Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

22/03/2009

Våpentrening? / Familie

Filed under: Etterpåklokskap, Mimring, Samtaler, Se hva jeg fant! — Tags: , , , , — Invi @ 20:29

«Du, veslepus…» Han ler. «Jeg tror ikke det der er helt normalt.»
Jeg stirrer stygt på ham, men må le jeg også. «Hva mener du?» sier jeg. «Jeg trodde ikke normalt var vårt ideale. Scratch that, vi har da vel ikke idealer?»
«Nei, selvfølgelig ikke, men altså…»

«Du har jo familie, hva sier moren din til det der?» Han slutter ikke å le, brystkassa hans hopper opp og ned når ham humrer.
«Kjøkkenknivene kan få lov til å være i hagen så lenge det ikke er de fancy kjøkkenknivene, og om de blir vasket etterpå.» Tonen i stemmen min er skikkelig bedrevitersk, men jeg lar den være det.


«Det var ikke DET jeg mente,» sier han. «Det er vel heller det at du kaster kniver på blink i hagen.»
«Er det ikke bedre enn at jeg kaster kniver på blink andre steder, eller bare kaster kniver på ting?» Egentlig burde jeg snu hodet oppover for å se ansiktet hans ordentlig, men jeg nøyer meg med å flytte øynene.
«Burde du i det hele tatt kaste kniver?»
Jeg ser dumt på ham. «Hvorfor skulle jeg ikke kaste kniver?»
«Du kunne jo komme til å treffe noen, tenk om du skader noen!» Tonen hans er tydelig defensiv, men han har ikke sluttet å le.
«Det er jo derfor jeg har en blink, for å ikke treffe noen andre.»
«Det kan hende du bommer.»
«Jeg er for god til å bomme med så mange meter, så hardt. Det var jo ingen andre i nærheten.»
Han sukker og slipper skuldrene ned. «Greit, greit, så er det ingen fare, men er virkelig knivkasting noe du vil kunne?»
«Alt jeg har sjansen til å lære vil jeg kunne, det vet du jo.»
«Du har vel ikke planer om å bruke den kunnskapen til noe spesielt, har du vel?» Hendene hans er på skuldrene mine nå, nærmere bestemt på kragebena. Et par bilder farer forbi i underbevisstheten min, og de sprer seg til øynene mine. Han ser dem.
«Ikke bekymre deg,» sier jeg, «du vet at jeg har utmerkede moralske antenner.»


«Dessuten gjør jeg det jo ikke for å lære meg å kaste kniver av en eller annen praktisk grunn; jeg gjør det fordi det er gøy.» Hendene hans er nesten skummelt varme.
«Du,» sier han, og trekker det ut. «Neste gang vil jeg være med.»

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: