Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

31/01/2009

Å skrelle appelsiner

Filed under: Uncategorized — Invi @ 23:43

En scene fra et liv

Invi er nesten to år yngre, et annet sted og med en annen person.

«Du vet at jeg har mest av alt lyst til å gi deg et realt spark nå, sant?» Jeg ser henne dypt inn i øynene, men jeg vet at mine har et blast, grått skjær. Ikke særlig truende, men kanskje litt psykotisk.
«Dette er faen meg ikke normalt,» sier hun. «Du kjenner ikke dette, ikke like mye som noen andre hadde gjort.»
«Gjør jeg vel,» sier jeg. «Ikke si sånt. Jeg er bare…»
«Sinnsyk? En god skuespiller? Absolutt idiot? Løgner? Gal? Skadet? Funksjonshemmet?»
Den andre armen min skjelver, den hun ikke har satt klørne i. Over meg, høyt over meg, flyr det en måke. Den måka er et av de klareste minnene jeg har. Føttene dens er mørke mot den hvite halen, og de lange fjærene ytterst på vingene er svarte. Vinden holder den oppe, nesten stille henger den der oppe, som om den ble malt på med samme pensel som fjærskyene.

«Jeg er ingen løgner, i hvert fall.» Kommaet er et punktum, jeg må puste skikkelig inn i et skarpt drag. «Du er sterkere enn du ser ut til, forresten, og det sier en del.» Jenta jeg står ovenfor er eldre enn meg, hun slår meg med nesten to år, bare nesten. Hun er større også, både høyere og sånn rent generelt. Hvor musklene hennes kom ifra spurte jeg aldri. Om det var fordi jeg aldri lurte på det eller fordi jeg ikke trodde at jeg ville få et sannferdig svar bør jeg kanskje ikke si noe om.

«Kan jeg…» Tonefallet hennes og hvordan hun ser på meg går meg hus forbi, og det får hun med seg.
«Du skulle jo prøve,» svarer jeg kaldt, så kaldblodig jeg bare kan. Det kalde blodet begynner å renne idet hun strammer grepet.
«Ekkelt.» Øynene hennes blir store, veldig store, men hun slipper ikke. «Si stopp. Si det nå.»
«Nei,» sier jeg. «Det var ikke en del av avtalen. Du skulle se hvor mye jeg tålte. Jeg sa at det heller blir et spørsmål om hvor mye DU tåler.»
«Hvordan…» Grepet hennes strammer seg marginalt, men det har ikke lenger noe å si.
«Tja, du vet, alt blir lettere om du gjør det hver dag.» Smilet mitt er neppe overbevisende på henne, men jeg sverger, om noen hadde sett bare ansiktet mitt og ikke armen eller den skrekkslagne jenta ved siden av meg, hadde de trodd på det.

Hun slipper. Terrasegulvet er varmt og tørt under oss, og har nå fått et preg av påskekrim. Store, mørke, glinsende flekker er spredd utover, mellom oss, som rødehavet.
«Jeg orker ikke å se på mer,» innrømmer hun.
«Hva er forskjellen på å se på meg nå og for syv sekunder siden?» sier jeg. «Det syns ikke lenger, men for meg kjennes det helt likt ut. Sted har ikke noe å si.»
«Unnskyld,» sier hun.
«Ikke si unnskyld,» sier jeg. «Ikke si unnskyld. Det er litt som å helle et glass saft med en flue oppi i vasken, flua bryr seg ikke noe om hva den drukner i.»

«Ryggen din blir rød,» protesterer jeg.
«Hold kjeft og gi meg en klem,» sier hun. Jeg smiler. Det sitter en måke på trappa til naboen, i et tre like ved sitter en gruppe kråker. Måka ber de andre fuglene om å gå til angrep på den svarte søplesekken som etter lukten å dømme inneholder reker og hvitvin fra i går, det er jeg overbevist om.
«Skal du ikke sutre?» sier hun.»
«Du,» sier jeg. «Sånt gjør jeg ikke.»
«Men…» sier hun.
«Jeg trodde det hørtes sånn ut?» sier jeg.
«Nei,» sier hun. «Definitivt ikke. Egentlig burde du bli hallodame, du kan si hva som helst i en saklig, informativ tone.»
«Også kan jeg skrelle appelsiner,» sier jeg.
Hun slipper taket, forsiktig, og holder meg på en armlengdes avstand.
«Det kan du, men akkurat nå skal jeg gjøre det for deg.»

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: