Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

04/12/2008

Invi tar et oppgjør med fortiden

Filed under: Lister, Rabling og babling — Tags: , , , — Invi @ 21:12

På skrivebordet mitt har jeg liggende en usynlig mappe. Grunnen til at den er usynlig er at jeg pleier å ha veldig lite på skrivebordet, og når noe først ligger der er det veldig lett for meg og alle andre å gå inn på det – Av nysgjerrighet eller andre mer eller mindre gode grunner.

Hva har vel Invi å skjule? Nå skal det sies at jeg er et ganske ærlig menneske. Litt for ærlig, vil noen kanskje si, men jeg trives godt med å være en forkjemper for radical honesty.

[Angående radical honesty og meg: Ja, jeg mener at det er bedre å si ting enn å la være. Mange bruker hvite løgner som det største og første motargumentet, som f. eks. at det er slemt å si til mennesker at ja, de ser feite ut i de buksene, om de spør. Jeg vil heller si at hvite løgner er den raske veien ut. Ikke den lette, den raske. Det ideelle å gjøre, det som er radical honesty for meg, er å kanskje hjelpe personen med å finne noe bedre å ha på seg. Det folk misforstår som radical honesty er å si ‘ja, det gjør du’. En annen gren av radical honesty er å si det man tenker, ikke bare svare ærlig på spørsmål. Å holde følelser skjult er ikke en god idé, og det vil overraske mange hvor ofte andre tenker det samme som dem, men ikke tør si noe. Når det gjelder privatliv og fortid, mener jeg ikke at man på død og liv skal fortelle alt til alle – bare for å gjøre det. MEN – Om alle bare var litt mer åpne og villige til å snakke om saker og ting som har skjedd dem, hadde det kanskje hjulpet mange. Viktigst av alt: Dette er ikke noe jeg har ’tilegnet’ meg etter å ha tenkt at det var en god idé, jeg har vokst opp sånn. Angående at noen mener at jeg er for ærlig, vil jeg bare si at jeg mener at radical honesty vil gjøre at jeg sårer færre mennesker, ikke flere.  Dessuten finnes det unntak. Mer om det senere, kanskje. Tilbake til saken.]

Jo, det den mappa inneholder er ting jeg har skrevet, tegninger, bilder, animasjoner, diverse teite saker og ting… Men for det meste ting jeg har skrevet. Sangtekster, noveller, dikt, lister, manuskripter og ikke minst bøkene mine. De har en egen undermappe ved navn «La Miserable», hvor de bor sammen med to filmmanuskripter. Sammen med selve tekstfilene bor diverse planleggingsdokumenter og et par spill jeg har vært avhengig av mens jeg har skrevet dem. I tillegg kommer et stort samledokument, hvor alle bøkene og manusene bor sammen. Det er en RTF-fil på ca. 10 megabyte, 940 A4-sider og 510.000 ord. Til sammenligning er det rundt 750.000 ord i bibelen. (Om jeg skulle tatt med alle noveller, essays, dikt og så videre i tillegg… Da hadde det blitt et skummelt tall.)

Jeg begynte for ganske nøyaktig to år, en måned og tre dager siden, men selve skrivetiden er mye lavere. Til sammen er det nok rundt15 uker jeg har brukt, sammenlagt. Sju bøker (Førsteutkast, vel og merke, men jeg vet ikke hvor mye jeg hadde endret dem om jeg skulle det) og to filmmanus. Noen ganger tar jeg meg selv i å bla igjennom det gigantiske samledokumentet og lure på hva det er som drev meg, hva som fortsatt driver meg. Jeg har lyst til å si skrivekløe, skriveglede og en umiskjennelig trang til å få satt tankene mine på papir. Her er en mer realistisk liste:

  1. Jeg er kontrollfrik, og hver gang jeg leser en bok tenker jeg hva det er jeg ville gjort annerledes, hva jeg vil skal skje og først og fremst «Den kan da ikke slutte NÅ?». Detaljer er noe jeg vil ha mer av, jeg vil vite alt, bakgrunnshistorie, tanker… Skriver man sine egne bøker slipper man sånne problemer, og man kan torturere andre mennesker som mener at ens egne bøker slutter for tidlig.
  2. Alle sier at de skal skrive en roman en dag. Målet mitt er å skrive en roman PÅ en dag. Fysisk sett må jeg nok lære meg å skrive på et Dvorkak-tastatur først for å klare det, men jeg vet utrolig mye om hva som skal til for å balansere kvalitet og kvantitet.
  3. Ord er noe jeg ser ut til å ha nok av. Ja, jeg er av den typen som elsker å sitte oppe hele natta og høre på nye mennesker fortelle livshistorien sin, men jeg elsker å snakke også. Å skrive en bok er som å snakke med en interessert person som man vil at skal fortsette å høre på en, litt som å snakke med noen man er i ferd med å bli forelska i.
  4. Jeg kan. Jeg vil vite meg selv og alle andre at jeg kan. Jeg vil bli bedre. Alle trenger å føle at de mestrer noe.
  5. Tida jeg bruker på å skrive er tid jeg ellers hadde tenkt tilbake på og ment at jeg kasta bort, og så blitt irritert på meg selv. Om jeg skriver en bok har jeg lettere for å la meg selv slappe av etterpå.
  6. Det er herlig å klare å tvinge seg selv til å gjøre sinnsyke ting.
  7. Da jeg var yngre, hadde vi massevis av forfattere på besøk på skolen, i barnehagen, på steder hvor jeg var og organisasjoner jeg var medlem i. Sånn er det vel egentlig fortsatt. Alltid er det noen som spør noe i retning av dette: «Hvor vanskelig er det å skrive en bok? Hvor lang tid tar det?» – og veldig mange barnebokforfattere, ikke spesielt gode barnebokforfattere, pleier å svare «Tre år. Kjempevanskelig.» Ja, jeg snakker om deg, Arne Svingen, blant andre. Om jeg noensinne skal besøke barn, tenåringer eller voksne som spør det samme skal jeg svare dette: «Det tar tre uker første gangen. Vanskelig? Det er mulig, og det blir lettere. Jeg kan hjelpe deg, bare prøv.»
  8. Alle har angst for å dø. Noen svarer med å bli religiøse, noen svarer med å prøve å passe på at de ikke blir glemt. Noen svarer med å prøve å gjøre sånn at ingen har noe å huske dem når de dør, sånn at de som kjente dem ikke skal gå rundt og være lei seg (Det funka ikke akkurat, gjorde det vel, bror?). Jeg etterlater meg en hel haug med bøker som alle føles som en bit av sjela mi, eller det nærmeste man kan komme en.

Jeg har sikkert flere grunner, men det var ikke de jeg skulle skrive om. Poenget mitt var dette:

Det er på tide at jeg leser mine egne bøker. Derfor skal jeg etterhvert skrive bokanmeldelser av mine egne bøker, når jeg får tid og lyst. Jeg har aldri lest noen av dem før, så det kan bli gøy. Bare så dere vet hva dere har i vente, her er en oversikt over hva de handler om, sånn jeg husker det:

  1. Bok nummer én er på engelsk og har tittelen «Untitled Chaos». Den handler om en gjeng gutter på et galehus som er det siste som er igjen av verden, som har beveget seg mot kaos grunnet kaosteorien. En ny fyr havner der, helt av seg selv, og de lager middag, ser på dragen på veggen, utforsker huset og sklir rundt i hovedhallen som er full av blå tomatsaus. Boka slutter i et skap. Det er alt jeg husker av en 50.000 ord lang bok.
  2. Bok nummer to handler om en gjeng veldig forskjellige mennesker som melder seg på et gameshow. Den er skrevet på norsk, og har tittelen «RRSMQ&D». Jeg vet ikke hva det betyr. De får ikke vite hva det handler om eller hva som skal skje, de splitter seg i grupper og drar rundt omkring i min kjære fantasiverden. Et par stykker forsvinner og dør, de finner masse sære hint i kornåkere og sånne ting og ender opp med å rote seg bort flere ganger. Så finner de ut hvor de skal, prøver å bli førstemann til en platform med publikum på og finner ut at premien er å få stille et spørsmål til unvierset og få et svar. Siden alle kom fram samtidig, lar de publikum rope spørsmål og håper at et av dem er sterkere enn de andre og blir besvart, men så ender svaret opp med å være ’42’. Ja, det er alt jeg husker av en 85k ord lang bok jeg skrev selv.
  3. Bok nummer tre er på engelsk, har tittelen «On» og er cirka 80k lang. Den handler om en fyr som sitter i vinduskarmen og plutselig bare går vekk fra den lille suburbs-byen han bor i. Også denne boka finner sted i fantasiverdenen min, som jeg har flere kart over og ikke har brukt på alt for lenge. Han møter på et hus eller noe stort, tror jeg, uansett ender han opp med å møte en han eller hun som drar han med seg. De må rømme fra noe, og jeg tror hovedpersonen min blir beskyldt for å ha kidnappa noen. De drar rundt i et rart steampunk-luftskip og løper opp den samme bakken på nordkysten som menneskene fra den forrige boka løper opp. Til slutt ender det hele med en stor parade og en slags revolusjon, men for hva husker jeg ikke. Det er en liten mann der som deler ut en pris, ihvertfall, tror jeg.
  4. Bok nummer fire handler om ei jente som besøker kusina si. Det virker som om den har tittelen «The one and only», og den er 70k lang. Boka er basert på en drøm jeg hadde, hvor noenløp fra en bygning og inn i skogen med fyrverkeri rundt bena. Da jeg våknet bestemte jeg meg for å skrive en bok hvor det skjedde, av en eller annen merkelig grunn. Kusina har en vennegjeng som kriger med en annen gjeng i området. Det er i den samme verdenen som de foregående bøkene, og jeg tror det er i samme by som hovedpersonen fra bok tre kommer fra. Hovedpersonen blir kjent med noen som jeg tror er fra ‘feil’ side av konflikten, de sniker seg rundt i forlatte og mindre forlatte hus i byen, sperrer seg inne i bygningen som ligger rundt stamkafeen og gjør snåle ting på biblioteket, samtidig som en gruppe mennesker som egentlig skulle vært der drar rundt i verden og… Gjør ting jeg ikke husker noe av.
  5. Bok nummer fem klarte jeg aldri å skrive slutten på, så den bare… Slutter. Den er 50k lang og på norsk. Den handler om en ateist som dør i min fantasiverden, men så viser det seg at det finnes en himmel. Han roter rundt, finner noen andre mennesker, drar på skogstur og prøver å finne den gamle familien sin. I det gamle huset, eller en versjon som finnes i himmelen, gjør han masse snåle ting og prøver å ta seg av broren. Tror jeg. Noen tittel kan jeg ikke finne, men det første ordet er «Lyst.»
  6. Bok nummer seks er den jeg er mest fornøyd med, og den eneste jeg ikke kan la andre lese. Ennå. (Ikke spør hvorfor, det er hemmelig, nemlig.) Boka heter «Tetris» og er den første og så langt eneste boka jeg har skrevet som er over 100k lang. Jeg skrev den over to uker i løpet av sommeren som nettopp var. Den påstår at den handler om en herregård og det som har skjedd der, men egentlig handler den om hovedpersonen og vennene hans som vokser opp. Da jeg hadde skrevet den ferdig gikk det opp for meg at jeg hadde gjort noe litt snålt: 1. Den var skrevet i 1. person, min første sådan og 2. tidslinja tilsier at jeg-personen bare var et år eldre enn meg da jeg skrev den. Min første tanke var denne: «Men Invi da, det er ulogisk, han er for ung til å skrive en bok om seg selv!» Enough said.
  7. Den siste boka mi så langt skrev jeg de første fem dagene i november. Den later som om den handler om en person som blir ‘plassert’ på jorda/i en familie av en slags Gud/hacker/ukjent greie, men hele boka består av lange beskrivelser av alle personene som introduseres. Introduksjonene er egentlig en slags noveller. På slutten finner hovedpersonen ut at han blir brukt og forsvinner, sånn at historien ikke kan gå som jeg-personen planla.

Mitt neste bokprosjekt er faktisk planlagt et godt stykke, men jeg kan ikke si noe om det ennå. Snart, derimot…

Filmmanuskript nummer én handler om en fyr som sitter i en skrifteboks i en kirke i min fantasiverden og forteller om ting som har skjedd. Han leter etter bestevenninna si fra da han var liten, og etterhvert blir flere og flere med. De stjeler biler, setter fyr på en bensinstasjon og spiser kake hos en bestemor før en happy ending av noe slag. Manus nummer to handler om en jentegjeng som drar på leirskole og har fest i en gammel bygård av noe slag som tilhører en sur nabo, mens de lurer en av guttene i klassen til å tro at han har gjort noen gravid. Sånn ca.

Da håper jeg at jeg har gitt noen et litt bedre innblikk i ett eller annet, eller noe sånt.

    Legg igjen en kommentar »

    Ingen kommentarer så langt.

    RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

    Twitter picture

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

    Google+ photo

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

    Kobler til %s

    Blogg på WordPress.com.

    %d bloggers like this: