler nervøst)
Tja, kanskje…

En FET MANN lener seg mot dem fra den andre siden av
midtgangen.

FET MANN
Dere bestilte kyllingen, ser jeg?
Disse kjøttbollene var ikke noe
gode, kan jeg teste maten deres for
å se om jeg bør bytte?

MORGAN
Tja, det skulle vel gå bra, jeg
mener…

FET MANN
(Avbryter)
Flott!

Den fete mannen lener seg nesten umenneskelig langt mot dem
og spidder en kyllingbit. Han tygger den glupsk i seg.

FET MANN
Nei, ikke bedre i det hele tatt,
snarere tvert imot.

MORGAN
Wait for it…

De tre vennene ser på den fete mannen.

JAQUES
Hvem prøver vi å lure, det kommer
jo ikke til å skje noe…

Den fete mannen, som allerede var rød i ansiktet, blir sakte
men sikkert enda rødere.

FREDRIKKE
Eller?

En flyvertinne kommer løpende. Hun snubler mot den fete
mannen.

JAQUES
Bingo!

FLYVERTINNEN
Er det en lege her? Denne mannen er
i ferd med å kveles!

Mannen som sitter foran den fete mannen, en LEGE, hopper
over setet sitt og nærmest lander på den fete mannen. Den
fete mannen begyner å puste igjen.

FREDRIKKE
(Usikker)
Han glemte bare å tygge, det er det
som er problemet.

JAQUES
(Nølende)
Ja, det var bare det.

MORGAN
Men bare for sikkerhetsskyld,
kanskje jeg skulle…

Han kaster flymaten i nærmeste søplekasse.

JAQUES
(Nikker)
Bare for sikkerhetens skyld.

FREDRIKKE
Ja, bare derfor.

De tre ser på hverandre, og ser fort vekk.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: