Et par innrømmelser klokka fire om morgenen

• Jeg savner deg. Lurer du på om det er deg jeg snakker om? Om du savner meg savner sikkert jeg deg også, sånne ting funker ofte begge veier.
• En del av meg sier at jeg burde ha vært litt mer hypokonder. Om de oppdager at det faktisk er noe potensielt livstruende galt med meg på MR/ultralyd/blodprøver, har det pågått så lenge at jeg er så godt som død nå.
• Nei, det brevet ble aldri sendt.
• Ja, jeg var kanskje en smule skuffet på et par omrpder, men egentlig mest overrasket på de fleste andre. Positivt overrasket, tror jeg.
• Du trenger ikke spørre noen om å spørre noen om å spørre noen som å finne ut av noe. Du har nok rett.
• Ja da, jeg tenker på deg også. Jeg tenker på andre mennesker uligens unaturlig ofte, det er så alt for lett å minne meg på noe sånn jeg er nå.
• Han har vært i tankene mine hver dag siden han døde. Det blir 765 dager med tanker.
• Målet mitt er å bli for gammel for ‘forver 27 club’.
• I går brukte jeg nesten 300,- på fullstendig poengløse ting på nettet. For meg er det mye å bruke på sånt.
• Jeg ser på Eurovision Song Contest frivillig. Hvert år har vi en online commentary-greie. Det er GØY. Spør meg om å få bli med om du vil, så skal jeg se om vi har plass.
• Øverst på ønskelista mi står et sted å dra til.
• Nei, jeg har ikke peiling på hva jeg skal “bli”, og av diverse merkelige grunner bryr det meg ikke. Jeg tror det er overmot det heter.
• Jeg. Har. Ikke. Peiling.
• Jeg har på meg gamle armybukser som er for trange i livet når jeg sitter, ulltrøye og en gul skjorte fra H&M jeg har lukket igjen med sikkerhetsnåler, fordi alt fra det stedet har obligatorisk utringning til navlen.
• Ja, det finnes ting jeg ikke sier til så mange. Det er mest for å beskytte dem, men også fordi jeg ikke helt har lyst til å se disse tingene i hvitøyet. De pleier å oppholde seg i utkanten av synsfeltet.
• Akkura nå hører jeg på Madrugada. Our Time Won’t Live That Long. Det gjorde den ikke. Hvorfor hørte vi aldri på Madrugada?
• Når jeg skriver “du” er det som oftest addressert til en eller annen person jeg forestiller meg lese akkurat den setningen.
• Jeg håper at vi kan bli bedre kjent. En del av meg jobber for det, den andre forteller meg at det er umenneskelig av meg å drasse flere mennesker inn i livet mitt akkurat nå.
• Unnskyld. Der, jeg sa det. Du skylder meg en tilbake.