Mindfuck Tempestarii slår til igjen.

27/11/2008

Matte

Filed under: Bror, Det filosofiske hjørnet av sirkelen, skole — Tags: , , — Invi @ 18:47

Jeg har matteprøve i morgen. Av en eller annen merkelig grunn klarer jeg ikke å tenke på det jeg burde og pugge andregradsligninger og ulikheter til hjernen min friterer seg selv samtidig som jeg av en enda merkeligere grunn ikke kan slutte å tenke på… Matte.

Kanskje er det alle prøvene som har gjort meg hakket galere enn vanlig. Egentlig har jeg ikke nødvendigvis problemer med prøver, jeg pleier å kunne det jeg skal, med unntak av en eller annen idiotisk liten detalj. Frenetisk siste liten-pugging kan telle som en sosial aktivitet. Det er bare når det blir så mange av dem på en gang som bare norsk skole kan klare at ting krøller seg litt. Invi trenger fritid, mye fritid – ellers sier hjernen at det er på tide med time-out, og bestemmer seg for at det er på tide å bli syk. Skikkelig syk.

Matte er noe jeg veldig sjeldent har prøvd å lese til dagen før en prøve, men så er det også veldig lite jeg har gjort i matte før. Gjettelek ala «Hei, dette ligner på riktig svar» har fungert overraskende bra, og jeg har vel egentlig en historie med å gjøre andres oppgaver mer enn mine egne. Kanskje er det rett og slett sånn jeg lærer, det skulle ikke forundre meg. Nå, derimot, har jeg klart å være syk helt i starten av et kapittel (Ja, i selve kapittelet. Man kan se det i boka, sidene er blanke og varme.) og dermed har jeg klart å lære alle de avanserte greiene, men ikke de søte, små ‘sånn funker det!’-tingene.

Så, vi gjør oppgaver. Svaret blir riktig, det, men jeg blir ikke enig med hjernen om vi bruker riktig fremgangsmåte.
«Nei,» sier hjernen. «Andregradslikning, det er tingen. Alltid.»
«Jo da,» sier jeg. «Men det her kunne jo ha blitt gjort så utrolig mye lettere, og…»
«Invi,» sier hjernen. «Man kan ikke tegne smilende ansikter oppå fortegnslinjer.»
«Har jeg ikke bevis hvordan det fungerer?» sier jeg. «Med mindre det dumme smilet ikke når helt ned, selvfølgelig, men det ser man jo. Se, her er munnvikene!»
«Du, det der er nullpunkter.»
«Det her er tull, dette kan jeg uansett. To pluss to, derimot…»
Hjernen sukker. «Problemet ditt er visst bare reelt når det er for få faktorer, ekser og potenser.»
«Hold kjeft og lær meg hvordan jeg på magisk vis fant X her.»
«Invi, vennen, det tror jeg kanskje var broren din sin skyld.»

Matte i seg selv er en fin ting. Matematikk. Ordet skal egentlig forkortes «mate.». Matte er egentlig bare logikk, akkurat som filosofi, og de samme menneskene gjorde begge deler. Det er jo en fin tanke. Kanskje jeg blir litt (enda) mer filosofisk av å dele på bokstaver?

1 kommentar »

  1. Matte er et patte(dyr)

    Kommentar av K. — 27/11/2008 @ 19:28


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: