Foursome

Miss Mahan og eg ga kvarandre eit ord og ei lovnad om å dikte. Mitt dikt havna på post it-lappar som no heng på baksida av eit bussete. Turen heim er ein halv time lang, humpet og slitsam. Her er utfallet Karina sitt, og her er mitt:

Of all the foursomes in irony
The greatest one will have to be
Four corners and a top
A pyramid without a hat
Two pairs of shoes on a mat
A druggie with an album flop
To the east a vast vibe
To the north a dark dorm
To the west a black box
To the south a golden green
On top, alive, sits Pandora
Where something else once went
Apollo gave her up for lent
All signs of a new, deep coma

Kick-off

Her var vi, da. Nytt sted, nye muligheter, ny avkrok av nettet kun for meg. De andre edderkoppene sitter rundt omkring og fanger alt som kommer flygende med sine lange, kleberlige tråder.

Et oxymoron er en selvmotsigelse av typen ‘dritbra’, ’sykt god’ eller muligens også ‘frisk som en fisk’. Jeg har, i hele mitt liv, aldri møtt en frisk fisk. De har enten vært døde, forgiftede eller duppende rundt i et akvarium alle sammen.

En logisk selvmotsigelse blir derfor også en selvmotsigelse, men det er logisk at det er en selvmotsigelse, ergo er en logisk selvmotsigelse faktisk en logisk selvmotsigelse.

At jeg er sliten i hodet er kanskje ikke så veldig rart allikevel. I dag kan jeg ihvertfall ikke klage på skolen. Dobbelttime i matte OG dobbelttime i geografi på samme dag er sikkert ikke sunt, det er sant – men når det er fire fritimer imellom og når dagen er over halv to,  mister man på en måte klageretten.

Alle andre som mangler energien til å finne på noe mer konstruktivt enn å spise (hjemmelaget, selvfølgelig) hummus og snakke om fotogene grønnsaker med tilfeldige mennesker, bør unne seg litt tid til å spille morsomt flash-spill som sparker kraftig oppover i retning oljeindustrien. Lyst til å leke litt Gud og ødelegge litt regnskog? Klikk.