Et par innrømmelser klokka fire om morgenen

• Jeg savner deg. Lurer du på om det er deg jeg snakker om? Om du savner meg savner sikkert jeg deg også, sånne ting funker ofte begge veier.
• En del av meg sier at jeg burde ha vært litt mer hypokonder. Om de oppdager at det faktisk er noe potensielt livstruende galt med meg på MR/ultralyd/blodprøver, har det pågått så lenge at jeg er så godt som død nå.
• Nei, det brevet ble aldri sendt.
• Ja, jeg var kanskje en smule skuffet på et par omrpder, men egentlig mest overrasket på de fleste andre. Positivt overrasket, tror jeg.
• Du trenger ikke spørre noen om å spørre noen om å spørre noen som å finne ut av noe. Du har nok rett.
• Ja da, jeg tenker på deg også. Jeg tenker på andre mennesker uligens unaturlig ofte, det er så alt for lett å minne meg på noe sånn jeg er nå.
• Han har vært i tankene mine hver dag siden han døde. Det blir 765 dager med tanker.
• Målet mitt er å bli for gammel for ‘forver 27 club’.
• I går brukte jeg nesten 300,- på fullstendig poengløse ting på nettet. For meg er det mye å bruke på sånt.
• Jeg ser på Eurovision Song Contest frivillig. Hvert år har vi en online commentary-greie. Det er GØY. Spør meg om å få bli med om du vil, så skal jeg se om vi har plass.
• Øverst på ønskelista mi står et sted å dra til.
• Nei, jeg har ikke peiling på hva jeg skal “bli”, og av diverse merkelige grunner bryr det meg ikke. Jeg tror det er overmot det heter.
• Jeg. Har. Ikke. Peiling.
• Jeg har på meg gamle armybukser som er for trange i livet når jeg sitter, ulltrøye og en gul skjorte fra H&M jeg har lukket igjen med sikkerhetsnåler, fordi alt fra det stedet har obligatorisk utringning til navlen.
• Ja, det finnes ting jeg ikke sier til så mange. Det er mest for å beskytte dem, men også fordi jeg ikke helt har lyst til å se disse tingene i hvitøyet. De pleier å oppholde seg i utkanten av synsfeltet.
• Akkura nå hører jeg på Madrugada. Our Time Won’t Live That Long. Det gjorde den ikke. Hvorfor hørte vi aldri på Madrugada?
• Når jeg skriver “du” er det som oftest addressert til en eller annen person jeg forestiller meg lese akkurat den setningen.
• Jeg håper at vi kan bli bedre kjent. En del av meg jobber for det, den andre forteller meg at det er umenneskelig av meg å drasse flere mennesker inn i livet mitt akkurat nå.
• Unnskyld. Der, jeg sa det. Du skylder meg en tilbake.

Ting jeg vil kunne:

Jeg sier alltid at det ikke holder å ville ting, man skal gjøre noe med det. På en annen side finnes det ikke mange nok timer i døgnet eller dager i uka, så denne lista inneholder mange ting jeg ikke får gjort så veldig mye med akkurat nå. Egentlig skulle den nok ha vært flere ganger så lang, men jeg velger å starte med de første ti tingene jeg kommer på:

1. Gjette noens opprinnelse ned til hvor besteforeldrene kom ifra.
   Status: Tja, jeg er ganske god til å kunne se forskjell på mange typer asiater, en god del afrikanere og masse østeuropeere. Bror tvinger meg til å øve på amerikanere. I det minste kan jeg se en tysk-italiensk legering på ti mils avstand.
2. Skrive en bok på en helg.
   Status: Denne har jeg jobbet mye på, men ikke i det siste. Jeg klarer det greit på fem dager, hvorav to skoledager, og jeg tror jeg kan klare det – har bare ikke gjort det ennå.
3. Hypnotisere nesten hvem som helst og sette dem i transe.
   Status: Har ikke turt å prøve på lenge. Med mindre sånne kunnskaper rustner kan jeg fortsatt grave rundt i hoder og få noen til å våkne med en mystisk, irriterende for alle andre gledesrus. Om du har planer om å prøve, pass på at du vet hva du ikke vil vite.
4. Spille nok instrumenter til å ikke trenge å ta tak i et helt musikerensemble hver gang jeg har en idé.
   Status: Her er jeg nok langt unna. Langt, langt unna.
5. Kunne alle landene i verden i alfabetisk rekkefølge og kunne plassere dem på kartet.
   Status: Verre enn jeg trodde. Puggedelen av hjernen min liker ikke å være syk.
6. Sy mine egne klær.
   Status: Skjørtene jeg syr er ganske fancy og jeg har laget en del kostymeeffekter. På gjesterommet ligger en nesten ferdig filledukkekappe og venter på å få påsydd hette og hekter. Det er en grei måte å bruke om igjen gamle klær på, men fancy ting som bukser og skjorter og sånt har jeg ikke prøvd meg på ennå.
7. Få hvem som helst i bakken. Fort.
   Status: Ah, et talent jeg har mistet. Sånn går det når man krymper og blir syk. Ikke det at jeg ikke kan slå fra meg, selvfølgelig, så ikke prøv deg!
8. Tegne realistiske portretter.
   Status: Det er som regel mulig å se hvem jeg har prøvd å tegne, men jeg tegner alt for lite. Om noen hadde gitt meg et realt spark og en dytt i riktig retning skulle det nok ha gått ganske bra.
9. Synge. Om ikke spesielt bra så i det minste godt nok til å ikke måtte huke tak i enda en musiker.
   Status: Selv om jeg trener meg opp og lærer stemmekontroll og alt det der kommer jeg uansett hva jeg gjør til å høres ut som en blanding av en lett smurfa Nick Cave og røranlegget i et standard spøkelseshus.
10. Lage så god veganmat at jeg kan overbevise rovdyr om å legge seriemordertilværelsen på hylla.
    Status: Jeg kan lage god, billig mat og få hvem som helst til å spise den. Heldigvis er jeg langt ifra noe salatmenneske. Problemet er at alt jeg lager er såpass sært at ingen tør gå over i frykt for å måtte ansette meg som privat kokk eller sulte ihjel på syltetøy og salat. (Ew, salat.)

Bare for å torturere meg selv skal jeg prøve å skrive en statusoppdatering på denne lista en gang i måneden.

Bli kjent med bror!

Bror roter rundt i tingene mine. Jeg roter rundt i tingene til bror. Før var jamringen min om at han burde pelle seg ut av harddisken min litt mer seriøs, men med årene har det blitt mer og mer normalt at hele kontaktlista mi plutselig har migrert over dammen. Mye av det er at jeg ikke bare har lært meg å sette mer og mer pris på fordelene som mangel på privatliv ovenfor min private bodyguard og entertainer kommer med, men at det gir meg muligheten til å “ta hevn”.

Kort sagt klarte jeg nettopp å sno meg inn i youtube-accounten til bror.

Jeg har en teori om at hva man legger til som favoritter her og der på sider som youtube og deviantart og blogger og alt det der er representativt for hvem man er som person. Dermed presenterer jeg herved ti tilfeldige videoer fra favorittene til bror, med kommentarer fra min side om hva jeg tror det betyr.

1. 
   Zeromancer. Vi liker Zeromancer. Makan til undervurderte nordmenn finner man ikke. Av en eller annen grunn er de aldri i norsk presse, men de er et av de norske bandene jeg hører mest om i utlandet. En annen undervurdert nordmann jeg hører lite om i norsk presse men en del om i utlandet er bror. 1-0 til min teori, altså.
2. 
   David Foster Wallace beviste ordtaket “Det er ikke morsomt med mindre det er litt sant, er det litt sant er det ofte morsomt.” Han døde i fjor høst, selvmord. Jeg anbefaler å lese alt han noen sinne har skrevet. Du kommer til å le, men du vet du ikke burde. Bror liker satire og mennesker som har god observasjonsevne, og det at sånne ofte dør før de burde. “There are NO fat baton twirlers.” Teori: 2-0.
3. 
   Bror er et ondt menneske. 3-0.
4. 
   Et universitets versjon av the Time Warp. Tja, bror er rocky-fan og synger like mye på time warp som meg, så jeg tror teorien min gjelder her. (Dessuten ser han skammelig bra ut i klærne til dr. Frank N. Furter. Noen som vil ha bilder?) Forresten, det var veldig lite pukkelrygg på den Riff Raff-en. Wow. 4-0.
5. 
   En fancy, bil-lignende greie som går med bein? Som en edderkopp? Eh, vel… Hva skal man lese ut av dette? Kan det være at den er helt usaklig? Nei, vent, det er en Burning Man-konstruksjon. Bror er en Burning Man-type, tror han har vært der hvert år siden han var 15. 5-0.
6. 
   Boy George, mystisk. Genocide Peroxide er en slags intern spøk i PACNHC.
   “Give me fat girls, give me rough boys
   Give me what I dream”
   Men, det gir ingen mening med mindre du er en ‘insider’. 5-1.
7. 
   Bright Eyes – No One Would Riot for Less. Vi er ikke store Conor Oberst fan, selv om vi var mer positive før. Greia her er at bror og jeg er enige om at tittelen er genial. Dessuten er den delen her fin:
   “From the madness of the governments
   To the vengeance of the sea
   Everything is eclipsed
   By the shape of destiny”
   Det krever litt research å finne ut hvorfor den er relevant, og det er misvisende å si at bror LIKER Bright Eyes, så hver side får et halvt poeng. Min teori – Dumme ting som snakker imot den, 5.5-1.5
8. 
   Neil O’Connor! 16 Down er en The Flys-sang. Fine bandet, fine sangen, fine mannen. Definitift minst ett poeng på min side, men beklagelig vis er det ikke mange som har hørt om bandet, så sånn sett blir det vanskelig å skjønne noe særlig. La oss kalle det 6.5-2. For de med en viss Flys-kunnskap: Bror sendte meg ‘love and a molotov cocktail’ en gang. I posten. Egentlig bare en anatomisk korrekt modell av et hjerte i plast og en liten flaske med ett eller annet i som jeg aldri har hatt mot eller vilje til å åpne.
9. 
   The Ark – It Takes a Fool to Remain Sane. Søte svenske ting og galskap, bror liker begge deler, og det gjør jeg også. 7-2.
10. 
    Bush-administrasjonen i form av franske dukker synger en lettere redigert versjon av ‘We Are the World’, nå kjent som ‘We Fuck The World’. 8-2.

Da håper jeg at de som har spurt hvem bror er har blitt litt klokere, det har ihvertfall jeg blitt (men grunnen til det står ikke her.)

Mitt liv i kulda

Stadig vekk sirkulerer det snåle mailer hvor det står at du bruker halve livet ditt på å vente på grønn mann, spise sjokolade og danse fugledansen. Det er massevis av ting jeg ikke vil vite hvor mye tid jeg har brukt på, som å lese innholdsfortegnelser på matvarer og kjefte på PC’er som ikke fungerer. Mange ting jeg har brukt masse tid på angrer jeg ikke på i det hele tatt, selv om jeg kanskje “burde”, som for eksempel bøkene mine, multiplayerspill og endeløse samtaler på MSN. En ting jeg skulle ønske at jeg ikke hadde brukt så forferdelig mye tid på er kulda.

Regnet ut nøyaktig hvor mye har jeg aldri gjort, men jeg er et menneske som går mye. Jeg liker å gå, det er så mange steder man kan gå og måter man kan gjøre det på. Om jeg får lov til å hoppe rundt på den første tørre asfalten eller snike meg rundt i en stor bygning jeg ikke hører hjemme i er jeg overlykkelig. Ikke all gåingen min er frivillig – for eksempel skulle jeg gjerne ha vært foruten minuttene mellom 6:30 og 6:54, de minuttene jeg bruker på å drasse meg til bussholdeplassen og komme meg på bussen. Samme ruta tilbake er bedre, selv når det er kaldt, men det er noe i kombinasjonen mørke og -18 som får en del av meg til å protestere høyt.

Kulda, vandring og meg har vært en uunngåelig kombinasjon fra min side siden tidenes morgen. Etter diverse mer eller mindre morsomme skader, problemer og andre småting har jeg kommet frem til en ting eller to når det gjelder å klare seg:

• Ikke ha hendene i lommene, bruk votter med vanter inni i stedet. Om du går på trynet med hendene i lommene gjør det mye mer vondt enn om du hadde klart å ta deg for.
• Bruk mange lag med klær, men pass på at det er luft mellom dem, hvis ikke blir du bare kaldere. Bruk frakker, jakker og kåper som er en størrelse større enn du egentlig trenger.
• Sko med såler som har luftputer i seg er bra, da mister du ikke varme den veien. Tykke ullsokker i trange sko gjør det kaldere. Jeg bruker ufôrede Dr. Martens, og fryser aldri på bena – før jeg tar dem av meg.
• Ta med deg leppepomade av ett eller annet slag, alltid. IKKE bruk den på leppene, da blir de verre. Bruk den på knokene. Frostbitt er veldig, VELDIG ubehagelig, og etter tre måneder med blå, følelsesløs, sprekt hud på hendene som svir uansett hvor død den er, husker du at det er viktig å passe på sånt neste år.
• Om du har langvarig vondt i noe etter å ha falt på det ER det en god idé å sjekke hva som er galt. Kløner som meg teller ikke, jeg klarer å slå opp igjen det meste før det har blitt bedre, men de hyggelige røntgenmenneskene har aldri funnet noe galt med meg. (Then again, de har oppdaget brudd hos andre jeg kjenner etter at de var i orden igjen, så…)
• Har du ikke nok hår, dekk til panna. Det varmeste punktet på kroppen din er midt imellom øynene. Du merker ikke at du er kald i ansiktet før det er rimelig ekstremt – altså norske temperaturer – men det er bare fordi hjernen din er trent til å tro at man ikke kan dekke til ansiktet. Du mister massevis av varme der, varme som kunne ha vært god å ha i fingrene…
• Ha et løst skjerf rundt den nederste delen av ansiktet. Pass på at det ikke er så trangt at lufta du puster ut fryser og blir sittende i skjerfet, og sørger for at lufta du puster inn blir kaldere, ikke varmere.
• Ikke gå så fort at du begynner å puste tungt, i hvert fall ikke om du har kronisk bronkitt. Fortell meg hvordan du klarte det når du har gjort det, for jeg gjør den samme feilen hvert år.
• Bruk pulsvarmere, om mulig, i stedet for å ha yttertøy med ermer som er stramme ytterst.
• Leggvarmere ER lov. Det samme gjelder tights. Lange skjørt utenpå bukser er ganske varme også, og lange skjorter som rekker langt nedover.
• Spis masse. Mesteparten av kaloriene du får i deg går til å varme opp kroppen. Legg på deg et par kilo før vinteren kommer om mulig, det hjelper – dessuten kan det være en god idé om du er av typen som mister et par under våryrsesongen.
• Drikk noe varmt før du skal ut. Den varmen blir ikke bare borte, den hjelper til innenifra.
• Tenk glade tanker, se på pene ting og pass på hvor du plasserer bena. Du blir utrolig mye kaldere om du snubler ut i grøfta.

Ellers er fjellvettreglene ganske allmenngyldige

Sånn vet du at det er på tide å skrive en roman:

Fingrene klør i nærheten av et tastatur. Plutselig, i løpet av dagen, ramler tilfeldige setninger ned i hodet ditt, og du bare må skrive dem ned. Når ett eller annet skjer, tenker du automatisk på hvordan situasjonen kunne ha vært så utrolig mye morsomere, mer ironisk, mer dramatisk, bedre planlagt, mer uforutsigbar. Tiden flyr av gårde mye raskere enn den vanligvis gjør, uten at noe skjer. Et sted inni deg er det noe som blåser seg opp, du føler deg tyngre, og samtidig lettere, som om du er full av flytende helium.

Sånn føler jeg meg nå. Problemet er at det plotet jeg har, som jeg har ruget på lenge, trenger litt hjelp for å bli så bra som det skal. Jeg har funnet et annet et også, et sted der inne, men det er så lite, så skjørt, at det må ligge litt til.

Tid til å skrive? Er du gal? Noe annet må prioriteres før det. Sove, kanskje, fire timer per natt er ikke det smarteste i verden. Lekser, skole, innleveringer, sånt jeg mangler et par av siden jeg har vært så mye syk i det siste. (Men bare relativt, i forhold til i fjor er alt supert.)

Egentlig vil jeg bare skrive, punktum. Dere aner ikke hvor mange påbegynte og halvferdige blogginnlegg jeg har, for eksempel. Mange av dem ender opp med å bli sendt ut som én setning.

En liten statusrapport:

• PCen min måtte leveres inn og drepes. Alle filene mine er borte. Min kjære eksterne harddisk døde for to måneder siden. I morgen skal vi kjøpe en fin, ny, rød en på expert som har samme form som en moleskine. Det vedder jeg på var med vilje.
• Jeg har mistet en bok. Ingen steder er den å finne, ennå mindre nå som dens fødested er tapt for alltid. Bøkene mine er barna mine. Noe sier meg at jeg kommer til å ta det tyngre når verden presser litt mindre på.
• Bror har fått seg nytt webkamera.
• Jeg har fått jobben som team leader, men jeg kan ikke fortelle hvor, hvorfor, for hva eller for hvem.
• Noe sier meg at Mars kommer til å bli en fantastisk måned, og ikke helvetestida som den vanligvis er.
• Synestesien min sparker til skikkelig i disse dager, nærmere sagt i dag. Vanligvis er det lyder som sparker det igang, og jeg TROR jeg vet hva – og hvem – som har mye av skylda. En kombinasjon av trøtthet og “Hei, se, alle de fine ordene ble grønne!” gjorde meg irriterende fjern i dag. Ikke det at jeg er spesielt tilstedeværende i de alt for mange timene av dagen skole og reise opptar i disse dager, men det irriterer meg grenseløst når jeg blir enda verre.

2009 så langt; antall ganger jeg har…
Tatt toget: 4
Sovnet på sofaen: 5
Sovet mer enn 12 timer i strekk: 7
Sovet mindre enn fire timer på én natt: 14
Kollapset på ett eller annet vis i offentlighet: 4 (Traff en benk to ganger, gulvet én gang og på ett eller annet vis har jeg også klart å sette meg til i en vinduskarm, bak en gardin, og skremt vettet av noen. Unnskyld, menneske på skolen min.)
Kjøpt en bok: 9.
Ringt feil nummer: 2. Unnskyld, Daniel og Faith.
Gått på trynet på isen: Wow. Har ikke peiling. Minst to ganger i uka.

Selvtillit er…

Selvtillitt er…

• Å stille det spørsmålet alle andre tenker på
• Å se opp mens man går nedover gata
• Mauren i sukkerskåla
• Å helle krydder i kjelen uten å lese på boksen
• Følelsen av å vite hva man føler
• Å telle regndråpene på vinduet på toget uten å starte om igjen og fortelle sidemannen nøyaktig hvor mange det er
• Rolige åndedrag på eksamen
• Å fortelle ham/henne at du gjerne hører på dem
• Å svare ‘ja’ eller ‘nei’, både til andre og til seg selv senere
• Å ikke tvile på sannheten
• Forskjellen mellom halvfull og halvtom
• Å danse for seg selv, ikke for andre
• Å ta med seg mat på offentlig transport
• Avgjørelser
• Å anta at man blir snakket til, ta avgjørelsen at det ikke er noe viktig og late som om man ikke har skjønt det
• Å kunne være ærlig uten å frykte konsekvensene
• Å spille RTS
• Det beste middelet mot mennesker som ikke har det

Happy Happy Joy Joy (-song.)

Jeg tror ikke at du er glad nok. Jeg skal lære deg det!

10 steg på veien mot å være gladg:

1. Lær teksten  til “Happy Happy Joy Joy” song utenat.
2. Begrav hendene i klesskapet og dra ut det mest fargerike, flagrende og mønstrete du finner. Ta det på deg mens du synger refrenget og danser.
3. Løp oppover og nedover eller nedover og oppover en trapp et par ganger mens klærne flagrer rundt deg og du synger med på første vers. I mangel på trapp eller evnen til å løpe i en, funker det helt fint å spinne vilt rundt på stedet.
4. Idet du er i ferd med å bli en smule sliten eller svimmel, legg deg flatt ut på gulvet og lat som om du er en seigmann. Forestill deg deg selv og de andre seigmennene hoppende rundt i en grønn eng. Bakgrunnsmusikken er selvfølgelig… Happy Happy Joy Joy!
5. Så fort blodet slutter å bruse så hardt i ørene at du ikke hører sangen, reis deg opp og se hvor effektivt du kan forflytte deg inn på kjøkkenet. Mål det både i tid og energi brukt. Prøv flere ganger for å finne den beste måten. Jeg anbefaler å følge rytmen på Happy Happy Joy Joy song.
6. Se igjennom alle kjøkkenskapene, kjøleskapet og alle skuffene. Spis eventuelle ting med mye sukker, og som er lette å få i seg. Plukk med ett eller annet som fungerer som lokkemat. Se etter om lyset slukker når du lukker igjen kjøleskapsdøra og begynner å spille “Happy Happy Joy Joy” song istedet.
7. Gå på kjæledyrjakt med lokkematen. Har du ikke egne kjæledyr, finn naboen sine. Har ikke noen av naboenekjæledyr, gå ut i skogen og syng andre verset så høyt du orker mens du har lokkematen på hodet.
8. Dans med tidligere nevne kjæledyr mens du finner frem skrive- og tegnesaker av noe slag for å få ned alle de fantastiske idéene du har i hodet. Selv foretrekker jeg å dekke en vegg i post it-lapper eller skrive på alle skapdørene med whiteboardtusj, men vannmaling og kritt funker også veldig bra. Få ned alt av ord og tegninger som hopper opp når du tenker på ordene “happy” og “joy.”
9. Finn en stilling hvor du har hodet lavere enn så mange andre kroppsdeler som mulig. Jeg anbefaler å bruke en stol eller sofa feil vei, men andre metoder fungerer også helt fint. Idet Ren & Stimpy begynner å danse foran øynene på deg, reis deg opp så fort som mulig. Headrush!
10. Gjenta steg 1-9. Om du fortsatt ikke er glad nok, gjenta steg 10 også.

Merk: Det er en distinkt forskjell på glad og lykkelig, men begge deler lar seg fint kombinere med psykotisk.

Tilbake

Da har vi vært borte, dere. Jula har jeg egentlig ikke så veldig lyst til å snakke om, så da lar jeg være – men tradisjon tro (Dette gjør jeg hvert år) vil jeg oppfordre alle til å enten skrive ned eller fortelle meg ALT de fikk til jul.

Her er lista mi (Whited out, så ikke alle blir tvunget til å automatisk lese den):

• Et abonnement på et blad sammen med en pysjamas – hint til at man bør lese på senga?
• Camcorder! Såh, jeg skal filme hele verden, som om det ikke holdt at jeg tar bilder av den.
• Menegele zoo – Bare fuglene vet hvor lenge jeg har sett på den på butikken.
• En batmandrikkeflaske, en rød penn og en skrivebok – Søteste gaven noensinne.
  

Lenger oppdatering senere.

15. Desember – Tid for fornyelse!

Tja, den er jo grønn og fin.

Det er ikke nødvendigvis lett å takle alle de døde tingene som har med vinteren å gjøre. Noen ganger er det veldig vanskelig å huske at det kommer noe nytt. Her er en liten liste fra commonplace-boka mi som hjalp forrige vinter, også kjent som de omvendte nyttårsforsettene:

1. I løpet av neste år kommer du til å møte noen du blir glad i på en eller annen måte, i år som alle andre år.
2. Synet ditt på framtida di kommer til å involvere nye ting på denne tida neste år.
3. Uansett hva du tror du kommer til å gjøre, uke for uke, så tar du feil.
4. Det finnes minst ett nytt sted der ute du aldri har vært før som du kommer til å få se for første gang.
5. Ett eller annet du vil bli kvitt kommer til å bli borte fra livet ditt.
6. Du kommer til å bli litt smartere, og det er minst én feil du har gjort for siste gang.
7. Minst én person kommer til å overraske deg så positivt at du kanskje aldri glemmer det.
8. Flere nye sanger kommer til å snike seg inn i hodet ditt og danse med hjernecellene dine.
9. Du kommer til å være skikkelig fornøyd med og stolt av deg selv flere ganger.
10. Noe du aldri trodde kom til å forandre seg kommer til å forandre seg.

Du har lov til å like søte, fine akustiske versjoner av punk rock sanger laget av ikke så alt for gamle band.

13/14 Desember – En overlevelsesguide for vinteren

Hjemmelaget placeholder - Nå begynner den nesten å bli litt fast innslag, merker jeg

Etter nattens innlegg kan det kanskje virke som om det er like smart å høre på meg om hvordan man skal komme seg elegant igjennom vinteren som det er å spørre FRP om hva man bør gjøre med all urettferdigheten i verden. Forskjellen er at jeg tross alt har kommet meg igjennom seksten vintre fra før, FRP har ikke løst ett eneste problem. Her er ihvertfall en liste over de tingene som funker bra for meg:

1. Omgi deg med massevis av farger. Det kan være hardt å ikke så mye som hilse på sola på lenge, og når svart, hvitt og litt blått er de eneste fargene man kan se blir det fort lett å bli deppa. Den enkleste måten å sørge for at man har noen fine, sterker farger å se på er å ha dem på seg. I år sverger jeg til røde plysjboots ( Dr. Martens, min hemmelige elsker), ceriserosa/lilla tweedkåpe, turkise votter og lue, lilla leggvarmere og blått skjerf. Ikke glem at det er plass til masse øyenskygge i den lille delen av ansiktet man ikke dekker med klær.
2. Mat er en fin ting. Man holder seg opptatt om man bruker massevis av tid på å lage snål, god mat, og dessuten er det hyggelig å invitere noen på middag. Om vinteren er det lov å legge på seg et par kilo under unnskyldningen ‘Men man er jo varmere sånn!’ og deretter kjøpe/lage nye klær, som også er en hyggelig greie. Fretex er et fint sted, spesielt om man kan teknikken med å bytte knapper og rive av skulderputer.
3. Skriv. Blogginnlegg, bøker, sanger, dikt, filmmanuskripter, radioshow, monologer, stand up, raptekster… Og lister. Lister er en fantastisk ting som alle burde skrive. Minst en gang i året bør alle sette seg ned og skrive en liste over 100 ting de elsker, 100 ting de kan og 100 ting de kunne tenke seg å gjøre, eller gjøre igjen. Det høres kanskje mye ut, men det er lettere enn de fleste tror. Om 100 virker for langt, prøv 42 i stedet.
4. Ta vare på kjæledyra dine, eller naboen sine. De er utrolig hyggelige, de gir deg ikke den trangen til å si ‘unnskyld’ for alt mulig og de har ofte ikke så mye imot vinteren. (Med mindre du snøbaser med katta til naboen, da kan det hende at de får noe imot DEG. Legevakta ler av deg om du møter opp med ansiktet fullt av kloremerker og det er så opplagt din egen skyld, men senere kan du jo påstå at arrene var fra en gang du møtte Wolverine.)
5. Hør på musikk. Ja, mange av oss gjør det over ti timer om dagen allerede, men ikke på DEN måten. an kan høre på musikk og man kan HØRE på musikk. Det er faktisk lov å sette seg ned med et hyggelig album og høre igjennom hele mens man drodler snåle sauer på et ark. (Ja, jeg hører på Animals akkurat nå.)
6. Gjør noe du ikke liker. Det kan jo hende at du ender opp med å like det, og om det ikke skjer så blir det ihvertfall morsommere å gjøre ting du liker senere. I tillegg er det jo mange ting man ikke liker å gjøre som man må gjøre uansett, og det er lov å være stolt om man får dem gjort.
7. Planlegg ett eller annet. Enten noe som skal skje senere på vinteren, så du har noe å se frem til som er en positiv del av kuldehelvetet, eller noe som skal skje når snøen og alle de våte greiene er borte igjen. Det hjelper å finne noe å se fram til.
8. Les. Les bøker du ikke trodde du kom til å lese, les bøker du ikke tror du kommer til å like, les bøker du elsker, les bøkene mine (bare spør), les ting som ikke er bøker. Bruk en kveld på å google snåle ting, som hvordan man skal lage noe som skremmer naboen eller hva man kan bruke relativitetsteorien til.
9. Bli kjent med nye mennesker. Ikke nødvendigvis de store, alvorlige bekjentskapene, men kanskje heller tilfeldige mennesker fra et forum eller chatterom du egentlig ikke har noe i å gjøre. Før du vet ordet av det har de uansett utviklet seg til de store, alvorlige bekjentskapene, men du rakk å være deg selv i starten.
10. Spill spill. Kabal, brettspill, rollespill, teite flash-spill, kule flash-spill, spill som egentlig ikke er spill… Det er gøy, uansett hva man sier.
11. Lær deg selv at det er en god ting å kaste bort litt tid, ikke noe man bør unngå. Tid finnes jo uansett ikke, og du får mer ut av det enn du tror.

Nå er det kanskje bare tre måneder til de første hintene på asfalt titter frem her og jeg har noe å gå på igjen. Det skal bli gøy med litt bakkekontakt.

Akkurat nå

Nei, jeg så ikke akkurat en stjerne dø. Jeg har en irrasjonell frykt for stjerneskudd, hver gang jeg ser ett tenker hjernen min automatisk på hva det er jeg EGENTLIG ønsker meg. Ikke nok med det, men jeg ender opp med å få det også, hver gang. Hvorfor er det en dum ting, sier du? Vel, for det første kan jeg ikke bestemme bevisst hva det er jeg ønsker meg, hjernen min bare skriker noe. Dessuten er det ofte ting jeg ikke bør ha eller få.

Her er en liste over akkurat nå-ting, siden jeg ikke kom på noe bedre å blogge om:

Akkurat nå…

… Er jeg alene hjemme
… Spiser jeg toast med hummus og tomat
… Hører jeg på Push av The Cure
… Skulle jeg egentlig ha lest til samfunnsfagprøven i morgen
… Vil jeg heller lære meg å programmere Interactive Fiction i  Inform 7
… Er stuebordet fullt av godertiog bøker, som vanlig
… Ligger det to katter på akvariet og skuler på meg
… Er det masse mennesker som lider
… Er jeg syk
… Har jeg 32 faner oppe, og 13 vinduer
… Tenker jeg på alt jeg skulle ha gjort for lengst
… Venter jeg på at en videoserie jeg følger med på skal oppdateres
… Er jeg ganske selskapssyk
… Fryser jeg på nesa
… Er denne bloggposten slutt

Hæ, veganer? Hva er det? … Går DET an?

Jeg må forklare ganske ofte hva en veganer er. Gjerne til helt tilfeldige mennesker, som straks begynner å overøse meg med spørsmål, fordi et hvilkensomhelst avvik fra normalen er en invitasjon til å stille dyptgående personlige spørsmål – gjerne veldig kritiske.

“Jeg er veganer,” sier jeg.
“Vegetarianer?” spør andre.
“Nei, veganer,” sier jeg. “Ikke egg, ikke melk. I tillegg til de vanlige vegetargreiene.”
“Men du spiser fisk?”
“Nei,” sier jeg. “Vegetarianere spiser ikke fisk. De som spiser fisk og sier at de er vegetarianere tar feil, da heter det noe helt annet. Jeg spiser ikke noe annet enn ting som får maten sin fra sola.” (Ja, jeg spiser veldig lite sopp.)
“Så… Ikke kjøtt, ikke melk, ikke egg, ikke… De andre greiene du sier kommer fra dyr. Det går jo ikke an, hva spiser du?”
“Det samme som deg, bare uten de tingene.” Her pleier jeg å se litt skjevt på samtalepartneren.
“Ingenting!”

Kjære mennesker jeg har hatt denne samtalen med: Det er omtrent her jeg begynner å lure på hva det er DU spiser.

“Det meste kan lages uten kjøtt og melk og andre skumle greier,” sier jeg.
“Kan du spise brød?” Personen tenker. “Nei, det kan du jo ikke.”
“Jo, det kan jeg,” sier jeg. “Mange brød. Dessuten lager jeg ofte sånt selv.”
“Men det går jo ikke an,” sier den andre personen. “Man kan ikke lage brød uten melk.”

Bytt ut ‘brød’ med hva som helst annet og ‘melk’ med et passende dyreprodukt. Det er det samme hver gang.

“Jeg kan det,” sier jeg. “Og det kan mange andre også.”
“Men hvorfor?” spør de. “Hvorfor gjør du dette mot deg selv? Er du en sånn dyre… For… Vern… En sånn dyreelsker?”
“Det også,” sier jeg. “Men det er jo ikke bare derfor. Det mer massevis av grunner, dessuten så er jeg allergisk.”
“Allergisk?” spør de.
“Ja. Jeg er allergisk. Jeg tåler det ikke.”
“Men hva skjer med deg om du spiser det? Litt må vel gå greit.”
“Har du sett noen med allergi mot epler etter at de har spist et eple?” sier jeg. “Har du sett hvordan de hovner opp?”
“Ja,” sier mange, eller så har de et bedre eksempel. Alle har jo hørt en skrekkhistorie.
“Jeg hovner opp sånn, bare i hele kroppen. Alle leddene, alt. I tillegg er det som å bli matforgiftet, og det skal ikke mye til. Selv om bare litt kanskje ikke sprer seg i hele kroppen, så går det utover noe.”
“Så du er en sånn veganer fordi du er allergisk, altså?” sier de, lettet over at jeg ikke er en sånn sprø dyreforkjemper som de er så redde for.
“Ikke bare derfor,” sier jeg.

Bare så det er helt på det rene, her er en liste over grunnene til at jeg er veganer:

1. Jeg er allergisk. Ikke bare er det vondt og forferdelig, men jeg begynner å puste rart og hjertet mitt oppfører seg som om det skal ta kvelden. Det er faktisk farlig for meg.
2. Dyr er ikke til for at vi skal utnytte dem, og det er egentlig ganske uakseptabelt å spise dem om man ikke må – og man må ikke. Jeg liker å ha god samvittighet mens jeg hilser på både firbeinte og tobeinte, og de liker deg bedre om du ikke lukter som lik.
3. Animalske produkter inneholder massevis av metta fett, i tillegg til alt fra bakterier man ikke skal ha i seg til parasitter. Dessuten er det faktisk ikke sunt med for mye proteiner, det er bevist at det kan utgjøre en større fare for cellene i kroppen, og dermed får man lettere kreft.
4. Kroppen har lettere for å utnytte næringsstoffene om de kommer fra forskjellige kilder og ikke er most sammen i en eneste smørje, som i melk. Fordøyelsen liker det bedre om den ikke må angripe maten med batterisyre for å få den til å gå fra hverandre. Dessuten har fiber har en bedre effekt om den slipper akkurat det.
5. Meieriprodukter gjør at du produserer masse slim. Jeg har astma allerede og en tendens til å ha kronisk bronkitt, jeg har ikke planer om å pøse på med masse slim i lungene. (Et tips – Ingen sangere bør noen sinne få i seg meieriprodukter med mindre de vil høres ut som om de er 70 år gamle whiskyvrak i forhold til hvor bra de egentlig kunne ha vært.)
6. Verden er en spis alt du orker-buffet. Når jeg sier at jeg aldri slutter å spise, så mener jeg det. Jeg lever på en diett av all den hjemmelagede maten jeg klarer å lage og snike unna andre mennesker som vil ha, i tillegg til frukt, grønnsaker og STORE mengder nøtter og potetgull. (Og nei, all maten min er ikke sær helsemat, den inneholder ofte massevis av stivelse og fett.) Hadde en ikke-veganer gjort det samme, hadde de nok lagt kraftig på seg. (Alle jenter er redde for å si hva de veier, så for å bryte den trenden – Jeg er 176 cm høy og veier vel… 67 kilo? 65? En BMI på rundt 21,5, altså. På det meste veide jeg vel femten kilo mer og var ti centimeter lavere… Begynte på magisk vis å vokse i høyden igjen da jeg gikk over til å være fulltidsveganer. Nevnte jeg at jeg er syk, sitter stille mesteparten av dagen og aldri trener?)

Den lista kunne vært utrolig mye lenger, men siden hvert eneste av punktene er en god nok grunn i seg selv, tenkte jeg at det fikk være nok. Egentlig hadde jeg planer om å skrive en liste over typiske argumenter for at det er en dårlig idé å være veganer, og skrive motargumenter, men det får bli en annen gang, om jeg gidder. Jeg ser det egentlig som helt unødvendig, siden jeg er sunnere enn mer eller mindre alle jeg kjenner, ikke har noen mangelsykdommer og ikke kan se noen grunn for hvorfor noen skulle argumentere for noe annet.

Invi tar et oppgjør med fortiden

På skrivebordet mitt har jeg liggende en usynlig mappe. Grunnen til at den er usynlig er at jeg pleier å ha veldig lite på skrivebordet, og når noe først ligger der er det veldig lett for meg og alle andre å gå inn på det – Av nysgjerrighet eller andre mer eller mindre gode grunner.

Hva har vel Invi å skjule? Nå skal det sies at jeg er et ganske ærlig menneske. Litt for ærlig, vil noen kanskje si, men jeg trives godt med å være en forkjemper for radical honesty.

[Angående radical honesty og meg: Ja, jeg mener at det er bedre å si ting enn å la være. Mange bruker hvite løgner som det største og første motargumentet, som f. eks. at det er slemt å si til mennesker at ja, de ser feite ut i de buksene, om de spør. Jeg vil heller si at hvite løgner er den raske veien ut. Ikke den lette, den raske. Det ideelle å gjøre, det som er radical honesty for meg, er å kanskje hjelpe personen med å finne noe bedre å ha på seg. Det folk misforstår som radical honesty er å si 'ja, det gjør du'. En annen gren av radical honesty er å si det man tenker, ikke bare svare ærlig på spørsmål. Å holde følelser skjult er ikke en god idé, og det vil overraske mange hvor ofte andre tenker det samme som dem, men ikke tør si noe. Når det gjelder privatliv og fortid, mener jeg ikke at man på død og liv skal fortelle alt til alle - bare for å gjøre det. MEN - Om alle bare var litt mer åpne og villige til å snakke om saker og ting som har skjedd dem, hadde det kanskje hjulpet mange. Viktigst av alt: Dette er ikke noe jeg har 'tilegnet' meg etter å ha tenkt at det var en god idé, jeg har vokst opp sånn. Angående at noen mener at jeg er for ærlig, vil jeg bare si at jeg mener at radical honesty vil gjøre at jeg sårer færre mennesker, ikke flere.  Dessuten finnes det unntak. Mer om det senere, kanskje. Tilbake til saken.]

Jo, det den mappa inneholder er ting jeg har skrevet, tegninger, bilder, animasjoner, diverse teite saker og ting… Men for det meste ting jeg har skrevet. Sangtekster, noveller, dikt, lister, manuskripter og ikke minst bøkene mine. De har en egen undermappe ved navn “La Miserable”, hvor de bor sammen med to filmmanuskripter. Sammen med selve tekstfilene bor diverse planleggingsdokumenter og et par spill jeg har vært avhengig av mens jeg har skrevet dem. I tillegg kommer et stort samledokument, hvor alle bøkene og manusene bor sammen. Det er en RTF-fil på ca. 10 megabyte, 940 A4-sider og 510.000 ord. Til sammenligning er det rundt 750.000 ord i bibelen. (Om jeg skulle tatt med alle noveller, essays, dikt og så videre i tillegg… Da hadde det blitt et skummelt tall.)

Jeg begynte for ganske nøyaktig to år, en måned og tre dager siden, men selve skrivetiden er mye lavere. Til sammen er det nok rundt15 uker jeg har brukt, sammenlagt. Sju bøker (Førsteutkast, vel og merke, men jeg vet ikke hvor mye jeg hadde endret dem om jeg skulle det) og to filmmanus. Noen ganger tar jeg meg selv i å bla igjennom det gigantiske samledokumentet og lure på hva det er som drev meg, hva som fortsatt driver meg. Jeg har lyst til å si skrivekløe, skriveglede og en umiskjennelig trang til å få satt tankene mine på papir. Her er en mer realistisk liste:

1. Jeg er kontrollfrik, og hver gang jeg leser en bok tenker jeg hva det er jeg ville gjort annerledes, hva jeg vil skal skje og først og fremst “Den kan da ikke slutte NÅ?”. Detaljer er noe jeg vil ha mer av, jeg vil vite alt, bakgrunnshistorie, tanker… Skriver man sine egne bøker slipper man sånne problemer, og man kan torturere andre mennesker som mener at ens egne bøker slutter for tidlig.
2. Alle sier at de skal skrive en roman en dag. Målet mitt er å skrive en roman PÅ en dag. Fysisk sett må jeg nok lære meg å skrive på et Dvorkak-tastatur først for å klare det, men jeg vet utrolig mye om hva som skal til for å balansere kvalitet og kvantitet.
3. Ord er noe jeg ser ut til å ha nok av. Ja, jeg er av den typen som elsker å sitte oppe hele natta og høre på nye mennesker fortelle livshistorien sin, men jeg elsker å snakke også. Å skrive en bok er som å snakke med en interessert person som man vil at skal fortsette å høre på en, litt som å snakke med noen man er i ferd med å bli forelska i.
4. Jeg kan. Jeg vil vite meg selv og alle andre at jeg kan. Jeg vil bli bedre. Alle trenger å føle at de mestrer noe.
5. Tida jeg bruker på å skrive er tid jeg ellers hadde tenkt tilbake på og ment at jeg kasta bort, og så blitt irritert på meg selv. Om jeg skriver en bok har jeg lettere for å la meg selv slappe av etterpå.
6. Det er herlig å klare å tvinge seg selv til å gjøre sinnsyke ting.
7. Da jeg var yngre, hadde vi massevis av forfattere på besøk på skolen, i barnehagen, på steder hvor jeg var og organisasjoner jeg var medlem i. Sånn er det vel egentlig fortsatt. Alltid er det noen som spør noe i retning av dette: “Hvor vanskelig er det å skrive en bok? Hvor lang tid tar det?” – og veldig mange barnebokforfattere, ikke spesielt gode barnebokforfattere, pleier å svare “Tre år. Kjempevanskelig.” Ja, jeg snakker om deg, Arne Svingen, blant andre. Om jeg noensinne skal besøke barn, tenåringer eller voksne som spør det samme skal jeg svare dette: “Det tar tre uker første gangen. Vanskelig? Det er mulig, og det blir lettere. Jeg kan hjelpe deg, bare prøv.”
8. Alle har angst for å dø. Noen svarer med å bli religiøse, noen svarer med å prøve å passe på at de ikke blir glemt. Noen svarer med å prøve å gjøre sånn at ingen har noe å huske dem når de dør, sånn at de som kjente dem ikke skal gå rundt og være lei seg (Det funka ikke akkurat, gjorde det vel, bror?). Jeg etterlater meg en hel haug med bøker som alle føles som en bit av sjela mi, eller det nærmeste man kan komme en.

Jeg har sikkert flere grunner, men det var ikke de jeg skulle skrive om. Poenget mitt var dette:

Det er på tide at jeg leser mine egne bøker. Derfor skal jeg etterhvert skrive bokanmeldelser av mine egne bøker, når jeg får tid og lyst. Jeg har aldri lest noen av dem før, så det kan bli gøy. Bare så dere vet hva dere har i vente, her er en oversikt over hva de handler om, sånn jeg husker det:

1. Bok nummer én er på engelsk og har tittelen “Untitled Chaos”. Den handler om en gjeng gutter på et galehus som er det siste som er igjen av verden, som har beveget seg mot kaos grunnet kaosteorien. En ny fyr havner der, helt av seg selv, og de lager middag, ser på dragen på veggen, utforsker huset og sklir rundt i hovedhallen som er full av blå tomatsaus. Boka slutter i et skap. Det er alt jeg husker av en 50.000 ord lang bok.
2. Bok nummer to handler om en gjeng veldig forskjellige mennesker som melder seg på et gameshow. Den er skrevet på norsk, og har tittelen “RRSMQ&D”. Jeg vet ikke hva det betyr. De får ikke vite hva det handler om eller hva som skal skje, de splitter seg i grupper og drar rundt omkring i min kjære fantasiverden. Et par stykker forsvinner og dør, de finner masse sære hint i kornåkere og sånne ting og ender opp med å rote seg bort flere ganger. Så finner de ut hvor de skal, prøver å bli førstemann til en platform med publikum på og finner ut at premien er å få stille et spørsmål til unvierset og få et svar. Siden alle kom fram samtidig, lar de publikum rope spørsmål og håper at et av dem er sterkere enn de andre og blir besvart, men så ender svaret opp med å være ‘42′. Ja, det er alt jeg husker av en 85k ord lang bok jeg skrev selv.
3. Bok nummer tre er på engelsk, har tittelen “On” og er cirka 80k lang. Den handler om en fyr som sitter i vinduskarmen og plutselig bare går vekk fra den lille suburbs-byen han bor i. Også denne boka finner sted i fantasiverdenen min, som jeg har flere kart over og ikke har brukt på alt for lenge. Han møter på et hus eller noe stort, tror jeg, uansett ender han opp med å møte en han eller hun som drar han med seg. De må rømme fra noe, og jeg tror hovedpersonen min blir beskyldt for å ha kidnappa noen. De drar rundt i et rart steampunk-luftskip og løper opp den samme bakken på nordkysten som menneskene fra den forrige boka løper opp. Til slutt ender det hele med en stor parade og en slags revolusjon, men for hva husker jeg ikke. Det er en liten mann der som deler ut en pris, ihvertfall, tror jeg.
4. Bok nummer fire handler om ei jente som besøker kusina si. Det virker som om den har tittelen “The one and only”, og den er 70k lang. Boka er basert på en drøm jeg hadde, hvor noenløp fra en bygning og inn i skogen med fyrverkeri rundt bena. Da jeg våknet bestemte jeg meg for å skrive en bok hvor det skjedde, av en eller annen merkelig grunn. Kusina har en vennegjeng som kriger med en annen gjeng i området. Det er i den samme verdenen som de foregående bøkene, og jeg tror det er i samme by som hovedpersonen fra bok tre kommer fra. Hovedpersonen blir kjent med noen som jeg tror er fra ‘feil’ side av konflikten, de sniker seg rundt i forlatte og mindre forlatte hus i byen, sperrer seg inne i bygningen som ligger rundt stamkafeen og gjør snåle ting på biblioteket, samtidig som en gruppe mennesker som egentlig skulle vært der drar rundt i verden og… Gjør ting jeg ikke husker noe av.
5. Bok nummer fem klarte jeg aldri å skrive slutten på, så den bare… Slutter. Den er 50k lang og på norsk. Den handler om en ateist som dør i min fantasiverden, men så viser det seg at det finnes en himmel. Han roter rundt, finner noen andre mennesker, drar på skogstur og prøver å finne den gamle familien sin. I det gamle huset, eller en versjon som finnes i himmelen, gjør han masse snåle ting og prøver å ta seg av broren. Tror jeg. Noen tittel kan jeg ikke finne, men det første ordet er “Lyst.”
6. Bok nummer seks er den jeg er mest fornøyd med, og den eneste jeg ikke kan la andre lese. Ennå. (Ikke spør hvorfor, det er hemmelig, nemlig.) Boka heter “Tetris” og er den første og så langt eneste boka jeg har skrevet som er over 100k lang. Jeg skrev den over to uker i løpet av sommeren som nettopp var. Den påstår at den handler om en herregård og det som har skjedd der, men egentlig handler den om hovedpersonen og vennene hans som vokser opp. Da jeg hadde skrevet den ferdig gikk det opp for meg at jeg hadde gjort noe litt snålt: 1. Den var skrevet i 1. person, min første sådan og 2. tidslinja tilsier at jeg-personen bare var et år eldre enn meg da jeg skrev den. Min første tanke var denne: “Men Invi da, det er ulogisk, han er for ung til å skrive en bok om seg selv!” Enough said.
7. Den siste boka mi så langt skrev jeg de første fem dagene i november. Den later som om den handler om en person som blir ‘plassert’ på jorda/i en familie av en slags Gud/hacker/ukjent greie, men hele boka består av lange beskrivelser av alle personene som introduseres. Introduksjonene er egentlig en slags noveller. På slutten finner hovedpersonen ut at han blir brukt og forsvinner, sånn at historien ikke kan gå som jeg-personen planla.

Mitt neste bokprosjekt er faktisk planlagt et godt stykke, men jeg kan ikke si noe om det ennå. Snart, derimot…

Filmmanuskript nummer én handler om en fyr som sitter i en skrifteboks i en kirke i min fantasiverden og forteller om ting som har skjedd. Han leter etter bestevenninna si fra da han var liten, og etterhvert blir flere og flere med. De stjeler biler, setter fyr på en bensinstasjon og spiser kake hos en bestemor før en happy ending av noe slag. Manus nummer to handler om en jentegjeng som drar på leirskole og har fest i en gammel bygård av noe slag som tilhører en sur nabo, mens de lurer en av guttene i klassen til å tro at han har gjort noen gravid. Sånn ca.

Da håper jeg at jeg har gitt noen et litt bedre innblikk i ett eller annet, eller noe sånt.

Dette gjør jeg akkurat nå

Ja, den bloggen her mangler ordentlige innlegg, artikler og morsomme ting, men… Vent til fredag, så har jeg tid! Her er det jeg gjør akkurat nå:

1. Ler av mine egne glosekort i fransk. Fransk ord på ene siden, norsk på den andre siden – i tillegg til tegninger som hjelper meg huske hva ordet er på fransk. Eksempel: “Vegg” har en liten murvegg og en note.  Det skal på mystisk vis få meg til å tenke at “oi, vegg på fransk er ‘mur’ og at ordet er hankjønn. (Hint: Pink Floyd.)
2. Pugger til naturfagsprøva i morgen. Hvordan? Jo, vi lager spørsmålkort ala gamle gameshow!
3. Svarer på innlegg i en debattråd om nynorsk. Standpunktet mitt ble plutselig litt rart, siden jeg kom i skade for å prøve å provosere igang en skikkelig debatt. Første forsøk gjorde at alle bestemte seg for å si seg enige, så jeg postet alle hersketeknikkene istedet under påskuddet “sånn at vi kan unngå dem i debatten.” Som ikke eksisterte ennå. Krigshisser, sier du? Neida, jeg liker bare å diskutere… Og rollespill, rollespill er gøy.
4. Prøver å finne et bra videokamera. (Her i huset finner man sin egen julepresang, nemlig. Ihvertfall om man er like kresen som meg.) Jeg vil helst ha et canon eller noe annet som faktisk lager kameraer og ikke vaskemaskiner. Harddisk, bra optisk zoom, HD, høy oppløsning og helst bildestabilisator viser seg å ikke være så veldig lett å finne.
5. Gir meg selv unnskyldninger for å ikke pugge, som å skrive det her.
6. Tenker over hva det er jeg skal poste som dagens kalenderentry. Jeg lover å få en del ferdig i helga, sånn at jeg kan legge dem ut når jeg våkner – halv seks.

Hei, verden, nå skal du reddes!

Verden klager over mange ting. De tingene den virkelig har å klage over, blir nesten aldri hørt. De delene av verden er for langt unna hodet til å ha en stemme, for langt unna de klappende armene eller de trampende bena. Man kan kalle dem verdens milt. Andre deler av verden igjen, ganske sentrale deler, kan ses på som blindtarmen – ingen hører på dem, bare på hodet som skriker at det gjør vondt.

Poenget her er at det verden klager mest over, det som høres best, er dette: ‘Jeg kjeder meg!’ Derfor skal jeg hjelpe alle stemmene som roper “Jeg kjeder meg!” sånn at de kan slutte å kjede seg, og deretter gå og lytte til milten sin:

21 ting man kan gjøre:

1. Starte en blogg eller skrive et blogginnlegg om hva som helst. Her er en ‘random word-generator’ for de som trenger en idé.
2. Lage og spise mat. Mange gjør det litt for ofte når de kjeder seg, men man må jo ikke spise noe usunt – Hva med å bruke litt tid på å finne et bedre alternativ til det man egentlig hadde planer om å spise?
3. Danse. Fin måte å bruke tid, få utløp for litt energi og le av seg selv på. De som danser mye, burde prøve en stilart de ikke er vant til i det hele tatt.
4. Skru på første og beste barnekanal og skrive en anmeldelse av det første programmet du får sett hele av. Jo mer programmet er rettet mot veldig unge barn, jo bedre. Utrolig morsomt å gjøre, og enda morsommere for andre å lese – bare forestill dere en typisk Dagbladet-analyse av Teletubbies.
5. Rydde. Rydding i seg selv er ofte kjipt, men ikke om man finner på noe gøy med det. Jeg, for eksempel, sorterer klærne mine etter farger og setter opp bøkene i bokhylla etter første bokstav i hovedpersonens navn.
6. Stalke gamle venner og fiender. Google er en fin ting, det samme er de sosiale nettverkene når det gjelder å finne folk. Finn igjen noen du ikke klarer å slutte å tenke på, eller finn en gammel plage og le av hvor patetiske de har blitt. (Innrøm det, begge deler frister.)
7. Lag en kalender. Hvorfor skal adventskalendere absolutt bare være før jul? Det er jo massevis av andre ting man kan glede seg til, og alt blir så mye bedre om man forbinder noe positivt med det. Lag en pakkekalender som teller ned til en filmpremiere, eller en kalender med en ‘connect the dots’-oppgave fra fra internett med like mange prikker som det er dager til bursdagen din.
8. Skriv en utrolig lang, detaljert liste om ett eller annet. Fire ganger har jeg skrevet ‘100 ting jeg elsker’, hva med å prøve noe som f. eks. ‘50 ting ingen eller veldig få mennesker vet om meg’?
9. Kjøp fancy penner og papir og skriv din egen grunnlov! Heng den opp på veggen, og selg kopier om den blir skikkelig kul.
10. Se på en film som av en eller annen grunn faktisk er gratis. Mange av disse har morsommere bakgrunner enn de som er gratis, men på et ulovlig grunnlag. Jeg foreslår Zeitgeist I og II (Laget for å informere), en film av Ed Wood som f. eks. Glen or Glenda eller Plan 9 From Outer Space (Filmene konkurrerer om å være anerkjent som ‘verdens verste’, så selvføgelig er de store kultklassikere) eller Boy Who Never Slept (Laget med et budsjett på $200). Kan være en idé å skrive analyser av disse filmene også…
11. Hør på de sangene du ikke vil innrømme at du liker. Du kan påstå at du bare hører på indie prog-punk og steamgrunge-ballader så mye du bare gidder, men jeg vet at du ikke trykker på [X] med én gang…
12. Snakk med deg selv. Dette er et spesielt godt råd til de som føler at tiden går så alt for fort uten at de får utretta noa om de er alene; oppfattelsen vår av tid avhenger mye av om vi selv eller noen i nærheten snakker eller ei. Dessuten kan man risikere å bli bedre kjent med seg selv eller finne en samtalepartner som er enig. (Eller uenig.)
13. Sjekk om du har noen skjulte talenter. Tegn, mal, strikk, snekre ett eller annet, lag dessert, syng, ri på  kua til naboen, skriv en roman, lag en film, prøv deg på pixel art, plukk fra hverandre en elektrisk gjenstand… Lag en liste over ting du har gjort som du ikke vanligvis gjør, hvor bra det gikk og om du har planer om å gjøre det igjen. (Nei, ‘kua til naboen’ betyr ikke kona hans. Bilen, derimot…)
14. Gå ut. Om du bor i en by, sett deg på bussen til et sted du ikke har vært, ikke er så ofte eller bare har hørt fæle ting om og sett deg ned der en stund. Se på menneskene, tegn, skriv eller hjelp et tilfeldig menneske for å få kontakt. Om du bor et sted som er litt vel langt fra en by, gå en tur, hils på menneskene som går tur med hunder og barn og ta med et kamera for å ta bilder av pene ting, snåle ting og deg selv.
15. Bli kjent med et nytt menneske. Kommenter på en tilfeldig blogg, sett deg ned ved siden av noen på bussen, snik deg inn i en IRC-kanal om noe du ikke har peiling på, legg til tilfeldige addresser på MSN, dra på en lokal kulturell ting og snakk med folk der.
16. Spill spill. Ikke nødvendigvis hjernedøde ting fra 1001spill.no, men for eksempel Interactive Fiction (Anbefaler Suveh Nux, Violet og alt Adam Cadre har laget.), MMORPGs (Ikke nødvendigvis WoW. Prøv noe raskere, gratis og sosialt, som for eksempel MapleStory på en jukseserver) eller sett deg ned og spill igjennom MOTAS (Mystery of Time and Space, en ‘point and click’-legende).
17. Se på det som pleide å være yndlingsfilmen din for noen år siden, hør på musikken du likte da, les igjennom gamle tekster og skoleoppgaver og dykk ned i gamle chattelogger. Ta på deg klærne du ikke har kastet, og snakk med mennesker du ikke har sett på en god stund.
18. Sett deg et Stort, Skummelt, Snålt mål og sett i gang med å jobbe mot det. Om du allerede har et, er det sikkert ett eller annet du skulle ha gjort.
19. Let etter en/et sang, film, bilde, maleri, bok eller hvasomhelst i en sjanger/stilart du ikke liker.
20. Les en gammel bok. Massevis av fine, gamle bøker ligger ute gratis – som foreksempel alle greiene til Oscar Wilde, men også mer ukjende godbiter som for eksempel en ukjent jentes dagbok og bøker skrevet om slaveriet i USA, av slavene selv.
21. Gi noen ros. De blir glade, de blir glade i deg og de fortsetter å gjøre hva det nå enn var du roste dem for. Kanskje hadde ikke Hitler bestemt seg for å drepe masse jøder i stedet om noen bare hadde sagt til ham at han var bra nok som kunstmaler. Kanskje hadde verden hatt flere flotte artister og kunstnere om de ikke sluttet fordi de ikke fikk oppmuntring nok.

Jeg ender sikkert opp med å utvide den lista her, men jeg tenkte at jeg skulle stoppe nå – Word count-en ligger på 1209 ord.

Egentlig skal det godt gjøres å klare å kjede seg. Jeg har ihvertfall aldri lært hvordan.